– Vi kan svært lite om Polhavet

13.03.14 Maja Sojtaric

Et norsk landslag i arktisk forskning overleverte i dag en plan til Kunnskapsdepartementet. Den skal gjøre det mulig å forvalte de store ressursene i Polhavet på en forsvarlig måte.

 Fra kommende Labyrint:

 

Isen trekker seg tilbake og næringsinteressene banker på porten til Arktis. Men utvinning og forvalting av ressurser i det nordlige Barentshavet møter på en viktig portvokter: mangel på kunnskap. Det har et nytt norsk forskerlandslag tenkt å gjøre noe med. Foto: Maja Sojtaric

– Ikke vet vi nok om hvordan atmosfære, is og hav påvirker hverandre. Ikke vet vi nok om polare lavtrykk. Ikke har vi oversikt over arter som finnes der. Ikke vet vi nok om giftstoffer i økosystemene, ikke vet vi nok om sesongutvikling i næringskjedene. Det er bare noen få av de tingene vi må vite mer om i Polhavet, før det kan være aktuelt med næringsvirksomhet der, sier professor Paul Wassmann. 


Norsk landslag i arktisk forskning
 

Han representerer UiT i det nasjonale landslaget av forskningsinstitusjoner som i 13. mars leverte en forskningsplan for det nordlige BarentshavetArven etter Nansen, til Kunnskapsdepartementet. De andre på laget er Universitetene i Bergen og Oslo, NTNU, Universitetssenteret på Svalbard, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt 

– Norge stiller best i verden når det gjelder kunnskapsbasert forvaltning i arktiske havområder. I det sørlige Barentshavet har vi gjort en god jobb med utforskning av miljøet, blant annet med Pro Mare – prosjektet for 30 år siden. Men den kunnskapen kan ikke uten videre gjenbrukes lenger nord. Det sørlige Barentshavet er preget av atlanterhavsvann, som er varmere enn det arktiske vannet i nord. 

Aven etter Nansen er en plan for kunnskapsproduksjon som vil bistå forvaltningen i det for tiden islagte Barentshavet. Isen minker i Polhavet, men interessen for området fra flere hold øker.  

Les mer: Arven etter Nansen

– Stortinget krever en evaluering basert på kunnskap for å tillate økonomisk aktivitet i norske territoriale farvann. Økonomisk aktivitet skal være bærekraftig. Det åpnes ikke for oljeboring med mindre det foreligger en rapport om hva det vil si for miljøet rundt. Det er ingen som kan levere denne rapporten for den nordlige Barentshavet nå, fordi datagrunnlaget er mangelfullt.  

– Og ingen av de åtte institusjonene kan alene utføre den grunnleggende forskninga som må til. Vi vil gjøre det i lagVi har et tidsvindu på 10-15 år på å samle den nødvendige kunnskapen før isen smelter, sier Wassmann. 

 

Nybrottsarbeid 

Professor Paul Wassmann er styreleder i prosjektet Arven etter Nansen.

De åtte institusjonene driver alle med marin arktisk forskning. De går inn i prosjektet som likeverdige parter. 

– Vi har ingen tradisjon for forskerlandslag i Norge. Det er en kultur for konkurranse og dyrking av egenart fordi vi må konkurrere om midler fra Forskningsrådet og andre organisasjonerDet må vi slutte med. Vi må gjøre et grunnleggende arbeid for å bygge en landslagsånd. Dette er nybrottsarbeid i norsk sammenheng, hevder Wassmann. 

– For å få dette til må man lage en ny finansieringsstruktur. De åtte institusjonene er villige til å legge halvparten av pengene på bordet fra eget budsjett for å få dette til. Og et slikt engasjement for samarbeid har jeg aldri sett maken til før i Norge. 

 

700 millioner kroner 

Arven etter Nansen foreslår at det gjennomføres i snitt 70 toktdøgn årlig i fem år.  Da tenker man å bruke UiTs Forskningsfartøy Helmer Hanssen og det nye isgående fartøyet Kronprins Haakon som skal være klar til sjøsetting i 2016. Den totale økonomiske rammen for planen er omtrent 700 millioner kroner. Halvparten vil institusjonene selv spleise på, resten må være friske forskningsmidler. 

– Alle institusjonene i landslaget er villige til å bidra økonomisk til prosjektet. Det er samklang og betydelig vilje til gjennomføring av prosjeket. Vi har lyst å kjøre tokter i januar, mai/juniaugust og september. Slik kan vi se hvordan økosystemene oppfører seg gjennom hele sesongen.  
 
Norge har først og fremst ansvar for miljø og ressurser i eget territoriale farvann. Landslaget mener at man med denne forskningsplanen også har en mulighet til stå frem som et godt eksempel på hvordan andre arktiske land kan gjøre dette.  

– Men Polhavet er et sirkulært middelhav. Vi kan ikke forstå hele systemet bare ved å se på egen sektor i sirkelenPå sikt kunne det vært fin om Norge ble en dreiepunkt for en integrasjon av vitenskap i de arktiske områdene. 

– Det er mye ønsketenkning om oljeressurser og skipsled i Arktis, og denne ønsketenkningen finnes også hos norske myndigheter.  Arven etter Nansen er et rammeverk for den grunnforskningen som må gå forut for økt menneskelig aktivitet og tilstedeværelse i den norske delen av høy-Arktis. Vi håper at vår løsning med landslag vil være noe myndighetene vil satse på. Men uansett om de velger vår løsning eller ikke, så er Arven etter Nansen noe Norge AS må gjennomføre hvis ønsketenkningen skal bli en realitet. 

 

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content