UiTs egen rookie

Mailene Skjølås (26) fra Nannestad tar bachelor i friluftsliv ved UiT. I år skal hun kjøre Finnmarksløpet for første gang.
Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 07.03.15 00:00 Oppdatert: 09.03.15 14:00

– Jeg er blitt bitt av hundekjøringsbasillen. Jeg er glad i dyr, liker å være på tur og å konkurrere. Dermed passer hundekjøring godt for meg, sier Skjølås.

Mailene Skjølås på vei ut fra startområdet i Alta lørdag formiddag. Foto: Tommy Hansen
Mailene Skjølås på vei ut fra startområdet i Alta lørdag formiddag. Foto: Tommy Hansen

Hun stiller til start som førstegangskjører, eller rookie, i 500 km-klassen. Og det er en hard fysisk prøve 26-åringen skal gjennom. Starten gikk i Alta sentrum i formiddag, og de første kjørerne i hennes klasse ventes i mål i løpet av mandag ettermiddag. Professor Andi Weydahl ved Idrettshøgskolen har forsket på hvilken fysisk belastning hundekjørerne har under Finnmarksløpet, hvilken fysisk form de er i, og hvordan de jobber i løypa. Hennes forskning viser at hjertefrekvensen er høyere for kjørerne i 500 km-klassen enn de som kjører 1000 kilometer. Det betyr at de jobber hardere.

Fint blandingsspann
Det tar Skjølås med knusende ro.

– Jeg liker å bruke kroppen og kjenne at jeg blir sliten. Hvis det hadde bekymret meg, hadde jeg nok ikke stilt til start, sier hun.

Les også: Vi finner lykke i blodslit

Og med bare lånte hunder, fra Harald Tunheim, Kristian Walseth og Nina Vollen, og ingen store ambisjoner om å vinne, tar 26-åringen årets løp som en gjennomkjøring. Hun håper bare det blir en fin tur.

– I utgangspunktet er jeg et konkurransemenneske, men i år stiller jeg opp for opplevelsen, ikke en god plassering. Jeg kommer ikke til å prøve å kjøre fort fra starten, men heller ta det rolig og se at det går bra med hundene og få dem til å gå jevnt, sier Skjølås.

Lite søvn
Forskningen til Weydahl viser også at hundekjørerne i Finnmarksløpet sover gjennomsnittlig 3-4 timer i døgnet. Weydahl har funnet ut at døgnrytmen blir forstyrret, på grunn av for lite og urolig søvn, at kjørerne ikke er uthvilte når de står opp, at konsentrasjonen blir dårligere og at de må sove mye lengre etter løpet enn selve tapet av søvn. Heller ikke det bekymrer Skjølås.

– Jeg har kjørt Bergebyløpet, og da erfarte jeg at det første døgnet var det verste. Etter det kommer man i en modus der kroppen venner seg til det, og det er bare sånn, sier hun.

Intervju med Mailene rett før start:

Foto/redigering: Karine Nigar Aarskog og Tommy Hansen

Besøk hos Robert Sørlie
Skjølås har flere år med hundekjøring bak seg. Første gang hun satt på med et hundespann var da barnehagen hun gikk i var på besøk hos Robert Sørlie i Hurdal. Interessen ble for alvor vekket da hun så NRK sine daglige innslag om Finnmarksløpet i 2009, noe som førte til at hun tok et år på Øytun folkehøgskole i Alta. Derfra var veien til friluftsstudiet ved UiT kort, og nå er hun i ferd med å avslutte sin bachelor. Siden hun begynte på Øytun, har hun vært med å trene hundene til Harald Tunheim. Men det er treningsturene hun gjør alene hun lærer mest av, mener hun.

Mailene med en av hundene i spannet, rett før start. Foto: Tommy Hansen

Mailene med en av hundene i spannet, rett før start.

Foto: Tommy Hansen

– Det som gir mest erfaring er de gangene man kjører alene, må takle alt som skjer og ta egne avgjørelser. Det handler om å prøve og feil, lære av det og ta det med seg til neste situasjon. Som hvordan man skal se på hundene, bli kjent med dem og lære opp nye lederhunder, eller hvis man kommer ut for uvær, sier Skjølås.

Alt kan skje
Finnmarksløpet blir noe helt annet enn lange treningsturer. Mer jobbing, mer adrenalin, mer stress. Særlig i forkant av løpet.

– Jeg gleder meg til å slutte å stresse med alle forberedelsene og komme meg på sleden og slappe av. Nå har det vært et par hektisk dager, så jeg gleder meg til jeg og hundene bare kan kose oss på tur, sier hun.

Hun er likevel forberedt på at det meste kan skje, og at hun må ta avgjørelser fortløpende utifra tidligere erfaringer. Værmeldingene tyder på at det kan bli mye overvann på Tanaelva, og det er meldt mye vind over til Jergul.

– Det kan bli utfordrende, med tanke på at jeg kanskje ikke har lederhunder med like mye erfaring som de aller beste. Men blir det for ille, vet jeg hva jeg må gjøre. Da er det bare å grave seg en grop og krype inn i jervenduken. Jeg har vært ute i mye dårlig vær på treningstur, men har aldri blitt liggende værfast, sier hun.

Vil ha egen kennel
Motivasjonen til å kjøre i år er at hun investerer i framtida.

– Jeg har tidligere kjørt kortere løp med hundene til Harald Tunheim og vunnet ett løp og blitt nummer tre på ett. Men jeg håper å starte min egen kennel og kjøre løp med egne hunder. Samspillet med hundene, og få spannet til å fungere er sammen med naturopplevelsen det som gjør hunekjøring så fint, sier Skjølås.

UiT skal følge løpet til 26-åringen fra start til mål. Følg med på facebooksiden vår!

Les også: Hva er det med hundekjøring?

Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 07.03.15 00:00 Oppdatert: 09.03.15 14:00
Vi anbefaler