Kreftpasienter skal behandles ulikt

Siden kreft ikke er én sykdom, må persontilpasset behandling være løsningen.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 08.10.15 08:00 Oppdatert: 08.10.15 15:55

Kreftceller kan ha helt ulike egenskaper, også innad i
én kreftsvulst. Også vevet som omgir en kreftsvulst,
påvirker den – på godt og vondt.
Translasjonell kreftforskningsgruppe ved UiT
ser på hvordan man kan bruke denne kunnskapen
til å tilpasse behandlingen til hver enkelt kreftpasient.
Foto: www.colourbox.com

Det mener Erna-Elise Paulsen, lege og doktorgradsstudent ved Det helsevitenskapelige fakultet.

– Kreftceller kan ha helt ulike egenskaper, også innad i én kreftsvulst. Til og med vevet som omgir en kreftsvulst, påvirker den – på godt og vondt, skriver hun i Helsefaks blogg.

Forskningsgruppa hennes ser på hvordan man kan skille kreftpasientene fra hverandre. Målet er å gi hver enkelt en spesialtilpasset kreftbehandling.

Skille pasientene fra hverandre

– Vi trenger å plukke ut de som kan få et bedre og/eller lengre liv etter en tøff, langvarig og kostbar behandling. Vi må også unngå å bruke av pasientens dyrebare tid, og samfunnets penger, på plagsom behandling som ikke vil gi nytte.  Nye, mer «treffsikre» medikamenter, kan gi bedre effekt og mindre bivirkninger. Men bare hvis de brukes på de riktige pasientene.

Immuncellene våre er avgjørende

Hun forteller at immunforsvaret vårt, altså våre immunceller, er avgjørende for hvordan kroppen reagerer på kreftsvulsten.

– Det mange ikke vet, er at immunforsvaret også bekjemper unormale celler som kunne blitt til kreftsvulster – hver dag! Noen immunceller er drepeceller. De kan ved første møte sprenge de unormale cellene. Andre immunceller er hjelpeceller. De gjenkjenner fienden og gir signal til drepecellene om å få jobben gjort, skriver hun.

Celler med hukommelse

Noen av disse hvite blodcellene blir til «hukommelsesceller», med ammunisjon rettet mot kreftceller. Disse sirkulerer i blodbanen, eller bor i f.eks. lymfeknuter, hud og tarm, klare til å sette i gang en kjapp respons hvis fienden på ny skulle prøve seg.

­– Vår forskningsgruppe har funnet ut at det som kjennetegner pasienter med god prognose, uansett stadium, er de med opphopning av drepe- og hukommelsesceller i og omkring kreftsvulsten.

Det betyr at mange pasienter med opphopning av slike immunceller overlever lenger enn de som har liknende kreftsvulster, men uten opphopning av immunceller.

Les hele blogginnlegget hennes her

Kjønnshormon påvirker kreftsvulsten

Nyere forskning, også den fra Paulsens kreftforskningsgruppe, viser at kjønnshormoner kan spille en viktig rolle i utviklingen av lungekreft.

– Vårt forskningsmateriale består av 335 lungekreftpasienter som fikk operert ut sine kreftsvulster ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset i Bodø i tidsrommet 1990-2004. Vi ønsket å undersøke forekomsten av det kvinnelige kjønnshormonet progesteron i kreftsvulstene og utforske hvorvidt vi kunne observere en sammenheng mellom forekomsten av hormonet og overlevelse i pasientgruppen, forteller Kaja Skjefstad.

Kjønnshormon påvirker kreftsvulsten

Undersøkelser viste at kvinnelige pasienter som hadde kreftsvulster med høye nivåer av progesteronreseptor, proteinet som binder og aktiveres av hormonet progesteron, hadde dårligere overlevelse enn kvinner som hadde lavt progesteronreseptornivå i sine kreftsvulster.

– Videre viste våre analyser at hos pasienter der støttevevet rundt kreftsvulsten inneholdt progesteronreseptorer, observerte vi en økt overlevelse, forteller Skjefstad i sitt blogginnlegg.

Håpet er at hormonbehandling av lungekreft kan innføres på lik linje med behandlingen av brystkreft, som har ført til en markant økning i overlevelse blant brystkreftrammede kvinner.

Les også: Livsstil forklarer kreftforskjeller

Les også: Dreper kreftceller hos mus

Les også: Hormonspiral fjernet begynnende livmorkreft

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 08.10.15 08:00 Oppdatert: 08.10.15 15:55
Vi anbefaler