Skal bli verdensledende i Arktis


Professor Paul Wassmann og hans forskerkolleger ved Institutt for arktisk og marin biologi får støtte for å bli verdens beste på den marginale issonen.

Jørgen Berge (t.v.) og Paul Wassmann forsker på den marginale issonen. Her fra årets Outreach-tokt på Svalbard. Alle foto: Karine Nigar Aarskog

Jørgen Berge (t.v.) og Paul Wassmann forsker på den marginale issonen. Her fra årets Outreach-tokt på Svalbard.

Alle foto: Karine Nigar Aarskog

– Vi må sørge for at vi snarest gjør store fremskritt og at vi styrker fremdriften, vi skal være internasjonale premissleverandører, og forskningen vår skal være ledende for hva andre kan og bør gjøre, sier professor i biologi ved UiT, Paul Wassmann.

Han er prosjektleder for forskergruppa som nylig fikk 5,6 millioner kroner fra regjeringen for å bli verdensledende innen forskning på arktisk økologi, og spesielt den marginale issonen.

– Ikke noe annet sted på kloden er de globale klimaendringene sterkere enn i den marginale issonen. Derfor arbeider vi der forandringene er størst. Den marginale issone er også vår nærmeste nabo. Ingen har kortere vei til denne enn oss forskere i nordområdene, sier Wassmann.

Les alt om årets Outreach-tokt på Svalbard her!

Pengene bevilges over årets statsbudsjett, og på landsbasis har regjeringen i år gitt 70 millioner kroner til dette arbeidet.

Steinar Nilsen er seniorrådgiver ved UiT.

Steinar Paulsen er seniorrådgiver ved UiT.

– Det har vært økt fokus på å skape flere verdensledende forskningsmiljøer, etter at to forskere ved NTNU i fjor fikk Nobelprisen i medisin, som de første norske. Dette viser at det er mulig å bli verdensledende i Norge, med sterkt fokus og langsiktig satsing, sier seniorrådgiver ved UiT, Steinar Paulsen.

Store forventninger
Han har ledet prosessen med å lyse ut konkurransen, sette sammen et internasjonalt panel som skulle vurdere søknadene, og offentliggjøre vinnerne.

– Det kom inn fem søknader, og de som vant var en soleklar vinner, forteller Paulsen.

Panelet leverte en liste med søkerne i rangert rekkefølge til rektor Anne Husebekk, som tok den endelige beslutningen om hvem som skulle få støtte.

”The group of Wassmann is a clear number one candidate”, står det i begrunnelsen. Husebekk landet på samme avgjørelse.

– Jeg gratulerer miljøet som vant, og er veldig stolt og glad på Paul Wassmanns vegne, sier Husebekk.

I begrunnelsen trekker juryen fram at forskerne kan vise til gode forskningsresultater og at de allerede hevder seg i verdenstoppen. Juryen mener at UiT bør satse på forskning på den marginale issonen, fordi man står overfor store globale utfordringer knyttet til Polhavet. Også i forhold til menneskelig aktivitet, som utvinning av olje og gass, skipstrafikk, fiske og turisme. 

Rektor Anne Husebekk på Svalbard. Foto: Asbjørn Bartnes

Rektor Anne Husebekk på Svalbard.

Foto: Asbjørn Bartnes

– Jeg har store forventninger til resultater. Her er det ambisjoner om et verdensledende miljø, og med dette følger UiT opp regjeringens ambisjoner om at norske universitet skal være verdensledende på noen områder, sier Husebekk.

Trenger forutsigbarhet
Paul Wassmann har i en årrekke jobbet målrettet for å sette sammen en forskergruppe med bred kompetanse innenfor arktisk marinøkologi. Nå kan han styrke staben med ytterligere én professorstilling og ha et enda større fokus på den marginale issonen.

– Da vi skrev søknaden, analyserte vi hva vi er gode på og hva vi har vært svake på. Vi fant ut at vi trenger mer kompetanse på isalger og issamfunn for å kunne bli mer balansert og ha et enda mer grunnleggende begrep om det marine, økologiske klima i Arktis, sier Wassmann.

Forskergruppa er sikret støtte de fire neste årene.

– Vi er blitt lovet videre støtte fra regjeringen til neste år. I tillegg vil Tromsø forskningsstiftelse garantere støtte det tredje og fjerde året, forteller sekretær i stiftelsen, Aase Tveito.

Hun begrunner det med at det forutsigbarhet er nødvendig i slikt arbeid, og at tidshorisonten må være lengre enn ett år.

Internasjonalt samarbeid
Forskerne studerer blant annet hva klimaendringene gjør med den marginale issonen og hva som kan bli konsekvensene. Her dannes grunnlaget for liv i Polhavet på grunn av produksjonen av alger og plankton, som er næring for arter høyere opp i næringskjeden.

– Veldig mye er knyttet til isen. Den gir premissene for det som skjer i resten av Polhavet, sier Wassmann.

