– UiT har satt standarden for lærerutdanningen

Hun har fulgt arbeidet med den integrerte lærermasteren ved UiT helt siden den var på skissebordet. Nå konkluderer Venstres Trine Skei Grande med at tromsømodellen har satt standarden for lærerutdanningen i Norge – og hun vil ha universitetsskoler i hele landet.
Brøndbo, Stig
Publisert: 28.08.15 00:00 Oppdatert: 28.08.15 19:13

Thomas F. Eidissen (t.v) og Knut Vidar Hansen diskuterte funnene i egen forskning med Trine Skei Grande da hun besøkte Storelva universitetsskole fredag ettermiddag. Hun ønsket å diskutere innholdet i lærermasteren med de nyutdannede lektorene. Foto: Stig Brøndbo

Da venstrelederen tok turen til Tromsø i forbindelse med årets kommunevalgkamp, ba hun om å få satt av tid til noe helt annet enn valgkamp: Hun ville gjerne møte lektorer fra tidenes første kull med masterlærere i Norge, uteksaminert ved UiT Norges arktiske universitet nå i vår.

– UiT har gått opp sporet og satt standarden for lærerutdanningene i Norge, og jeg ønsker å snakke med noen av de nyutdannede lektorene for å få førstehånds kunnskap til hva de tenker har vært bra med masterutdanningen, nå som de har begynt i jobb, sier Skei Grande.

 

Fokus på forskning

Venstrelederen har fått med seg at samtlige av de nyutdannede lektorene har vært svært attraktive i arbeidsmarkedet og at alle 70 som ble ferdige med sin integrerte lærermaster nå i vår har fått seg jobb. Ved Storelva skole i Tromsø møtte hun tre av de ferske lektorene; Ingvill Jensaas Petersen, Thomas F. Eidissen og Knut Vidar Hansen, samt rektor Grethe Ollila, som gjerne skulle ha ansatt flere lærermastere. Alle fire var opptatt av forskningen som en del av utdanningen og av samarbeidet mellom lærerutdanningen og praksisfeltet.

 

Utviklende

– For oss har det vært veldig utviklende å være universitetsskole, sier rektor Ollila. Hun ønsker at de 450 elevene ved skolen skal få undervisning basert på forskning i stedet for tradisjon og læreboken, og sier at det å være universitetsskole har ført til at de har endret både organisering og praksis ved skolen.

– At studenter forsker på vår hverdag i vår skole gjør at vi får en helt annen nærhet og kjennskap til resultatene, sier rektoren.

 

Faglig trygg

Og nettopp egen forskning var også de tre nyansatte lektorene opptatt av.

– Sammen med den faglige fordypningen har forskningsfokuset og arbeidet med egen forskning gjort meg faglig veldig trygg, sier Ingvill Jensaas Petersen.

– Egen forskning har gitt meg større forståelse og mange ideer til hvordan jeg skal jobbe med egen undervisning. Og metodene vi har lært gjør at vi kan legge til rette også for eleven som forsker. Det gjør undervisningen enda mer spennende, elevene lærer hvordan de selv lærer best og vi kan tenne noen forskerspirer i elevmassen, sier Knut Vidar Hansen.

– Forskningen og arbeidet med selve masteroppgaven var det artigste jeg gjorde i lærerutdanningen. Jo mer jeg leste meg opp på fag og forskning, jo oftere tenkte jeg at dette vil jeg prøve i klasserommet, sier Thomas F. Eidissen.

 

Praksis

De tre lektorene fortalte også om en studiehverdag hvor de hele tiden ble faglig utfordret – og hvor de utfordret faglærerne sine. De berømmet også praksisperiodene ved universitetsskolene. Et sentralt punkt i den nye lærermasteren, er at det tette samarbeidet med universitetsskolene gjør at studentene får en faglig progresjon også i selve praksisen.

- Praksisen var utrolig lærerik, og det var kanskje her jeg lært aller mest, sier Ingvill Jensaas Petersen.

 

Nasjonal strategi

Tidligere denne uken utvidet UiT samarbeidet om universitetsskoler også med Alta kommune.

– Universitetsskolene vil være veldig viktig i arbeidet med å utvikle både skolene og lærerutdanningene. Derfor ønsker vi en nasjonal strategi for å få flere universitetsskoler, sier Trine Skei Grande. Hun ønsker også mer forskning i skolen og tettere bånd mellom skolene og lærerutdanningene, og satte stor pris på å få med seg masteroppgavene til lektorene, slik utdanningsminister Torbjørn Røe Isachsen gjorde da han besøkte masterkonferansen ved UiT i juni.

 

Mest spennende

Trine Skei Grande er ekstra fornøyd med at Knut Vidar Hansen har valgt å jobbe på småskoletrinnet. Selv mener han at det er her de mest spennende faglige utfordringene ligger. Foto: Stig Brøndbo

Alle de tre nyutdannede lektorene skrev praksisnære masteroppgaver om matematikk, og Skei Grande var spesielt fornøyd med å se at Knut Vidar Hansen har valgt å utdanne seg til jobb på småtrinnet.

– Vi trenger flere som deg, mannlige lærere i småskolen, sier Skei Grande.

– For meg er det her de mest spennende faglige utfordringene ligger, sier Hansen og begrunner det med at begynneropplæringen legger grunnlaget for all videre utdanning, helt inn i voksenlivet. Oppgaven han skrev dreier seg om hvordan barn endrer måten å snakke om matematikk ettersom hvilken undervisningsmetode læreren velger.

– Oppgavene til de tre lektorene ved Storelva universitetsskole er veldig representative for masteroppgavene studentene våre jobber med. De er praksisnære og viser at den integrerte 5-årige masterutdanningen ikke er teoritung og fjern fra skolehverdagen. De går rett inn i det daglige arbeidet ved skolene, sier prorektor Wenche Jakobsen ved UiT. 

Vi anbefaler