Unge pupper påvirkes av røyking

Pupper blir sett på som umodne helt frem til første graviditet. Om du røyker før du får ditt første barn, risikerer du derfor å få brystkreft senere i livet.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 26.11.14 00:00 Oppdatert: 28.11.14 12:37

Puppene dine er umodne helt frem til du ammer ditt første barn. I perioden fra første menstruasjon til første fødsel, er puppene spesielt sårbare mot giftstoffene som er i røyk. www.colourbox.com

– Det du gjorde tidlig i livet har en betydning senere, sier lege Eivind Bjerkaas.

Hans doktorgrad kan endelig dokumentere at røyking gir økt risiko for brystkreft, og at det er ungdomsrøykingen, tobakkinntaket før første graviditet, som er spesielt farlig.

– Man har ikke trodd at røyking var farlig med tanke på brystkreft, men det er det. At det i tillegg er spesielt farlig for unge damer, er ikke godt kjent og derfor oppsiktsvekkende.

Umodne pupper

Et kvinnebryst ses nemlig på som umodent helt frem til det skal amme sitt første barn. I perioden fra første menstruasjon til første fødsel, er kvinnebrystet spesielt sårbart mot giftstoffene som er i røyk.

– I mikroskop kan man se at cellene i kvinnebrystet har en høy aktivitet helt frem til første amming. Brystet er under utvikling, celledelingen går fort, og hvis man da utsetter seg for giftstoffer, kan ting fort gå galt, forteller Bjerkaas som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, i oktober.

I og med at kvinner i dag gjerne venter til de er i midten av 30-årene med å få sitt første barn, er perioden med umodne bryst spesielt lang.

Les også: 1 av 3 dødsfall skyldes røyking

Forsket på 300.000 kvinner

– I motsetning til lungekreft, der du reduserer kreftrisikoen så snart du velger å stumpe røyken, ser det ut til at ungdommens synder henger ved livet ut når det kommer til brystkreft, forklarer stipendiaten.

Han har fulgt 300.000 kvinner siden 1970-tallet, og sammenlignet blant annet de som røyket før første graviditet med de som aldri røyket. Resultatet er klart. De som røyket hadde 15 prosent større sjanse for å få brystkreft senere i livet.

– 15 prosent høres kanskje ikke så mye ut, men med tanke på at brystkreft er av den vanligste krefttypen for kvinner, med 3000 nye diagnoser årlig, så betyr dette ganske mye, mener Bjerkaas.

Større risiko for å dø av brystkreft

Han sier det er interessant at man nå kan se en sammenheng mellom røyking og brystkreft. Tidligere har man assosiert røyking med kreftfare i alle andre organer, som blære, lunge og tykktarm.

Etter å ha studert de 300.000 kvinnene fra 1974 til 2003, har Eivind Bjerkaas i tillegg sett at de som røyker har en økt risiko for å dø av brystkreft.

– Samtidig ser vi at de som røyker etter at de har fått sitt første barn ikke har økt risiko for brystkreft, forteller han.

Frem til år 2000 røyket 30 prosent av norske kvinner. I dag er tallet på under 15 prosent, og kun 10 prosent av ungdomsjentene røyker. Vinden har snudd i Norge, men også i vesten generelt.

– I resten av verden har røyking hatt en oppgang, så tobakk er fortsatt et globalt helseproblem, forteller Bjerkaas.

Eivind Bjerkaas disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet i høst. Foto: Elisabeth Øvreberg

Anbefaler mange barn

Tromsølegen har også sett på faktorer som beskytter mot brystkreft, og kan fortelle at å få barn tidlig er bra – å få mange barn er spesielt positivt med tanke på brystkreft. Årsaken er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Brystvevet er under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner, og østrogenet spiller en viktig rolle i utvikling av brystkreft.

– Er man gravid er man mindre eksponert for østrogen, og jo flere graviditeter, jo mindre utsatt er du. Får du menstruasjon tidlig, og kommer i sen overgangsalder, er det uheldig, avslutter Bjerkaas.

Les også: Nikotin hemmer sexlivet

Amming og røyking

At mor røyker mens hun ammer, medfører en rekke ulemper for spedbarnet. Men dersom mor ikke klarer å stumpe røyken helt, er det bedre at mor røyker og ammer, enn at hun røyker og lar barnet få morsmelkerstatning.

Ammende bør unngå rusmidler i størst mulig grad ettersom disse går over i melken, og de kan ha en negativ effekt på melkeproduksjon, melkemengde, sammensetningen og utdrivelsen av morsmelk - i tillegg til at det kan ha en direkte skadelig virkning på spedbarnet.

Kilde: nhi.no

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 26.11.14 00:00 Oppdatert: 28.11.14 12:37
Vi anbefaler