Tror på forskningsdiplomati

01.12.14 Stig Brøndbo

Med tre nye professorer på plass utvider UiT Norges arktiske universitet sin nordområdesatsing. De tre nyansatte har stor tro på at felles, arktisk forskning kan bedre forholdet til Russland.

Rasmus Gjedssø Bertelsen (t.v), Jussi Ylikoski og Kari Aga Myklebost er ansatt som professorer i UiT Norges arktiske universitet sin utvidede nordområdesatsing, Barents Chair.

– Historien har vist at felles forskning kan legge til rette for bedre politiske forbindelser, og gjennom internasjonale forskernettverk og et arktisk forskningssamarbeid på tvers av landegrensene tror vi at forholdet til vår nabo i øst kan bli bedre, sier de nyansatte «Barents Chair»-professorene Kari Aga Myklebost, Jussi Ylikoski og Rasmus Gjedssø Bertelsen.

Nordområdestudier

«Barents Chair»-satsingen til UiT er knyttet til fagområdene historie, urfolksspråk og nordområdestudier. Kari Aga Myklebost er ansatt som professor i historie med vekt på studier av Russland og russiske forhold, Rasmus Gjedssø Bertelsen blir fra januar 2015 professor i nordområdestudier med vekt på studiet av politiske prosesser og Jussi Ylikoski har fått jobben som professor i urfolksspråk.

Internasjonalt nivå

– Vi ønsker å utvikle kunnskap på høyt internasjonalt nivå om arktiske forhold, og med disse tre fagpersonene med på laget, legger vi til rette for akkurat det, sier dekan ved Fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning, Sonni Olsen.

Kari Aga Myklebost og Jussi Ylikoski er allerede på plass i Tromsø, mens Rasmus Gjedssø Bertelsen kommer fra Aalborg Universitet i januar 2015.

Selv om de tre i utgangspunktet skal jobbe med hvert sitt fagfelt, mener de selv at de har flere felles møtepunkter både i forhold til ting de har jobbet med tidligere og i fokuset fremover. Ett av dem er Russland, en annen er en felles interesse for arktisk vitenskapshistorie.

Minoriteter

Kari Aga Myklebost har forsket på og bodd i Russland i flere år, og jobbet med prosjektet «Det asymmetriske naboskap. Norge og Russland 1814-2014» ved Institutt for historie og religionsvitenskap før hun ble ansatt i den nyopprettede stillingen.

– Jeg har blant annet jobbet med historien til mange nordlige minoritetsgrupper i Russland. Her er det likhetstrekk med den historiske behandlingen av samene og kvenene i Norge, men også interessante forskjeller. Historisk sett har det vært større aksept for kulturelt mangfold i Russland enn i Norge, og fornorskningspresset mot minoritetene i nord var større i Norge enn russifiseringen i Russland gjennom 1800-tallet. Men i dag har samene og kvenene i Norge langt større politisk handlingsrom enn urfolk og andre minoriteter på russisk side av grensa, sier Myklebost.

100 språk

Jussi Ylikoski er opprinnelig fra Finland, men har de siste årene jobbet ved Samisk høgskole i Kautokeino. Også han ser mot Russland når han tar forskerbrillene på. Russland har over 100 språk, deriblant tre av de ni samiske språkene som snakkes i Sameland – området som strekker seg over fire stater fra Sør-Trøndelag og Jemtland til Kolahalvøya.

– Forskning på de mest truede språkene i nordområdene kan ha en direkte innvirkning på urfolkenes liv på grasrotnivå: Det er mye enklere å lære og bruke språk hvis det finnes ordbøker, grammatikkbøker og korrekturprogram, eller når man vet hvordan man kan lage nye ord for nye begrep ettersom samfunnene endrer seg, sier Ylikoski. Han påpeker også at de nordiske samenes språk har sine opprinnelige røtter i nåværende Russland, kanskje til og med i Sibir. Dette vet vi fordi de som har forsket på samiske språk har forsket på andre nordlige urfolksspråk helt siden begynnelsen av 1800-tallet, og eventyret må jo fortsette, legger Ylikoski til.

Gjennomslagskraft

– Det å forske på og ta vare på språk og kultur, har også en samfunnsmessig dimensjon som jeg er opptatt av, sier Rasmus Gjedssø Bertelsen. I sin doktorgrad fra Universitetet i Cambridge fokuserte han på internasjonale sikkerhetsforhold i perioden 1880 – 1930. De siste årene har han jobbet som adjunkt ved universitetet i Aalborg. Han har også vært tilknyttet Harvard og United Nations University i Japan.

 – Kunnskapsrelasjoner betyr mye for arktiske relasjoner og samfunnsutvikling. Jeg gleder meg til å flytte til Tromsø, og til å se på hvordan arktisk forskning påvirker både politikk og økonomi. Uavhengig forskning gir troverdighet, som igjen gir gjennomslagskraft – også politisk og økonomisk, mener Gjedssø Bertelsen.

På Twitter   #norgesarktiske