Rekonstruerer utbredelsen av havis i Arktis
Havisen rundt Arktis har vært på retrett de senere år og byr på både trusler for dyreliv og muligheter for skipstransport. Men vet vi nok om hva som påvirker havisens utbredelse?
Sarah Berben, og forskningsgruppen hun er en del av ved institutt for geologi, har i flere år jobbet med å øke forståelsen av hvordan den norske Atlanterhavsstrømmen og de naturlige vekselvirkninger mellom atmosfære, sjø og is påvirker omfanget av havis i Arktis.
 |
| Kartet viser nåtidens havstrømmer og utbredelse av sjøis i arktiske havområder rundt Svalbard. Grønne prikker viser hvor Berben hentet sine sedimentprøver. Utbredelse av havis er indikert med stiplet sort linje (sommer) og prikket linje (vinter). «Varme» atlanterhavsstrømmer (som Golfstrømmen e en del av) er vist med røde piler, mens kaldt polart vann er synliggjort med blå piler. * |
Havis i Arktiske områder etter siste istid
- Vi har forsøkt å rekonstruere havisutbredelse de siste 12 000 år ved å bestemme havvannets temperatur og saltinnhold bakover i tid, forklarer Sarah Berben.
- Vi vet at havisen påvirkes av innstråling fra sola, atmosfæriske sirkulasjonsmønstre, samt interaksjoner mellom atmosfære, sjø og is. Det har derfor også vært et mål å analysere drivkrefter bak naturlige svingninger av Atlanterhavstrømmen og havisutbredelsen.
Berben har samlet inn sedimentprøver fra havets bunn med forskningsfartøyet RV Jan Mayen (omdøpt til Helmer Hanssen)
Fossiler fra plankton som temperaturmålere
Ifølge Berben fungerer fossiler fra plankton (foraminiferer) som indikator på både temperatur og saltholdighet i den perioden de levde. Ved å analysere fossilene som ligger lagvis på havets bunn kan man tidsbestemme klimatiske variasjoner. Også plankton (diatomeer) som lever på havisen vil havne på havets bunn etter hvert, der mengde og fordeling av fettstoffer fra disse organismene kan si noe om utbredelse av havis for bestemte tidsepoker.
-Tidlig Holocen (ca 9-11 700 år siden) er karakterisert av stabile gjennomgående varme atlanterhavsstrømmer og sesongvariasjoner i utbredelsen av havis. Videre ser vi at ustabilitet i de nordatlantiske havstrømmene for ca 2-3000 år siden har ført til større klimatiske svingninger i denne perioden, forteller Berben. Men det kan se ut for at det ikke på noe tidspunkt i Holocen har vært mindre havis enn i 2012.
Komplekst samspill mellom atmosfære, sjø, is og innstråling fra sola
-Våre funn viser at f.eks innstråling fra sola har forskjellig påvirkning i ulike soner av Arktis og at vekselvirkningene mellom atlantisk havvann og sjøis avhenger av faktorer som mengde innstråling fra sola og de nordatlantiske havstrømmene. Dataene fra dette studiet belyser kompleksiteten til klimaet og dets variasjoner, både med hensyn til elementer som påvirker klimaet direkte og vekselvirkninger mellom dem.
|
|
| Sarah Berben under tokt i Arktis. Her ble sedimentprøver samlet inn før videre analyser på laboratoriet ved UiT-Norges arktiske universitet. |
Sarah Berben er født og oppvokst i Belgia med en mastergrad innen Paleoklima og Geo-økosystemer ved VU Universitetet i Amsterdam. Hun forsvarte sin doktorgradsavhandling 14. oktober 2014, tittel på oppgaven var: «A Holocene palaeoceanographic multi-proxy study on the variability of Atlantic water inflow and sea ice distribution along the pathway of Atlantic water”. Veiledere under arbeidet hennes var Morten Hald og Katrine Husum ved institutt for geologi, UiT. Prosjektet var basert på et Marie Curie-stipend, finansiert av EUs syvende rammeprogram.
*Atlantic water (red): Norwegian Atlantic Current (NwAC), West Spitsbergen Current (WSC), Return Atlantic Current (RAC), Yermak Branch (YB), Svalbard Branch (SB) and North Cape Current (NCaC). Polar water (blue): East Greenland Current (EGC), East Spitsbergen Current (ESC) and Bear Island Current (BIC). Coastal water (black): Norwegian Coastal Current (NCC).
