Fluorskepsis kan føre oss flere tiår tilbake i tid!

– Hvis vi slutter å bruke fluortannkrem kan en folkesykdom blusse opp, forteller førsteamanuensis i samfunnsodontologi Linda Stein.

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 03.07.15 00:00 Oppdatert: 30.10.18 12:14

Linda Stein mener at vi kan takke fluortannkrem for langt 
bedre tannhelse.
Foto: Elisabeth Øveberg

Den siste tiden har vi sett stadig flere som går ut i mediebildet og oppfordrer folk til å holde seg unna fluor. Hvis vi følger disse oppfordringene kan resultatet bli at folkesykdommen karies blusser opp igjen. Det er ikke så veldig mange år siden det hørte til sjeldenhetene å beholde tennene hele livet. Gebiss var faktisk en vanlig konfirmasjonsgave. De fleste av oss ønsker seg nok ikke tilbake til slike tilstander.

På folkemunne sier vi at det er fluor i tannkremen, men hvis vi skal være helt korrekte, er virkestoffet natriumfluorid (NaF).
Ikke fluor.
Natriumfluorid har lite å gjøre med den farlige gassen fluor, og er heller ikke det samme som de hormonforstyrrende fluorstoffene. Riktig nok er både fluor og fluorid skadelig i store doser, men da skal det veldig mye mer enn litt tannkrem til. Og det er nettopp innføringen av tannkrem med fluorid på 70-tallet vi kan takke for at vi fikk langt bedre tannhelse.

– Hvis folk kutter ut fluortannkremen vil dette kunne føre oss flere tiår tilbake i tid, sier Linda Stein som nylig disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Hun forteller at det er veldokumentert at fluor faktisk virker.

Vil leve naturlig

Stein har inntrykk av at det er veldig trendy med en livsstil der man foretrekker det som er økologisk og naturlig – der man unngår å tilsette kroppen stoffer man kanskje oppfatter som skadelig. 

– Det er et paradoks at mange av de som vil unngå fluor og stoffer som de mener ikke er naturlige, ender opp med hull i tennene som må fylles av fyllingsmaterialer som er syntetisk framstilt, sier Stein.
I tillegg er hull en skade man må leve med resten av livet, og fyllmaterialene varer ikke evig. Etter noen år er det sannsynlig at man igjen må ta turen til tannlegen for å bytte ut fyllingen.

Les også: Vi glemmer uten tenner

Feilinformasjon spres raskt

Vi bruker stadig mer tid på sosiale medier, og er nesten alltid på nett. Resultatet er at både riktig og uriktig informasjon spres veldig raskt.
– Skeptikerne har alltid vært der, men nå når de plutselig ut med skremselspropagandaen til mange flere, mener Stein. I tillegg viser undersøkelser at om lag en av tre voksne har store problemer med å tolke og forstå helseinformasjon.

– Fluorskeptikerne har veldig bastant retorikk som gir inntrykk av at det de sier er sant, og tilsynelatende viser de til vitenskapelig dokumentasjon. Men går man informasjonen deres nærmere i sømmene, ser man at informasjonen deres ikke holder mål, forteller hun.

Det er bred enighet om at innføringen av daglig bruk av fluortannkrem har ført til at forekomsten av hull i tenner har gått formidabelt ned. Kutter man ut fluor kan en ny folkesykdom blusse opp, og derfor mener hun at helsepersonell må bli flinkere til å rette opp misforståelser og få fram rett informasjon.
– Kanskje har vi ikke vært flinke nok til å henge med i tiden, sier hun.

Les også: Ikke bare tannlege, men munnlege

Ikke fluor i drikkevannet vårt

På internett kan man også finne mange som er skeptiske til tilsatt fluor i drikkevannet. Det som ikke alltid kommer fram, er at ikke dette ikke er aktuelt for Norge. Drikkevannskildene her blir ikke tilsatt fluor.

Tidligere delte tannlegene villig ut fluortabletter til alle som kom innom, og det er nok mange av oss som husker fluorskyllingen på skolen, men nå er det slutt på denne praksisen.
– Det er ikke lenger nødvendig at alle spiser fluortabletter. Bruk av fluortilskudd utover bruk av fluortannkrem skal nå individtilpasses, sier Stein.  Det betyr at folk er avhengige av å tilføre fluor selv, og det er her fluortannkremen kommer inn.

Både WHO, EU, og helsemyndighetene i mange land har konkludert med at det ikke er noen holdepunkter for at anbefalt mengde med fluor har skadevirkninger.  Stein forteller at den trygge mengden fluor befinner seg godt innenfor det man finner i tannkrem dersom man forholder seg til anbefalt mengde i forhold til alder.

– Spør tannlege eller tannpleier dersom du er i tvil.

Giftinformasjonssentralen kjenner ikke til at det har forekommet alvorlige forgiftninger i Norge etter inntak av fluorpreparater. Skulle uhellet likevel være ute og man er usikker på om barnet har fått i seg for mye fluor, anbefaler Stein å ringe til Giftinformasjonssentralen.

Fakta om fluor

Fluortannkrem bør brukes to ganger daglig fra frambrudd av første tann. Mengden økes gradvis fra knapt synlig til en mengde tilsvarende barnets lillefingernegl ved 1-årsalderen. Ved 6-årsalderen bør mengden tilsvare en ert.

Hos barn er det fare for forgiftning ved inntak av 25-100 ganger den anbefalte dosen. Forgiftninger med fluor forekommer oftest i forbindelse med at små barn får i seg store mengder fluortabletter. Hvis man mistenker fluorforgiftning bør man ringe Giftinformasjonssentralen.

For mye fluor under tanndannelsen kan gi dental fluorose. Dette kan føre til porøs, ujevn og misfarget emalje som er mer utsatt for brudd og slitasje. Dental fluorose forekommer sjeldent om man følger anbefalingene for bruk av fluor.

Kilde: «Tenner for livet – helsefremmende og forebyggende arbeid» fra Helsedirektoratet.

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 03.07.15 00:00 Oppdatert: 30.10.18 12:14
Vi anbefaler