Første bok ferdig etter 300 år

20.01.15 Stig Brøndbo
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

300 år etter at de etablerte seg i Norge, har kvenene fått sin første bok om sitt eget språk – på sitt eget språk.

300 år etter at kvenene etablerte seg i Norge har de fått sin første bok om det kvenske språket – på kvensk. Forfatter Eira Söderholm brukte ti år på skrive den. Foto: Stig Brøndbo

I dag er det bare noen få tusen mennesker i Nord-Troms og Finnmark som snakker det norske minoritetsspråket.

– Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som kan kvensk, og så vidt vi vet er det ikke lenger noen barn som snakker kvensk. Språket er derfor i ferd med å dø ut, sier forfatter av grammatikkboken «Kainun kielen grammatikki», Eira Söderholm. Hun jobber som kvensk språklærer og førsteamanuensis ved Institutt for språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet og ser at interessen for å lære seg kvensk er synkende, også ved universitetet.

– Jeg håper derfor at boken kan bidra til at språket får nytt liv nå, sier Söderholm.

 

Eget språk 

Kvensk fikk status som eget språk i Norge i 2005, og forfatteren mener at boken er det viktigste symbolet for det kvenske språkets uavhengige status. Språket har blitt til i Norge og har levd her i over 300 år – helt siden kvenene kom fra det som i dag er Nord-Sverige og Nord-Finland og bosatte seg i Nord-Norge.

 

Muntlig

Ved første øyekast ligner kvensk på finsk. Språket har utviklet seg i Norge i løpet av 300 år.

– Da jeg kom til Alta i 1979, kunne jeg gå fra hus til hus og treffe folk som snakket kvensk. Nå er det stort sett bare eldre folk på noen få steder i nord som kan språket, sier Söderholm. Språket er muntlig og nært beslektet med meänkieli i Sverige og nordfinske dialekter – og den største utfordringen med å skrive grammatikkboken har vært å samle inn og systematisere de forskjellige muntlige variantene av språket.

– Siden det har utviklet seg forskjellige muntlige varianter av kvensk fra sted til sted, har jeg valgt å ta med flere varianter hvor det er store grammatiske forskjeller, sier forfatteren.

 

Største hinder 

Det største hinderet for finner og kvener når de skal snakke sammen dreier seg om ord som knyttet til moderne liv og samfunn. Mens finnene har utviklet egne ord, har kvenene gjerne lånt disse ordene fra norsk. For eksempel heter søknad sööknaadi på kvensk, hakemus på finsk – eller værmelding: Det heter väärmellinki på kvensk, säätiedotus på finsk.

 

Godkjent 

Söderholm startet arbeidet med boken i 2004, samme år som forfatter Alf Nilsen-Børsskog ga ut den aller førte kvenske romanen, «Kuosuvaaran takana» (Bak Kuosovaara). Målgruppen er alle som ønsker å studere kvensk språk og andre språkinteresserte i Nordkalotten. Planen er at boken skal komme ut også på norsk i 2015.

Det nasjonale senteret for kvens språk og kultur, Kvensk språkting, har arbeidet med utvikling av normer i språket siden 2008. Grammatikken i boken er gjennomgått og godkjent av Språktinget, som betyr at grammatikken beskriver det som i dag er kvensk skolenormal.

Giellatekno ved UiT Norges arktiske universitet lanserte i 2014 et nettsted med kvensk ordbok og muligheter for grammatiske analyser av språket.

 

         Fakta

Den største utfordringen for Eira Söderholm i arbeidet med å skrive en kvensk grammatikkbok har vært ta kvensk er et muntlig språk med flere lokale variasjoner. Foto: Stig Brøndbo
  • Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra det som i dag er Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge.
  • Den første kvenske bosetningen er registret i skattemanntallet fra 1520-tallet, men de største bosetningene etablerte på 1700- og 1800-tallet.
  • I dag omfatter begrepet «kven» alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945.
  • Det anslås at det finnes mellom 10 000-15 000 kvener i Norge.
  • I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet, på lik linje med jøder, rom, romanifolket og skogfinner.
  • I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk.
På Twitter   #norgesarktiske