Hamsun led av inntrykksømhet

31.08.15 Stig Brøndbo

Knut Hamsun framsnakket mindfulness, var opptatt av egen inntrykksømhet og var en pioner med sin pasientfortelling På gjengrodde stier.

Knut Hamsun lot mange av sine romanskikkelser få personlighetstrekk som han delte med dem, inkludert helseutfordringer. En av utfordringene var inntrykksømhet. Foto: Anders Beer Wilse

– Det er flere paralleller mellom Knut Hamsun sitt forfatterskap og dagens pasientblogger, sier Linda Nesby, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for kultur og litteratur, UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på pasientfortellinger i litteraturen og mener Knut Hamsuns forfatterskap inneholder mye av det pasientbloggene handler om i dag:

  • Kritikk av sykehus
  • Kritikk av leger
  • Ironisering over behandlingstilbud
  • Forslag til alternativ behandling
  • En fortellermåte som omtaler helseerfaringer som en reise
  • Et innhold som har en testamentarisk funksjon

 

Dypt kritisk

– Hamsun var ikke redd for å kritisere datidens populære helsereiser og var svært kritisk til behandling han selv ble utsatt for, sier professor Henning Wærp. Foto: Stig Brøndbo

– Flere av karakterene til Knut Hamsun strevde med helsen, og det er mange paralleller mellom Hamsun sitt eget liv og det han skrev om i sine romaner. Han var heller ikke redd for å mene noe om det som den gang var populære behandlingstilbud, sier Henning Wærp, professor i nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for kultur og litteratur, UiT.

I romanen Siste kapittel (1923) ironiserer Hamsun voldsomt over dyre og populære helsereiser til sanatorium.

– Hamsun var dypt kritisk både til innholdet i «behandlingen» og til kosten pasientene ble tilbudt, og mente at om du ikke var syk da du kom til sanatoriet, så ble du det mens du var der, sier Wærp.

 

Aktiv interesse

Hamsuns resept for et bedre liv, og hans motsvar til helsehysteriet ved sanatoriene, var nærhet til norsk natur, norsk bondekost, turer i skog og mark og mer tilstedeværelse i eget liv. I romanen/selvbiografien På gjengrodde siter (1949) skriver Hamsun om sin varhet for alt rundt ham, og beskrev dette som inntrykksømhet. I et intervju med NRK fra 1941 snakker han om sin evne til å se inn i seg selv: Jeg opererer bare med den inntrykksømhet som - jeg muligens kan være født med – støttet av en smule evne til å skue innover, skue langt.

Ordet finnes ikke i ordbøker, men Henning Wærp mener begrepet tegner en aktiv interesse for omverdenen.

 

Mindfulness

Førsteamanuensis Linda Nesby mener Knut Hamsuns siste bok, På gjengrodde stier (1949), er en pasientfortelling som har flere likheter med dagens pasientblogger. Foto: Stig Brøndbo

 – Hamsun mente selv at han hadde mer inntrykksømhet enn andre og tok til orde for det vi i dag ofte omtaler som mindfulness, det å være tilstede i nuet. Han var også tidlig ute også med å søke hjelp når han forstod at han trengte det. Lenge før samtaleterapi var vanlig, oppsøkte han en psykiater på 20-tallet for å få bukt med sin voldsomme sjalusi, sier Linda Nesby. Litteraturforskeren deltar fredag 4. september med foredraget «Betydningen av helse og sunnhet i Hamsuns På gjengrodde stier» (1949) på den sjette internasjonale Hamsun-konferansen ved UiT Norges arktiske universitet.

 

21 x 20.min

Også flere andre av konferansens forskere skal presentere forskning om Hamsun og helse. Til sammen blir det 21 foredrag på 20. minutter. Foredragsholderne kommer fra Russland, Kina, Georgia, USA, Tyskland, Romania og Norge, fem av dem holder på å avslutte en doktoravhandling om Hamsuns forfatterskap. Konferansen er i Tromsø 2.-4. september og er åpen for alle.

Les programmet her

 

På Twitter   #norgesarktiske