Mikrofossiler som temperaturmålere
 |
| Poredyr eller foraminiferer er en gruppe av encellede organismer. Foraminiferer danner et skall bygget opp av kalk eller sammenkittet sandkorn o.l. Komponenter i skallet påvirkes av temperatur og vil over tusenvis av år medføre et «temperaturarkiv» på havets bunn, der fossiler ligger lag på lag som indikatorer på temperaturen i den tidsepoken de levde. Foto: Ewa Jernas Patrycja |
Diane Groot har nylig fullført sitt doktorgradsarbeid der målet har vært å kartlegge havstrømmer og temperaturer utenfor Norskekysten og Svalbard de siste 12 000 år.
Fra forskningsfartøyet Helmer Hanssen har hun og kollegaer ved Institutt for Geologi samlet sedimentprøver fra havets bunn. Prøvene ble samlet langs den norske kontinentalsokkelen, Barentshavets vestmargin og øst i Framstredet som ligger mellom Grønland og Svalbard.
Varme havstrømmer som går nordover langs norskekysten passerer vestkysten av Svalbard før det kjøles ned av den kalde luften i Arktis. Når vannet blir kaldere synker det ned og returnerer sørover igjen øst for Grønland som undervannstrømmer. Denne sirkulasjonen er en del av et stort globalt system av havstrømmer og påvirker jordens klima.
-Ved å forstå de naturlige svingningene i havsystemene i Arktis vil man bedre kunne forutsi hvordan dette kan påvirke fremtidens klima, forteller Diane Groot.
 |
| Kartet viser havområdene mellom Grønland og Norskekysten/Spitsbergen der Groot gjorde sine undersøkelser. Røde prikker viser hvor prøvene ble tatt, sorte piler viser nordgående atlantiske havstrømmer, mens stiplede linjer viser de kalde undervannsstrømmene som går sørover fra Arktis. |
-I bunnprøvene som vi har samlet inn, har vi blant annet analysert skaller fra mikroskopiske organismer som kalles «Bentiske foraminiferer». Mengde og diversitet av slike organismer, samt sammensetning av kjemikalier og isotoper i skallene deres kan fortelle oss mye om havets temperatur, saltholdighet og strømmer på det tidspunktet disse levde.
-Resultatene våre viser en kontinuerlig innstrømning av varmt atlantisk vann til det vestlige Barentshavet de siste 11 000 årene. Styrken på denne innstrømningen har imidlertid variert. Sediment-arkiver fra de siste 3000 år viser hvordan temperaturen i det atlantiske vannet har variert, og en ser tydelig at den moderne oppvarmingen står fram som enestående for denne tidsperioden, oppsummerer Groot.
 |
| Diane Groot har analysert mikroskopiske skalldyr fra arktiske havområder for å se på temperatursvingninger 12 000 år tilbake i tid. |
Diane Groot er opprinnelig fra Nederland og har tidligere studert Earth Sciences med Paleoclimatology og Geo-ecosystems ved Vrije University i Amsterdam. Hun har jobbet ved Institutt for geologi siden 2011.
Hun disputerte 26 september 2014 med avhandlingen: ‘Paleoceanography and climate of the NE North Atlantic during the Holocene”. Forskningen ble finansiert av EU’s 7. rammeprogram. Katrine Husum, Steffan Aagaard-Sørensen og Morten Hald var hennes veiledere under doktorgradsarbeidet.
