Hva skjedde med dem som ble byfolk?

26.03.14 Øvreberg, Elisabeth

Byene lokker, men hvordan gikk det egentlig med dem som forlot bygda til fordel for de urbane strøk?

Er du en av dem som har valgt å flytte til byen? Da er du ikke alene, og Ann Ragnhild Broderstad ved Det helsevitenskapelige fakultet er interessert i hvordan du har det. 13.000 "bønder" i byen har fått spørreskjema i posten i disse dager, i regi av Senter for samisk helseforskning og undersøkelsen "Fra bygd til by".

Det er gammel nytt at folk flytter fra bygdene, trenden er økende, men hvordan har utflytterne det? Hva slags helse har de? Har de fått seg hjem og familie? Er de utdannet og har jobb, og føler de fortsatt tilhørighet til sine hjemtrakter?

Spørsmålene er mange, og forsker Ann Ragnhild Broderstad ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, har enda flere på lager. Derfor har forskningsprosjektet hun leder, ”Fra bygd til by”, henvendt seg til cirka 13.000 av dem som pakket kofferten for et liv i byen.

”Bønder i byen”

– De som mottar spørreundersøkelsen er byfolk som egentlig kommer fra en av 23 utvalgte småkommuner i nord, sier Broderstad spent.

Og hun har grunn til å være spent, for man har ikke tidligere oppsøkt disse ”bøndene” i byen og sjekket hvordan de har det.

– Vi er veldig nysgjerrige på hvorfor de flyttet, om de fortsatt føler tilhørighet til hjemkommunen og hva de kunne ønske seg dersom de skulle flyttet tilbake, sier Broderstad og legger til at undersøkelsen har mange likheter med helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR, en befolkningsundersøkelse i regi av Senter for samisk helseforskning.

Sammenligne med hjemstedet

Det som er spesielt, er at SAMINOR allerede har vært inne i de samme småkommunene og gjort helseundersøkelser på innbyggerne der, og nå ønsker forskerne å få blant annet helseopplysninger på utflytterne også.

– Da kan vi gjøre mange spennende sammenligninger, for hva er forskjellen på de som ble igjen og de som flyttet?

Les også: Helsedugnaden

Ønske svar fra alle

I de småkommunene som er utvalgt til undersøkelsen, er det både samer og nordmenn. Broderstad poengterer at hun ønsker svar fra alle, uansett etnisitet. Og dersom du har samisk bakgrunn, er forskerne spent på om du fortsatt bruker det samiske språket og om du lærer det bort til dine barn

– I utgangspunktet er det flere ikke-samer enn samer, og vi ønsker svar fra alle. Vi har til og med invitert andregenerasjons utflyttere med i undersøkelsen, altså de barna som er over 18 år og som har foreldre fra småkommuner, sier forskeren.

Hun håper så mange som mulig som har mottatt spørreskjema  vil bli med på undersøkelsen, og opplyser om at den også kan besvares på internett.

Fra bygd til by

Et spørreskjema sendes ut til personer som er født mellom 1950-1975 og som bodde i en av de 23 utvalgte distriktskommunene som 15-åring. De må i dag være folkeregistret i en bykommune. I tillegg mottar barn over 18 år til utflyttede personer også spørreskjema. Er du en utflytter fra en av de 23 kommuner, så kom det et spørreskjema i posten til deg i begynnelsen av mars.

Lenke til undersøkelsen finner du her: http://site.uit.no/bygdtilby/

På Twitter   #norgesarktiske