Se video fra årets Outreach-tokt på Svalbard da deltakerne kom til iskanten: 

Forskerne i gruppa Arktisk marin systemøkologi, som Wassmanns forskerkolleger er en del av, har kompetanse innenfor et vidt spenn av organismer, fra bakterier og plankton til bunndyr, fisk og fugler. De har også etablert et stort internasjonalt nettverk, de tilbyr forskningsbasert utdanning, er gode på formidling og har en uttalt strategi om å samarbeide med forskere i andre arktiske land. Nå får de også en isbiota-ekspert med på laget.

Forskningsskipet "Helmer Hanssen" er viktig for forskningen i Arktis. Her fortøyd i iskanten.

Forskningsskipet "Helmer Hanssen" er viktig for forskningen i Arktis. Her fortøyd i iskanten.

Wassmann mener forskergruppa har gode forutsetninger for å bli virkelig  verdensledende.

– Vi har et betydelig og ennå ikke fullt utnyttet potensial, fantastisk beliggenhet og forskningsskipet ”Helmer Hanssen” som fungerer bra, mens vi venter på forskningsskipet ”Kronprins Haakon” med større isklasse, som bringer oss inn i Polhavet. Vi har også et godt samarbeid med blant andre Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet, sier han.

Gruppas forskningsprofil er også forankret i flere av satsingsområdene til UiT og reflekterer UiTs ønske om å bidra til økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord.

Styrker miljøet hjemme
Biologiprofessor Jørgen Berge er medlem av forskningsgruppa til Wassmann og har forsket i Polhavet i mange år. Han forteller at gruppa har hatt store prosjekter de siste årene i programmer med høy konkurranse.

Jørgen Berge (t.h.) holder foredrag om livet under isen for deltakere på årets Outreach-tokt.

Jørgen Berge (t.h.) holder foredrag om livet under isen for deltakere på årets Outreach-tokt.

– Aldersfordelingen gir både nåværende høy internasjonal anerkjennelse og mulighet for langsiktig planlegging, sier Berge.

I forskningsmiljøene har det tidligere vært tradisjon for å sende folk ut for å lage koblinger til andre internasjonale miljøer. Nå er målet å knytte til seg internasjonalt anerkjente personer.

– I denne prosessen har vi i identifisert miljøer hos oss med et stort potensial til å etablere seg i verdenstoppen. Nå får vi en professor utenfra, til en ny, fast fulltidsstilling, sier Berge.

Berge er glad for støtten og sier at den åpner for mange muligheter.

– Nå blir vi fem fast ansatte professorer som jobber med is og den marginale issonen, og vi får veldig komplementerende kompetanse, som gjør oss slagkraftige, sier Berge.

Han forteller at neste skritt nå er å søke Norges forskningsråd om å bli et såkalt Senter for fremragende forskning (SFF).

– Å få etablert et SFF har vært et langsiktig mål i lang tid, noe vi beskrev i søknaden. Denne bevilgningen gir oss momentet og kompetansen som skal til for å lykkes, sier Berge.

Edel Elvevoll deltok også på årets Outreach-tokt.

Edel Elvevoll deltok også på årets Outreach-tokt.

Trenger ny energi
Sammen med Wassmann og Berge utgjør de to professorene Marit Reigstad og Bodil Bluhm kjernen i forskningsgruppa. Midlene de får vil utløse flere stipendiater og feltarbeid, i tillegg til professoren som skal ansettes.

Reigstad leder også det store, nasjonale forskningsinitiativet Arven etter Nansen. Målet er å få til et forskningssamarbeid mellom åtte statlige institusjoner med en total ramme på 800 millioner kroner over seks år, ledet av UiT.

– Hvis regjeringen går inn for dette initiativet, vil vår forskningsgruppe spille en viktig og ledende rolle også der, sier Wassmann.

Dekan ved BFE-fakultetet, Edel Elvevoll, er stolt av forskerne sine.

– Dette er viktig forskning, som vi er sterke på. Men hittil har det vært gjort for lite forskning på den marginale issonen, og vi trenger å få et bedre bilde av hva den egentlig betyr for produksjonen i havet, sier Elvevoll.

Hun mener bevilgningen vil bedre posisjonen til forskningsgruppa.

– Selv om man er i forskningsfronten, er det vanskelig å holde seg der over tid. Man trenger ny energi, nye mennesker og nye spørsmål som skal bearbeides. Vi har i utgangspunktet stramme økonomiske rammer, så det er veldig avgjørende å kunne knytte til seg nye folk, sier Elvevoll. 

Medlemmene i panelet:
Prof. Asgeir J. Sørensen, NTNU
Prof. Maribeth Murray, Universitetet i Calgary, Canada
Prof. Pia Letto-Vanamo, Universitetet i Helsinki, Finland
Prof. Dan I. Andersson, Universitetet i Uppsala, Sverige
Dr. Yannick Scwab, EMBL, Tyskland

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content