Norge og EU uenige om usunn mat

Folk flest klarer ikke å styre seg og spiser for mye av det som er usunt. Det går ut over vekt og helse. Derfor må Norge stramme inn lovverket, mener noen. Men så enkelt er det ikke, for vi må også forholde oss til det EU bestemmer.
Solhaug, Randi Merete
Publisert: 08.01.15 00:00 Oppdatert: 07.01.15 15:06

Norges ønske om å beskytte befolkningen mot helseskadelig mat og drikke kommer ofte i konflikt med EU/EØS-regler. Det kan gjøre det vanskelig å få ned forbruket av nei-mat. Foto: Colourbox

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 3 2014

Norge har allerede et av verdens strengeste regelverk når det gjelder salg av helseskadelig mat og drikke. På tross av det spiser vi stadig mer. Spørsmålet om vi skal stramme inn lovverket enda mer dukker derfor ofte opp, og diskusjonen har gått høyt om man for eksempel bør forby markedsføring eller øke prisene på slike produkter.

– Helseskadelig mat og drikke kan deles i to kategorier. Den første omfatter såkalt berikede næringsmidler, det vil si mat og drikke som er tilsatt vitaminer og/eller mineraler. Det kan for eksempel være energidrikker tilsatt vitamin C. Norske myndighetene tillater bare salg av noen slike produkter, fordi de mener et frislipp av slike varer kan føre til at vi får i oss for mye vitaminer og mineraler – og det kan være skadelig.

Den andre kategorien omfatter mat og drikke som inneholder mye fett og sukker, som sjokolade, potetgull og brus. Her ønsker man å begrense bruken fordi vi spiser alt for mye av det, samtidig som vi vet at det ikke er bra for kroppen, forteller universitetslektor Marin Hennig ved Det juridiske fakultet.

Han har skrevet doktoravhandling om Norges og EUs regelverk angående frihandel med helseskadelige rus- og næringsmidler.

Han har kommet fram til at de to regelverkene på mange områder kommer i konflikt med hverandre. For Norges del betyr det at vi på enkelte områder ikke kan bestemme alt selv.

Kan ikke forby alt

Når det gjelder berikede næringsmidler, så har EFTA-domstolene påpekt at Norge ikke kan forby alt. Noen slike produkter må vi tåle og derfor mener EFTA at Norge i stedet for må vurdere hvert enkelt produkt for seg.

Det har ført til at flere berikede næringsmidler enn før er å få kjøpt i butikken, og man kan forvente flere i framtida. Martin Hennig mener EFTA-domstolen har et poeng når de mener Norge må tillate flere slike produkter:

– Jeg er nok ikke like kritisk til berikede næringsmidler som norske myndigheter. For å stanse salg må man dokumentere at det er farlig, og det er vanskelig i dette tilfellet. Det er tross alt snakk om næringsmidler, og det er ikke det samme som for eksempel tobakk som vi vet helt sikkert er skadelig for helsa.

Sammensatt bilde

Folk ser ikke ut til å få nok av sukker- og fettholdig mat og drikke, også barn spiser mer enn de har godt av. I 2012 foreslo derfor Helsedepartementet å forby markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. Bakgrunnen var at fedme er blitt mer vanlig blant norske barn. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og motstanden var stor.

– I 2013 ble forslaget utsatt, blant annet fordi man forsto at det ble vanskelig å forsvare et slikt markedsføringsforbud i henhold til EØS-retten. Også her mangler man tilstrekkelig med bevis for å fastslå at det er den usunne maten som er hovedårsaken til fedme blant barn og unge. Bildet ser nemlig ut til å være mer sammensatt, hvor mangel på mosjon ser ut til å bidra sterkt.

– Og så lenge det ikke finnes god nok dokumentasjon på at det er den usunne maten som er hovedårsaken til helseproblemer og fedme hos barn, så blir det problematisk å innskrenke markedsføring og salg av slike produkter, avslutter Martin Hennig.

Å innskrenke markedsføring av produkter som det på bildet er vanskelig, fordi man mangler tilstrekkelig med bevis for at det er slik mat som er hovedårsak til helseproblemer og fedme. Foto: Colourbox
Solhaug, Randi Merete
Publisert: 08.01.15 00:00 Oppdatert: 07.01.15 15:06
Vi anbefaler