Satser på marin forskning


Regjeringen foreslår å gi 170 millioner kroner mer til marin forskning og infrastruktur. For UiT betyr det blant annet flere stillinger innen maritime fag.

Elisabeth Aspaker presenterte statsbudsjettet for 2016 på Teknologibygget ved UiT. Alle foto: Tommy Hansen

Elisabeth Aspaker presenterte statsbudsjettet for 2016 på Teknologibygget ved UiT.

Alle foto: Tommy Hansen

– Det går trått i oljenæringa, men det går så det suser i marin sektor. Det er anslått at vi skal kunne seksdoble verdien av marin sektor de neste 35 årene. Vi må satse tungt på forskning, kunnskap og innovasjon for å kunne utløse det store potensialet som ligger på dette området, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H).

Hun hadde valgt Teknologibygget ved UiT som arena da hun i dag presenterte statsbudsjettet for 2016. Med seg hadde hun blant andre stortingspolitiker og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Kent Gudmundsen (H).

Kent Gudmundsen mener kunnskapsbudsjettet er en klar vinner i statsbudsjettet for 2016.

Kent Gudmundsen mener kunnskapsbudsjettet er en klar vinner i statsbudsjettet for 2016.

– Det er ingen tilfeldighet at vi er her i dag. Ingeniører vil utgjøre en viktig komponent i Nord-Norges og Norges satsing på de mange mulighetene som kommer i kjølvannet av omstillinga, sier Gudmundsen.

Omstilling i økonomien
For med utfordringene norsk økonomi nå står overfor, må man finne nye strategier for framtida.

– Nedgangen i etterspørselen fra oljenæringa er en varig strukturell endring. Fallet i oljeprisen har synliggjort hvor sårbart Norge er, og desto viktigere er det å tenke på hvordan vi på både kort og lang sikt kan bidra til at Norge og velferden trygges også i framtida, sier Aspaker.

For å møte denne omstillingen i norsk økonomi, foreslår regjeringen å styrke innovasjon, forskning i næringsliv og gründerskap, med 634 millioner kroner i 2016.

– Vi har en økonomi som går fra særstilling til omstilling, og vi må gripe de mulighetene som disse endringene gir oss, men da må vi fornye oss, og vi trenger flere innovative bedrifter, sier Aspaker. 

Masterplan for marin forskning
Aspaker mener det er nødvendig å satse på forskning og utvikling for å kunne ta ut potensialet som ligger i marine næringer. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til marin forskning og infrastruktur med 170 millioner kroner.

– Satsinga skal følge opp Masterplan for marin forskning, som ble lagt fram her i Tromsø 1. september. 22 millioner kroner skal brukes til å styrke havbruksforskningen for å bedre kunnskapsgrunnlaget og sikre oppfølging av stortingsmeldinga, men vi skal også styrke forskningen rettet mot sjømatindustri og teknologi, og mot utvikling av nye, marine næringer, sier Aspaker.

Deler av den økte bevilgningen skal også brukes til vedlikehold av forskningsfartøy.

Flere stillinger til UiT
For UiT sin del, betyr neste års budsjett at UiT får til sammen 5,1 million kroner til ni nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske (MNT) fag, tre rekrutteringsstillinger i maritime fag og en rekrutteringsstilling i sykepleieutdanning. 

Regjeringen foreslår også å bevilge:

* 20 millioner kroner knyttet til utstyr og inventar i forbindelse med nye MH2
* 1,5 millioner kroner til fem nye studieplasser i psykologi og 10 nye studieplasser i medisin
* 4,6 millioner kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.
* 3,8 millioner kroner for å videreføre de nye rekrutteringsstillingene som kom i 2015-budsjettet 



– Dette vil være med på å gi landsdelen sårt tiltrengt kompetanse inn i fremtida, som er utrolig viktig, sier Kent Gudmundsen.

Sterke fagmiljøer
Rektor ved UiT, Anne Husebekk, er fornøyd med statsbudsjettet.

– Vi er fornøyd med at regjeringen bruker kunnskapssektoren for å omstille Norge, noe jeg tror er klokt, sier Husebekk.

Les også: Statsbudsjettet 2016: Tall for UiT

Kent Gudmundsen, Elisabeth Aspaker og Anne Husebekk i et fantastisk tromsøvær.

Kent Gudmundsen, Elisabeth Aspaker og Anne Husebekk i et fantastisk tromsøvær.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til EUs forskningsprogram Horisont 2020 med 135 millioner kroner.

– Det er viktig for et universitet som UiT, som har mange sterke forskningsmiljøer og har greid å konkurrere i forhold til EUs forskningsprogram. UiT er et av Norges fremste universitet på det området, sier Gudmundsen.

– UiT har sterke fagmiljøer, er i front i lærerutdanningen og har markert seg internasjonalt. Dette statsbudsjettet forsterker de positive trekkene, legger han til.

Globale utfordringer
– Jeg har en ambisjon om at vi fra norsk side skal greie å hente ut enda flere midler internasjonalt i et spleiselag, på et område som er i ferd med å få mer oppmerksomhet. Det er ikke bare i Norge vi snakker om blå vekst og vekst i marin sektor. Det er i ferd med å bli en global utfordring, fordi vi vet at det er havet som i fremtida er den største reserveåkeren når det gjelder å skaffe mat til en befolkning som øker, sier Aspaker.

Regjeringen mener også at næringen selv må bidra i spleiselaget og har derfor økt forskningsavgiften i fiskeri- og havbruksnæringen på neste års budsjett.

– På den måten vil fisken som landes også bidra mer inn i fellesskapet og inn til ressursforskning. Fiskerne ønsker seg også bedre data og sikrere anslag når vi skal fastsette de årlige kvotene, og med dette budsjettforslaget blir de mer med på dette spleiselaget, sier Aspaker.  

Næringsrettet forskning
Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag for neste år er på 12,5 milliarder kroner. Noe av det som foreslås er å:

* øke bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd med rundt 200 millioner kroner
* styrke forskningsrådets største program for næringslivet, BIA (brukerstyrt innovasjonsarena), med 100 millioner kroner
* gi 10 millioner kroner mer til forskning på muliggjørende teknologier som IKT, bioteknologi og nanoteknologi
* styrke miljøteknologiordningen med 134,5 millioner kroner.

På Twitter   #norgesarktiske