Master nr. 100: Ta minoritetene på alvor

Etter å ha blitt nr. 100 med master fra urfolksstudiene ved UiT Norges arktiske universitet, reiser John Ssenkaba hjem til Uganda for å bidra til at landets minoriteter skal få en bedre hverdag.
Brøndbo, Stig
Publisert: 29.06.15 00:00 Oppdatert: 29.06.15 10:18

Før han kom til Tromsø for å ta master på urfolksstudiene ved Senter for samiske studier, underviste John Ssenkaba i økonomi på en videregående skole i Uganda. Nå ønsker han å jobbe for å bedre forholdene for hjemlandets minoritetsgrupper. Foto: Stig Brøndbo

– Jeg har fått en utdanning som gjør at jeg kan jobbe med minoritetsspørsmål hvor som helst i verden. Jeg gleder meg til å jobbe med folk – gjerne hjemme i Uganda, mener John Ssenkaba. Han er stolt over å være student nummer 100 som tar sin master ved urfolksstudiene hos Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet, en masterutdanning han mener er helt unik og veldig nyttig.

– Mange urfolks- og minoritetsgrupper rundt om i verden er under press fra storsamfunnet. Gjennom ta denne masteren, har jeg fått en større forståelse for hvordan vi kan møte dette presset, mener Ssenkaba.

 

Utfordret

Selv har 26-åringen vokst opp i hovedstaden i Uganda, Kampala. Han ble tipset om studiet av en tidligere student ved urfolksstudiet. I forbindelse med sin masteroppgave reiste SSenkaba helt nordøst i hjemlandet sitt Uganda, til grensen av Kenya, for å jobbe med Karamojong-folket, en minoritet i Uganda som gjennom flere tiår har opplevd å få sin nomadiske levemåte utfordret av storsamfunnet.

– Siden 2006 har ugandiske myndigheter startet en utvikling av området i tråd med storsamfunnets verdier og levesett. Det gjør det vanskelig for Karamojong-folket å leve i tråd med sin kultur og tradisjon. Mitt budskap er at myndighetene må utvikle samfunnet sammen med minoritetene, ikke bare fortelle dem hvordan livet skal leves, sier Ssenkaba.

 

Involvere

Som masterstudent nr. 100 ble John Ssenkaba feiret da han var ferdig nå i juni. Foto: Bjørn Hatteng.

I tillegg til at samfunnsendringene har rokket ved det nomadiske livet til Karamojong-folket, har de også endret på kjønnsrollene og de eldres posisjon samfunnet. Området de bor i har vært hardt rammet av klimaendringer, og mye tørke har gjort det tradisjonelle livet med fokus på landbruk og kyr vanskelig å leve.

– Jeg mener ikke at all endring er til det verre, men planene og gjennomføringen burde involvere de lokale slik at de får bestemme mer over egen framtid, samt at de får en mulighet til å beholde egen identitet og kultur, sier Ssenkaba.

 

Oversøkning

De første som tok sin master ved urfolksstudiene var ferdig i 2005. Da studiet var ferskt, var det vanskelig å rekruttere nok studenter, spesielt fra Norge. De siste årene har dette endret seg, og det er i år en stor oversøkning til de 20 studieplassene.     

Her finner du mer informasjon om Master Program in Indigenous Studies

Brøndbo, Stig
Publisert: 29.06.15 00:00 Oppdatert: 29.06.15 10:18
Vi anbefaler