Ville gjenta den brente jords taktikk

Da den kalde krigen var på sitt kjøligste, ville lederen for Distriktskommando Nord-Norge gjenta den brente jords taktikk i Finnmark om Sovjetunionen angrep fra øst. Ikke lenge etterpå var det kulturmiljøet i Finnmark som fikk varmet opp det kjølige klimaet.
Brøndbo, Stig
Publisert: 14.11.14 00:00 Oppdatert: 14.11.14 11:40

- Den brente jords taktikk ble ikke en del av den norske forsvarsplanen. Det ble stoppet på høyeste hold i forsvarsledelsen, inkludert forsvarsminister Jens Christian Hauge, sier historiker og forsker ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Stian Bones.

Stian Bones er medforfatter i forskningsprosjektet «Det asymmetriske naboskap», og skriver for tiden på bind to, som har tittelen «Naboer i frykt og forventning».

 

Mistenksom

Bones er medforfatter i forskningsprosjektet «Det asymmetriske naboskap», og skriver for tiden på bind to, som har tittelen «Naboer i frykt og forventning».  Mens bind en hadde fokus på perioden 1814-1917 og ble lansert i Kirkenes tidligere i høst, tar bind to for seg forholdet til Russland fram til i dag.

- På slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet var trusselen som verst, og det var mye mistenksomhet begge veier, sier Bones. Det var derfor stor skepsis til at kulturmiljøet i Finnmark opprettet kontakter over grensen til Sovjet og på den måten skapte direkteforbindelser mellom folk på begge sider av grensen.

 

Litteraturfestival

Under Litteraturfestivalen i Finnmark torsdag 20. november, skal Bones fortelle om «Vestens grensepost mot Sovjetunionen under den kalde krigen», og vil blant annet komme inn på hvordan Norges naboskap i øst var med på å prege vår status i NATO.

- Det blir noen spadestikk i vesentlige punkter fra vårt naboskap under den kalde krigen, sier Bones.

 

Tid

 I år arrangeres festivalen i Alta med temaet «Tid», og tid er sentralt i det førsteamanuensis ved institutt for kultur og litteratur ved UiT, Linda Nesby, skal snakke om fredag 21. november. Nesby skal samtale med forfatter Cecilie Enger om temaet «Når tiden oppløses», og utgangspunktet for samtalen er Cecilie Engers sin roman «Mors gaver», en kritikerrost roman om da Engers mor fikk Alzheimer. Romanen tematiserer både oppløsningen av en privat tid knyttet til morens sykdom, samtidig som den også skildrer ivaretakelsen av en større, kollektiv tid i form av de mange gaver som moren har ført lister over gjennom et langt liv, og som tegner et helt spesielt tidsbilde.

Stian Bones og Linda Nesby er to av UiT sin representanter under litteraturfestivalen.

- Vi blir nok også å komme inn på romanen «Himmelstormeren», sier Linda Nesby. Romanen handler om Ellisif Wessel, en revolusjonær fotograf, artikkelforfatter og kamppoet som forlot overklasselivet og flyttet til Kirkenes. Hvordan er det å være forut for sin tid, er et av spørsmålene som vil bli stilt Cecilie Enger i forbindelse med romanen om Ellisif Wessels liv og virke.

Fredag skal Inger Elin Utsi og Sveinung Eikeland fra UiT sin campus i Alta delta i en paneldebatt med tema «Hvor går Finnmark». Debatten ledes av NRK-journalist Morten Ruud.

 

Programmet for Litteraturfestivalen i Finnmark finner du her.

Vi anbefaler