Kan få forskning på kaia
Det har lenge vært et problem at kaiene i Longyearbyen ikke har kapasitet til å ta imot de store båtene som kommer. Store turistskip blir liggende på anker i Adventfjorden, og selv ikke Sysselmannens egen tjenestebåt har fast kaiplass.
Alt på ett sted
Men nå mener Longyearbyen lokalstyre at de har funnet svaret. Og det kan komme forskere ved UiT Norges arktiske universitet til gode. For med de nye planene om en flytekai i betong, med et havnebygg på 3 000 kvadratmeter, kan det bli plass til både turister, undervisningsrom, laboratorier og lagring av utstyr på samme sted. Også området inni selve kaia, med en høyde på ni meter, vil bli utnyttet.
 |
|
Marianne Aasen og Kjetil Bråten jobber med planene om en ny flytekai i Longyearbyen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT |
– Vi har samarbeidet tett med Universitetssenteret på Svalbard (Unis) og Norsk Polarinstitutt. Det som er viktig for Unis er å flytte sin marine aktivitet til sjøen. Det kan vi få til med dette prosjektet, sier teknisk sektorsjef i Longyearbyen lokalstyre, Marianne Aasen.
Trangt ombord
For forskere ved UiT kan en slik kai bety et kjærkomment utstyrslager.
– Vi har et konstant problem når vi skal på tokt på Svalbard og forskningsfartøyet Helmer Hanssen drar fra Tromsø fullstappet med utstyr, sier professor i arktisk marinbiologi, Jørgen Berge.
Ofte har båten med seg utstyr for mange ulike tokt som til sammen varer i flere måneder. Og da blir det trangt om bord.
– Vi har gjerne med rigger, utstyr til innsamling og prøvetaking av blant annet havbunnen og 10-12 oljefat som er fylt med sement og brukes som anker til riggene, forteller Berge.
Også instituttleder Matthias Forwick ved Institutt for geologi ved UiT, ser nytten av den planlagte kaia.
– Den kan gi muligheter for oss, sier Forwick.
 |
|
|
Slik kan flytebrygga bli seende ut. 70 meter fra land, med en landgang som er seks meter bred og tåler 60 tonn. Foto: Dr. Techn Olav Olsen AS |
Forskningsbase
Den nye kaia skal etter planen romme 12 marine laboratorier, der forskerne fra Unis kan ha vanntanker og drive med forskning. Eller de kan bruke kaia som base når de skal på tokt. De kan også bruke den til å forske på iskrefter og tidevann. Andre forskningsinstitusjoner kan leie plass, så lenge det er kapasitet.
– Her kan forskere dykke eller kjøre utstyret rett ut i havet, sier havnesjef Kjetil Bråten.
Vil vise fram forskning
Longyearbyen-samfunnet er nødt til å tenke nytt, nå som framtiden er usikker for gruveselskapet Store Norske og utvinningen av kull. De to andre pilarene i samfunnet er turisme og forskning. Den planlagte kaia vil forene disse områdene.
– Vi så for oss at dette skulle være en lastekai, men nå tar prosjektet til Unis en så stor del, at det i stedet kan bli en turist- og forskningskai. Både næringslivet i Longyearbyen og Unis er interessert i å jobbe sammen om å fremme forskningen mot turistene og ha et produkt som gjør at de får vist fram forskninga si, sier Bråten.
– Vi har jobbet en del med å prøve å gjøre forskningen synlig på kaia. Tanken er at turistene skal få en omvisning knyttet opp mot forskningen, supplerer Aasen.
Prosjektet er utarbeidet av Dr. Techn Olav Olsen og vil koste rundt 560 millioner kroner. Dersom lokalstyret får bevilget penger til en slik kai over neste års statsbudsjett, kan den stå klar i 2018.
