– Barn har dårligere rettssikkerhet enn voksne
 |
| - Barn har dårligere rettssikkerhet enn voksne, mener Randi Sigurdsen. Foto: Colourbox |
Tittelen på den nygutgitte boka er Tvangsplassering av barn med utfordrende adferd. Boka bygger på Sigurdsens PhD- avhandling, der hun sammenlignet de tre forskjellige nasjonale lovverkene som alle omhandler adgangen til å tvangsplassere barn på institusjon. I boka argumenterer Sigurdsen for at lovverket må endres for å bedre rettssikkerheten til norske barn.
Tre ulike lover
Det fins altså tre forskjellige lover som omhandler barn og tvangsplassering: For barn med alvorlige atferdsproblemer gjelder barnevernloven. For barn med psykiske lidelser gjelder lov om psykisk helsevern. Og for barn med psykisk utviklingshemming gjelder helse- og omsorgsloven.
Sigurdsen forteller at lovverkene er ulikt bygd opp med hensyn til vilkår for plassering, deriblant betydningen av at barnet motsetter seg og hvilken saksbehandling som skal finne sted før plasseringen kan gjennomføres.
– I noen lover tas det mer hensyn til foreldrenes ønsker enn barnets, mener Sigurdsen.
– Utgangspunktet for studiet var at jeg undret meg over hvorfor regelverkene er så ulikt utformet og hvordan det påvirker barns rettigheter. Og hva gjør man når barn har en tilstand som kan omfattes av flere regelverk, ja, til og med alle tre? spør doktoren i rettsvitenskap.
Mangel på likebehandling
 |
| Randi Sigurdsen, doktor i rettsvitenskap ved UiT, mener lovverket for tvangsplassering av barn må endres. Foto: Trude Haugseth Moe |
– Det er ikke alltid gitt hvilket av de tre lovverkene som skal benyttes. Karakteriseringen av barn med utfordrende adferd er veldig «skjønnsomt», mener Sigurdsen.
Hun forklarer at det derfor kan være litt tilfeldig hvordan lovgivning barna havner under, alt ettersom hvilken etat foreldrene først kontakter.
– For barnet betyr det mye barnet hvilket regelverk som blir valgt. Ulikhetene i regelverket fører til en mangel på likebehandling og ivaretakelse av rettssikkerheten til barn, fordi de rettslige ulikhetene ikke lar seg forklare i faktiske ulikheter i barnas situasjon, sier doktoren.
Ønsker én felles lovgivning
– Barn har derfor dårligere rettssikkerhet enn hva voksne har, slår Sigurdsen fast.
Hun ønsker å bevisstgjøre de lovgivende myndighetene, slik at man kan sette i gang en prosess for å endre regelverket.
– Min påstand er at det er behov for en felles lovgivning innen bruk av tvangsplassering av barn, og dette bør lovgiver vurdere. Da unngår man tilfeldige forskjeller og at barn blir skjøvet mellom regelverk, sier Sigurdsen.
Barn i runddans i systemet
Hun gir et eksempel med at hvis et barn skal behandles for psykiske problemer, så kan helsevesenet mene at det først må bli rusfritt. Rusproblemer havner under barnevernsloven. Mens de som jobber med rusproblematikk, kan mene at barnet må behandles for psykisk sykdom for å klare å bli rusfritt. Da havner det under loven om psykisk helsevern. Og slik blir barnet sendt ut i en runddans i systemet.
Bryter med FNs barnekonvensjon
Sigurdsen har også vurdert det norske lovverket opp mot FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Konklusjonen var at det norske lovverket i hovedsak er i samsvar med menneskerettighetene.
Sigurdsen mener imidlertid ikke at vi skal slå oss til ro med det, når det finnes forskjeller i norsk lovgivning som ikke lar seg forklare ut fra ulikheter i barnas situasjon eller behov.
– Og når det gjelder for eksempel lengden på institusjonsopphold, så bryter deler av det norske lovverket med FNs barnekonvensjon, forteller Sigurdsen.
Fikk mange henvendelser
Etter det fikk Sigurdsen mange henvendelser fra fylkesmenn og utdanningsinstitusjoner om avhandlingen, og gikk til slutt tom for utgaver. Da tok hun kontakt med forlag, og nå er det altså blitt bok. Boka er oppdatert i forhold til senere lovendringer, deriblant grunnlovens nye bestemmelser om barns rettigheter.Avhandlingen til Sigurdsen innen samme tema ble forsvart for graden PhD i rettsvitenskap for to år siden.
Det har vært et mål å gjøre stoffet tilgjengelig for mange.
– Det som opptar meg er å kunne bidra til å hjelpe barn som er i berøring med regelverkene. For å oppnå det er det viktig at de som skal anvende regelverkene forstår innholdet og kompleksiteten i disse, avslutter doktoren i rettsvitenskap.
Viktig og krevende tema
Dekan og professor ved Det juridiske fakultetet, Trude Haugli, jobber også med barnerett. Hun var veileder da Sigurdsen arbeidet med PhD-graden og mener det er ei viktig bok som gis ut:
– Randi Sigurdsen setter et viktig og krevende tema på dagsorden. Hun skriver om barn i svært sårbare situasjoner. Felles for barna er at de på ulike vis har en atferd som er utfordrende, og at de på grunn av atferden blir møtt med frihetsberøvelse i form av tvangsplassering, sier professoren. Hun fortsetter:
– Sigurdsen forsøker å finne hva som kan forklare den manglende harmonien mellom regelverkene og den relativt store forskjellen når det gjelder rettssikkerheten for de ulike barnegruppene. Hun ser på hvilke verdimessige spenninger tvang mot barn reiser, og hvordan samtykke fra foreldre medfører at inngrep som barnets selv motsetter seg, ifølge lovverket regnes som frivillige inngrep, sier Haugli.
