Minnes mørk historie

350 år etter at hekseprosessene i Finnmark var på sitt verste, blir kvinner rundt om i verden fortsatt anklaget for trolldom og heksekunst – og drept. Også derfor mener professor Liv Helene Willumsen at boken Steilneset Memorial er viktig.
Brøndbo, Stig
Publisert: 24.11.14 00:00 Oppdatert: 11.12.14 10:51

Liv Helene Willumsen er professor ved Insitutt for historie og religionsvitenskap og redaktør av boken Steilneset Memorial. Foto: Stig Brøndbo

– Vi må ikke glemme noen av de mørkeste kapitlene i norsk historie. De var et resultat av fanatisk tankegang, mye makt samlet på ett sted og mulighet til å sette dette tankegodset ut i livet, noe vi dessverre fortsatt ser mye av i verden i dag. Kvinner ble beskyldt for trolldom som forklaring på uforståelige hendelser, sykdom, død eller katastrofer som rammet lokalsamfunn – og det samme skjer i dag. Og også i dag blir de anklagede drept på de mest bestialske måter, sier professor ved Institutt for historie og religionsvitenskap, Liv Helene Willumsen.

Torturert

Da hekseprosessene pågikk i Europa, var det ingen andre steder hvor en så stor andel av befolkningen ble anklaget for trolldom som i Øst-Finnmark. Veldig mange av de som ble anklaget, ble henrettet på Steilneset utenfor Vardø. Av en totalbefolkning på rundt 3000 personer i Finnmark, ble 135 personer anklaget for drive med hekse- og trolldomskunst. Av disse ble 91 drept – etter å ha blitt torturert til tilståelser.

– Det var nok at noen visste navnet ditt. Ble det nevnt under tortur, kunne du bli anklaget, torturert til tilståelser, dømt og drept, sier Willumsen. Ofte ble de tiltalte utsatt for vannprøven: De fikk hender og føtter bundet sammen og ble kastet på havet. Om de gikk under, var de skyldfrie. Fløt de, var de skyldige – fordi vannet var et hellig element og støtte fra seg det som var urent. Denne prøven ble sett på som en gudsdom over mistenkte personer.

Fløt

Rettsprotokollene fra 1600-tallet forteller om skjebnen til de som ble anklaget for trolldom og heksekunst i Finnmark, som i rettsreferatet til Margrette Jonsdatter. Foto: Stig Brøndbo

En av de som fløt, var Margrette Jonsdatter. Hun fløt som en dupp, og navnet hennes var ett av flere som kom opp under tortur i en kjede av rettssaker i 1662–1663.

Hun nektet først, og fikk gode skussmål av folk som kjente henne. Men etter nye anklager og tortur, bekjente hun å ha gitt en sau melk slik at den sprakk i to, samt sørget for dårlig fiske ved å ha jaget fisken langt til havs. Trolldomskunsten hadde hun lært gjennom å ha tatt imot et stykke ost og en skvett melk av en gammel kvinne i Tromsø.

– Historien til Margrette Jonsdatter følger samme oppskrift som for de andre. Anklaget, torturert til tilståelse og henrettet. På det verste ble flere titalls kvinner drept i sammenhengende kjeder av rettssaker. Også barn ble tiltalt, men ingen av dem ble dømt, sier UiT-professoren.

Dømt

Det var ikke bare kvinner som ble dømt og drept på bålet.

– 20 prosent var menn. Flertallet av gruppen menn var samiske, noen av dem  sjamaner med kunnskap som kongens menn fra Danmark ikke forstod. Resten var helt vanlige norske kvinner, forklarer Willumsen.

Hun er en av Norges fremst eksperter på hekseprosessene og basert på de originale, detaljerte rettsprotokollene ved Statsarkivet i Tromsø har hun skrevet flere bøker om de grusomme prosessene og henrettelsene.

På Steilneset Minnested går arkitektur, kunst og historien sammen om å fortelle det som skjedde for 350 år siden. Foto: Tomas Willumsen Vassdal

– I protokollene finner vi anklagene, tilståelsene og dommene. Dømt til ild og bål, som det het den gang. Det er tankevekkende lesning, sier UiT-professoren.

91 historier

I samarbeid med arkitekten Peter Zumthor og kunstneren Louise Bourgeois var Willumsen med på å skape Steilneset Minnested i Vardø, hvor arkitektur, kunst og historie sammen belyser hva som skjedde i Finnmark på 1600-tallet.

Willumsen har skrevet tekstene til en permanent utstilling på minnestsedet, en tekst for hver av de 91 som ble henrettet på bålet. Minnestedet er en del av Nasjonale Turistvegers satsing og ble åpnet av Dronning Sonja i juni 2011.

Samme høst ble det avholdt en konferanse hvor blant andre historikere, kunsthistorikere, arkitekter, kunstnere og samfunnsvitere deltok.

Nå er foredragene fra konferansen blitt til artikler som er samlet i boken Steilneset Memorial, som lanseres i Vardø mandag 24. november.  Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen er redaktører av boken, som gis ut på Orkana forlag.

Brøndbo, Stig
Publisert: 24.11.14 00:00 Oppdatert: 11.12.14 10:51
Vi anbefaler