Hvorfor mestrer noen livskriser bedre enn andre?
 |
| Å lære å takle problemer, er en forutsetning for å bli psykisk sterkere. Det gir en slags vaksineeffekt, mener psykologiprofessor Oddgeir Friborg ved UiT. Foto: Gunnar Graff |
Å mestre livskriser kalles psykologisk motstandsdyktighet, og nordlendinger har et eget begrep på denne evnen. De kaller det «å stå han av». Men hvorfor er noen flinkere til å komme seg gjennom tøffe perioder og opplevelser? Det har psykologiprofessor Oddgeir Friborg, UiT, sett på.
Han har utviklet et spørreinstrument som gjør det mulig å måle grad av motstandsdyktighet.
– Den viktigste er trolig forhistorien din, særlig din mestringshistorie. Har du opplevd å mestre vanskeligheter eller taklet utfordringer tidligere, er det å forvente at du klarer det igjen. Har du kommet deg gjennom et krevende utdanningsløp, for eksempel? Har du taklet et tap? Å lære å takle problemer, er en forutsetning for å bli psykisk sterkere. Det gir en slags vaksineeffekt: Uten eksponering for noe potensielt truende eller skadelig, utvikles ingen immunitet, sier tromsøprofessoren til VG.
Les også: Stress er sunt, spesielt for barn
Motgang gir styrke
Han mener at du styrker din motstandsdyktighet ved å oppleve litt motgang,
– Men samtidig er det slik at dersom du har opplevd å måtte streve med det meste tidligere livet – og har opplevd ikke å lykkes, kan det slå uheldig ut.
Enkelte personlighetstrekk fremmer også mestring.
– Er du mer åpen og utadvendt av deg, og har en sosialt varm fremtoning, er det klart det er enklere for deg å knytte til deg et nettverk. Selvsagt kan det finnes eremitter som klarer det meste alene uten å utvikle psykiske problemer, men det er nok betraktelig færre av dem, sier han til VG.
Er du løsningsorientert?
En annen faktor er dine kognitive evner. Hvordan løser du problemer og hvordan tenker du rundt dem? Er du problemløsningsorientert, klarer du å omforme komplekse problemer til håndterlige størrelser og løse dem én etter én? Kan du se problem fra flere vinkler?
– Humor er fint i så måte, det kan virke veldig forløsende og være motgift mot sterke negative følelser, sier Friborg.
Sosiale faktorer, som familie og venner er også i bildet.
– Igjen vil personlighet spille en rolle. Noen er flinkere til å bygge og holde på nettverk enn andre. Vi ser også at biologi spiller en rolle. De som har god helse, som ivaretar den og en forholdsvis sunn livsførsel, har lettere for å holde hjulene i gang når noe kritisk oppstår.
Heldigvis er de fleste av oss gode til å «stå han av». Ifølge Friborg vil opp mot to tredeler av dem som opplever langvarig stress og vanskeligheter, mestrer forholdende «uventet bra», skriver VG.
