Pionerer i nord

Mange var skeptiske i starten – men en ny evaluering viser at Desentralisert Sykepleierutdanning (DSU) har oppfylt alle sine formål. 

Publisert: 15.01.14 00:00 Oppdatert: 14.01.14 15:46

Tekst: Trude Haugseth Moe

Mari Skaalvik (t.v.) og Bente Norbye fra studiet Desentralisert sykepleierutdanning kan vise til at nesten ni av ti studenter blir i distriktene etter endt utdanning.

87,5 prosent av de utdannede sykepleierne jobber fortsatt i sin egen distriktskommune og 56 prosent har fortsatt med videreutdanning, i følge forskningsartikkelen som er publisert i et internasjonalt tidsskrift.

- Studiet er et viktig samfunnspolitisk bidrag som er med på å sikre at helsetilbudet mellom byer og distrikter er likeverdig. Det sier Bente Norbye som er førstelektor på studiet. Hun har, i samarbeid med Mari Skaalvik, skrevet artikkelen med resultatene fra en spørreundersøkelse som 315 tidligere studenter svarte på i 2012.

Stabilitet og kontinuitet

- Undersøkelsen viser at studietilbudet har skapt både stabilitet og kontinuitet i helsetilbudet i distriktene siden de utdannede sykepleierne blir og jobber i kommunene sine. I tillegg har det skapt faglig vekst, siden over halvparten av sykepleierne har fortsatt med etterutdanning, sier Mari Skaalvik, som var leder av studieprogrammet ved oppstarten. I tillegg understreker Skaalvik en annen fordel ved studiet:

- Man imøtekommer befolkningens behov på en bedre måte hvis man har kjennskap til kulturen på stedet, mener helseforskeren.

Desentralisert sykepleierutdanning

Desentralisert sykepleierutdanning (DSU) er et deltidsstudium for de som er bosatte i distriktskommuner, der man tar tre års utdanning over fire år. Man har samlinger et par ganger i uka kombinert med e-læring. Studentene er delt inn i lokale studiegrupper etter geografi, og har lokal lærer. Siden studiet startet i 1990 har de utdannet cirka 430 sykepleiere.

Møtte skepsis

De forteller at mange var skeptiske da de startet opp studiet.  Man mente blant annet at dette kunne bli en annenrangs utdanning og at man utdannet folk til arbeidsledighet. Dette har blitt motbevist.

- Studentene har fått all undervisning som står i fagplanen. De har også fått jobb i ettertid, forteller Norbye. 

Sykepleiermangel

- Ett av hovedformålene var å gi kommunene en hardt tiltrengt sykepleierkompetanse. Det var stor sykepleiermangel i distriktene ved oppstarten, fortsetter hun.

Norbye legger til at med Samhandlingsreformen har man nå et ytterligere forsterket behov for sykepleiere i distriktene, fordi pasientene utskrives tidligere fra sykehusene og kommunene har et større ansvar for behandling og oppfølging enn tidligere.

Tett samarbeid med kommunene

Studiet har hele tiden har hatt et tett samarbeid med kommunene, og tatt opp ekstra kull etter spørsmål fra dem. Da det i Bardu skulle etableres et senter for psykisk helsenytt, ble det opprettet et ekstra kull der for å demme opp for sykepleierne som fikk arbeid ved det nye senteret.

Studiet har også tatt opp et ekstra kull etter ønske fra Tromsø kommune; ei gruppe av DSU er nå i Tromsø i hvert kull. Det synes Marit Skaalvik har vært interessant.

- Studiet utviklet gode pedagogiske løsninger som også har vært nyttig for Universitetet sentralt. Tradisjonelt har jo læringa gått fra sentrum til periferi, hos oss har det vært like mye fra periferi til sentrum, forklarer hun.

Ga kvinner utdanningstilbud

Et annet formål var å gi et utdanningstilbud til kvinner som på grunn av omsorgsansvar eller jobb fant det vanskelig å studere i byene.

- Studentene selv sier at muligheten til å kombinere deltidsstudier med jobb og familie og at de slipper å reise, gjorde at de fikk til å studere, forteller Skaalvik.

Pionerer

Studiemodellen har også bidratt til å utvikle lignende utdanningstilbud i grisgrendte strøk ellers i Norge, da den var det første av sitt slag i landet.

- Har dere vært pionerer?

- Ja, i starten reiste vi mye rundt i landet og fortalte om studiet. Og vi ser at mange etter hvert har oppdaget at desentralisert utdanning er en måte å sikre et likeverdig tilbud mellom by og land, sier Norbye.

Også prinsippene om å utdanne for små kommuner har mange tatt til seg i ettertid.

- Blant annet har Helsefakultetet ved UiT sagt i sin strategiplan at de skal være landets ledende innen desentralisert utdanning, avslutter to fornøyde pionerer ved Institutt for helse og omsorgsfag ved UiT.

Vi anbefaler