Metangass frigjøres når havet varmes opp
Frosset gass langt under havets bunn
Sunil Vadakkepuliyambatta har i sitt doktorgradsprosjekt forsket på lekkasje av metangass fra gasshydrater (gass i frosset tilstand) under havets bunn. Global oppvarming vil kunne øke frigjøring av metangass fra gasshydrater, som igjen har potensiale til å forsterke drivhuseffekten. Undersøkelsene har pågått i sørvestlige deler av Barentshavet, sør for Bjørnøya og Nordsjøen utenfor Florø.
Fra gass til fast stoff til gass
Gjentatte istider har ført til trykkforskjeller og bevegelse i dypere lag av jordskorpa, som igjen har ført til at metangass som finnes i jordas indre har bevegd seg oppover mot havbunnen. I møte med høyt trykk og lavere temperaturer har gassen gått over til fast form, ikke ulikt frosset vann.
 |
| Kartet over viser hvilke havområder utenfor Norge som har vært undersøkt for gasshydrater; a) Barentshavet sørvest, b) Polheim Sub-Platform og c) gassfeltet Peon i Nordsjøen. Røde felter markerer kjente olje- og gassforekomster. Illustrasjon: S. Vadakkepuliyambatta. |
-Jeg har sett nærmere på hvordan gasshydrater er blitt formet i sedimenter på havbunnen og hvilke prosesser som stabiliserer dem, forteller Vadakkepuliyambatta
-Under gitte betingelser kan gasshydratene bli til gass igjen og vi vil vite mer om hvordan disse prosessene foregår.
Seismikk, boring og computermodellering
Ved hjelp av seismikkdata, informasjon fra boring og modellering har han sett spesielt på fordeling av gasshydrater i bunnsedimenter fra ca 0-100 m under havbunnen.
-Forekomster av gasshydrater dypere enn 100 m vil ikke lett påvirkes av svak temperaturøkning i havet, utdyper Vadakkepuliyambatta, -mens forekomster i øvre sedimentlag vil kunne være mer ustabile og frigjøre metangass under gitte betingelser. De undersøkte områdene i Barentshavet indikerte for øvrig størst forekomst av gasshydrater dypere enn 100 m.
Fra India til Norge
Sunil Vadakkepuliyambatta er fra Kerala i India og studerte marin geofysikk ved Cochin University of Science and Technology i India. Han startet på sin doktorgradsutdanning ved UiT i 2010 etter en kort periode i et indisk oljeselskap.
Forskningen var støttet av Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics (AMGG) som administreres av Institutt for geologi. Han forsvarte sin avhandling 25. April 2014, tittel på avhandlingen var “Sub-seabed fluid-flow systems and gas hydrates of the SW Barents Sea and North Sea margins. Vadakkepuliyambatta er nå tilknyttet CAGE - Senter for fremragende forskning ved UiT.
