Gransket trilogi, oppdaget overlevelseskunst
 |
| I sin doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet har Lill Tove Fredriksen analysert en boktrilogi med fokus på hvordan man kan være en god siidaguoibmi, en god sambygding. Foto: Bjørn Hatteng |
– Denne overlevelseskunsten, denne måten å kommunisere på lever i beste velgående i dag, men den er ikke like viktig for å kunne fungere i et lite samfunn, sier førsteamanuensis ved Institutt for kultur og litteratur, Lill Tove Fredriksen. Hun viser til at før i tiden var du helt avhengig av naboene og slekta for å kunne klare deg i en liten bygd, og det var viktig å kunne si fra uten å såre noen. I dag er vi mer selvhjulpen og har en individuell frihet gjennom en bedre infrastruktur, egen bil, et utbygd veinett, telefon og internett.
– De fleste av oss er ikke så avhengig av hjelp som før, sier Fredriksen.
Tidsriktig bilde
I sin doktorgradsavhandling har Fredriksen analysert hvordan denne overlevelseskunsten – eller mestringsevnen – kommer til syne hos romanfigurene i Jovnna-Ánde Vests romantrilogi Árbbolaččat (Arvingene, 1997-2005). Bøkene følger er lite samfunn i over 20 år, fra slutten av 50-tallet og fram til 80-tallet. Handlingen er lagt til en liten samisk bygd i Nord-Finland, og moderniseringen som det finske storsamfunnet utsetter den lille bygda for påvirker livene til menneskene sterkt.
– Selv om bøkene er en fiksjon så inneholder de et veldig gjenkjennelig og tidsriktig bilde av samfunnet i små bygder i nord også i Norge, små samfunn i endring etter ytre press. Kunne du ikke de lokale kodene for språk og levesett, var det veldig vanskelig å lykkes i småsamfunnene, mener Fredriksen.
Tøyer grenser
I boken kommer en av hovedpersonene hjem til bygda sin etter å ha tatt utdanning og bodd lenge borte, og igjennom tre bøker forteller forfatteren møtet mellom det nye og det gamle, om hovedpersonens syn på det tradisjonelle lokalsamfunnet, og om hvordan han selv forsøker å finne sin plass i lokalmiljøet samtidig som han tøyer grensene for hva som har vært normalt og akseptert.
– Jeg vokste selv opp i denne typen miljø, og det var viktig å være rund i kantene og unngå direkte konfrontasjoner. Man er et selvstendig individ, men også avhengig av naboene og slekta for å få hverdagen til å fungere, sier Fredriksen.
Nordisk råd
Både bøkene og avhandlingen til Fredriksen er skrevet på samisk. Den siste boken i trilogien, «Árbbolaččat goalmmát oassi», ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for 2006, og er oversatt til svensk med tittelen Arvingarna. De to andre bøkene er ikke oversatt til noen andre språk.
– Det er synd, for dette er virkelig god litteratur som har fortjent å bli oversatt, mener Fredriksen. Hun framhever dialogene i boken som gode eksempler på overlevelseskunsten. Som for eksempel når hovedpersonen Heaika ikke vil si direkte til nabokona Káhtarin at han ikke ønsker å foreta en reise for å gjøre et intervju til en bygdebok, en reise hun gjerne vil at Heaika skal gjøre.
– Slik at hvis du selv dro til Stálonjárga så hadde du fått vite mye mer, sa Káhtarin og skjenket i mer kaffe.
– Dra en tur måtte man jo kunne gjøre.
– Det ville sikkert lønne seg.
– Ja det ville det nok kanskje.
– Vi kunne om så reise sammen, vi kunne be Nillá om skyss.
– Det ville det heller ikke være umulig for oss å gjøre, mente Heaika og begynte å drikke kaffen. (Árbbolaččat II: 223, Fredriksen sin oversettelse).
Bygdedyret
I norsk litteratur har landsbyversjonen av «Janteloven» ofte vært beskrevet som bygdedyret, normalens vokter. Bygdedyret finnes også i samiske småsamfunn, og i sin doktoravhandling ser Fredriksen også på hvordan det i det samiske samfunnet har vært vanlig å tenke omkring valg av levemåte og hvordan mennesker har blitt vurdert og definert dersom de velger en levemåte som ikke samsvarer med hvordan lokalsamfunnet før øvrig livnærer seg. Noe av det mest sentrale i analysen er likevel hvordan personene mestrer sin rolle i kollektivet og samtidig søker å finne og hevde sin plass som individ. Hvordan man kan være en god siidaguoibmi, som det heter på samisk, en god sambygding.
