Vil utdanne kliniske ernæringsfysiologer

Det helsevitenskapelige fakultet ønsker å gjøre noe med mangelen på kliniske ernæringsfysiologer, og planlegger derfor et nytt studium fra 2015.
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 04.02.14 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:21

Oppdatering 24.02.2016: UiT starter opp en bachelor i ernæring høst 2016

Vi har et stort behov for at det utdannes flere ernæringsfysiologer i Norge. Spesielt i nord. Foto: Colourbox.com

- Fram mot 2020 er det behov for en økning på 700 årsverk for kliniske ernæringsfysiologer, og behovet er spesielt prekært i Nord-Norge, forteller instituttleder for samfunnsmedisin ved UiT, Magritt Brustad.

Tallene hun viser til er basert på en kalkyle fra Helsedirektoratet der de tar utgangspunkt i at det trenges én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbygger. I mange år måtte man reise til Sverige for i det hele tatt få denne utdannelsen, men på 90-tallet ble studiet opprettet ved Universitetet i Oslo, og nå nylig i Bergen. Det utdannes likevel for få med denne kompetansen, og utdannelsen finnes kun i sør.

-Både UNN og andre sykehus sliter med å få dekt opp stillingene de lyser ut innen dette feltet. I tillegg trenges det mange kliniske ernæringsfysiologer i kommunene til forebyggende helsearbeid. Det er en kjent sak at det er sammenheng mellom kosthold, ernæring og helse. Dårlig kosthold er en av de viktigste årsakene til tapte leveår i befolkningen, så dette fagfeltet trenger vi absolutt mer kompetanse på, sier Brustad.

Venter på finansiering

Et utkast til studieplan er nå ute på høring og i løpet av høsten 2015 håper hun at studiet skal være på plass. Forutsatt at fakultetet får pengene det er søkt om.

-Vi har søkt departementet om finansiering, og vi avventer nå dette. Vi satser på å kunne starte opp med i hvert fall 15 studieplasser. Forhåpentligvis flere, sier postdoktor i samfunnsmedisin, Guri Skeie, som har laget studieplanen.

Det faglige fokuset i studieplanen for bachelorstudiet er innen ernæringsbiokjemi, og –fysiologi, men studiet vil også bli preget av at man har et fremstående miljø for ernæringsepidemiologi. De kliniske fagene får større plass mot slutten av studiet. Skeie forteller at med mastergrad og autorisasjon kan man få jobb som klinisk ernæringsfysiolog på sykehus.

Personer med utdanning innen ernæring jobber også i kommunene, pasientorganisasjoner, i forvaltning, forskning,  undervisning eller starter opp egne bedrifter.

Fakultetet satser på å kunne tilby både en bachelorgrad og en femårig mastergrad. For å bli klinisk ernæringsfysiolog kreves det autorisasjon og en femårig utdannelse.

De forventer at mange vil søke seg til studiet.

- Det er enormt mange søkere til de få studieplassene som finnes i Norge, opplyser Brustad.

Kompetanse

Instituttleder Magritt Brustad

Hun er opptatt av at ernæringsrådene som pasienter får, skal være vitenskapelige dokumentert.

-Vi går mot en overvektsepidemi som i all hovedsak er kostholdsrelatert. Diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer rammer relativt store deler av befolkningen. Et annet problem er at mange som skrives ut fra sykehuset etter sykdom, er underernærte. Er man syk, så er det viktig å få i seg nok næring. Mange mener noe om ernæring og gir råd om dette, men det er et eget fag som krever skolering. Nå er det slik at media ofte formidler ernæringsråd, med fokus på forskjellige trenddietter. Men vi trenger den vitenskapelige kompetansen, sier Brustad.

Les også: Lavest dødelighet hos overvektige eldre

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Publisert: 04.02.14 00:00 Oppdatert: 02.10.18 13:21
Vi anbefaler