Svalbards klima- og istidshistorie gjennom 74 000 år
 |
| I løpet av 3 ishavstokt med R/V Helmer Hanssen samlet Pind Jessen materialet til sitt doktorgradsarbeid. Foto: UiT |
Både Golfstrømmen og isbreers utbredelse i Arktis har vært tema i doktorgradsarbeidet til Simon Pind Jessen. Han har blant annet rekonstruert istidshistorien vest for Svalbard ved å studere prøver fra havbunnen. Arbeidet bygger på mer enn 100 års forskning på utbredelsen av is ved Svalbard og i Barentshavet.
Simon P. Jessen intervjuet av Radio Nordkapp om sitt doktorgradsarbeid
Sedimenter fra havbunnen inneholder sandkorn og skall fra mikroskopiske krepsdyr som ligger lag på lag. Ved å bore opp prøver fra noen centimeter til flere meter nedover i havbunnen kan klima og havstrømmer avleses bakover i tid. Jo lengre ned i sedimentene, jo lengre tilbake på tidsskalaen . I tillegg vil kvalitet og kjemisk sammensetning på materialet fortelle noe om "transportårene" i havet.
 |
| 3D kart over Svalbard og havområdet rundt øygruppen. Markering med prikker og stjerner viser hvor sandprøver ble hentet opp fra havbunnen. Illustrasjon: S.P. Jessen |
-Jeg har for det meste studert sand som er transportert med isfjell fra breer på Svalbard. Når isfjellene smeltet, endte sanden opp på havets bunn og således også i våre havbunnskjerner, forklarer Pind Jessen.
- Det viktigste funnet vi gjorde var at isdekket ved Svalbard og i Barentshavets var aller størst for 24,000 år siden. Det er 3000 år tidligere enn man trodde tidligere, hvilket betyr at avisingen av Svalbard skjedde uventet raskt og dramatisk. For 23,500 år siden ble isdekket ustabilt. I Storfjordrenna rett sør for Svalbard rykket isdekket minst 50 km tilbake. I denne prosessen kalvet isbreer på Svalbard og løslot store mengder isfjell. Da isfjellene smeltet etterlot de seg et over 1000 km langt sandspor på havbunnen som vi kan se spor av i dag.
 |
| Pind Jensen er flyttet med sin familie til Honningsvåg og planlegger å starte opp en folkehøyskole der hans engasjement for klima fortsatt kan stå i fokus. Foto: Privat |
Ifølge Pind Jessen har Golfstrømmen i hele den undersøkte perioden altså de siste 74 000 år, vært tilstede langs norskekysten, men har variert i omfang og dybde. F.eks har Golfstrømmen gått dypere i perioder med kaldt klima. Variasjoner i kornstørrelsen av finkornet sediment tyder på at strømmen varierer takt med klimaet men at den har sirkulert utenfor kysten vår så langt tilbake som forskerne har data for i dette prosjektet.
Tittel på Jessens avhandling er “Ice rafting, Ocean circulation and Glacial activity on the western Svalbard margin 0–74 000 years BP”, og ble forsvart 27. Mars 2015.
Arbeidet hans var tilknyttet Senter for fremragende forskning: Centre for Arctic Gashydrate, Environment and Climate (CAGE) og finansiert av UiT gjennom forskerskolen i Arktisk Maringeologi og geofysikk. Tine Rasmussen ved institutt for geologi, UiT var veileder.
