Mentorsuksess hos medisinstudentene
Universitetet i Tromsø er det eneste i landet som gir medisinstudentene egne mentorer som skal følge dem gjennom hele utdanningen. Det er vellykket.
 |
| 1.års medisinstudent Signe Olsborg ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT,mener det er viktig at studentene lærer god pasientkommunikasjon tidlig i studiet. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Det er veldig godt og betryggende å ha faglige mentorer som følger og kjenner oss, sier medisinstudent Signe Olsborg ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Hun har snart gjennomført sitt første studieår på medisin. Hennes kull var det første som startet opp med egne mentorer som skal følge studentene gjennom hele studiet – og det er ikke hvem som helst fakultetet har satt opp som mentorer. Det er snakk om svært erfarne fagfolk innen medisin. Til og med dekanen, Arnfinn Sundsfjord, er mentor.
– Å ha en mentor er helt klart en positiv opplevelse. Vi studenter føler vi blir sett og hørt. Medisin er jo et tøft studie, både med tungt pensum og tøffe opplevelser. Det er et studie med mye følelser, pasientmøter og alvorlige sykdommer, supplerer Olsborg.
Les også: Medisinstudenter skal undervise medisinstudenter
Viktig med dialog
Og det er nettopp pasientmøtene som nå er svært viktig i det nye reviderte medisinstudiet i Tromsø. Allerede i første semester blir de ferske medisinstudentene utplassert på legekontor og tannklinikker for å observere legen og tannlegens arbeid med pasienter. Dette har vært en stor suksess helt fra starten av medisinstudiet i Tromsø for 40 år siden – og fra tannlegeutdanninga startet i 2004. De seinere årene har førsteårsstudentene i tillegg vært utplassert på sykehjem, og høsten 2013 måtte studentene intervjue pasienter om hva de mente var viktig at morgendagens leger lærte. Studentene har selv innhentet skriftlig samtykke fra pasientene og gjort videoopptak av intervjuene. Sammen med mentorene sine har de gått gjennom videoklippene og snakket om hvordan pasientkommunikasjonen var.
– Jeg tror det er helt riktig at vi starter med kommunikasjon allerede nå. Det gir en opplevelse av hva som venter oss, og man lærer utrolig mye av å se seg selv på film. Jeg fikk mye ut av det.
Positive studenter gleder førsteamanuensis Tor Anvik som har vært med på å revidere medisinstudiet i Tromsø. En fersk halvårsrapport fra første studieår viser at alle studentene er motiverte og fornøyde.
– Rapporten viser at studentene møtte praktisk talt fulltallig opp på møtene med mentor, og at 90 av 96 studenter hadde gjort egne videoopptak av intervjuer med pasienter under utplasseringen.
Les også: UiT skal utdanne en ny legetype |
| Tor Anvik reviderer medisinstudiet i Tromsø. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Kommunikasjonsproblemer
Tor Anvik presiserer at medisin ikke bare er en vitenskapelig utdanning, men at studiestedene må ta inn over seg at de faktisk utdanner praktikere.
– Det nytter jo ikke med mye teori dersom man ikke kan bruke den på mennesker. Møtet mellom lege og pasient er viktig. Studentene må lære å forstå pasienten og å få til en god dialog.
Ifølge Anvik gjelder to av tre pasientklager til fylkesmannen mangelfull kommunikasjon med legen.
– Få klager på medisinsk behandling. Det er kommunikasjonsproblemer med legen som klages inn. Dette tar vi høyde for når vi nå har revidert medisinstudiet. Morgendagens leger skal kunne føre en samtale. Vi ser på det som et møte mellom to eksperter. Legen er ekspert innen medisin, og pasienten er ekspert på sin kropp og sitt liv.
Les også: Mer visuelt medisinstudiumMer praksis
Studieplansjef Torsten Risør er enig i at medisin handler om praktisk erfaring, og han forteller at en effektiv læringsmetode er å la medisinstudentene slippe litt tak i pensumbøkene og heller jobbe med pasientcase.
– Casegrupper er en ny, men sentral del i medisinstudiet vårt, og det gir en tidlig forståelse av kliniske problemstillinger. Å jobbe i små grupper med pasientcase gjør at studentene husker teorien bedre, så dette er noe vi satser på.
I stedet for bare å pugge biokjemi, som er et stort og teoretisk fag, fikk studentene i høst også bryne seg på en case med en diabetes pasient – en gutt.
– De fikk en aha-opplevelse da de så hvordan teorien fikk direkte relevans, sier han fornøyd.
Men studieplansjefen er også litt bekymret.
– I begeistring på å tenke nytt, har arbeidsbelastningen blitt større for studentene ved 1.studieår. Vi er privilegerte som har engasjerte studenter, men vi må være våkne på at det ikke blir for mye for dem.
Student Signe Olsborg er enig i at det er mye å gjøre 1.året.
– Mange føler nok at det er mye å gjøre, men på denne måten lærer man å prioritere og man lærer å takle arbeidsmengden, avslutter hun.
