Sjokolade - må ha det, bare må ha det!

Bugner godteskålende dine med sjokoladenisser og sjokoladekuler? Er det vanskelig å styre unna sjokoladekonfekten? Slapp av, det finnes en naturlig forklaring!

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 12.12.12 00:00 Oppdatert: 12.12.12 09:47

sjokolade, jul.jpg (Bredde: 560px)
Sjokoladens virkning på hjernen:
Fenyletylamin og anandamid virker på
hjernens «lystsenter». Begge stoffene
finnes i hjernen fra før. Lystsenteret
aktiveres også ved jakt og sex og
er viktig for artens overlevelse.
Nøkkelmolekyl: DOPAMIN
Foto: www.colourbox.com

Vi mennesker elsker sjokolade, og i jula fyller vi sjokoladeskålene opp til randen. Til tross for at vi vet at sjokolade er usunt, stapper vi den i oss med smil om munnen. Sjokolade gjør oss rett og slett lykkelige. Det forteller forsker i farmakologi, Aina Westrheim Ravna ved Helsefak.

– Vi begynte å konsumere sjokolade for over 1500 år siden. Sjokoladen stammer fra mayaindianere, og de verdsatte sjokoladen høyt. Kakaobønner ble brukt som penger og som offergave til gudene, forklarer hun.

Sjokolade tenner lysten

Sjokoladen har den vidunderlige egenskapen at den påvirker dopaminnivået i hjernen. Lystsenteret du har i urhjernen din, den delen av hjernen som styrer dine mest basale behov som mat, jakt og sex, våkner til liv!

– Mayaindianerne, inkaindianerne og aztekerne brukte sjokolade som afrodisiakum – for å øke sexlysten. Aztekermenn drakk “xocolatl” fra gylne beger før de besøkte kvinner, sier Ravna og legger til at selveste Casanova drakk sjokolade før sine romantiske stevnemøter.

Årsaken til at sjokoladen tenner oss, er at kakaobønnene inneholder det man kaller "The love drug" - fenyletylamin. Dette stoffet påvirker urhjernen, og vi føler en tilfredshet og våkenhet. Puls og blodtrykk øker, og følelsene kan sammenlignes med forelskelse.

– Dersom sjokoladen smelter i munnen, vil fenyletylamin absorberes direkte i blodbanen og nå hjernen raskt. Husk det når du spiser sjokolade, påminner Ravna sjokoladetilhengerne. Hun legger til at noen er mer sensitive for fenyletylamin enn andre, og at det gir amfetaminlignende oppførsel ved store doser.

– Fenyletylaminnivået vårt er faktisk på topp ved orgasme, og noen studier indikerer at individer med depresjon og ADHD har lave konsentrasjoner.

Les også: Turboforsker med formidlingsglede

Kakaobønnenes innholdsstoffer:
Fenyletylamin: Ligner på dopamin
og amfetamin, gir eufori
 
 
Anandamid: gir appetitt,
smertedemping og lykkefølelse
 
 
Koffein: Avhengighetsskapende,
øker våkenhet
 
 
Theobromin: Øker følelse av
velbehag, antidepressiv
 
 
Antioksidanter: Styrker
immunsystemet, reduserer
betennelsestilstander
 
 
Magnesium: ”Antistressmineral" som
regulerer nervefunksjoner
 

Sjokolade er avstressende

I sjokolade finnes det flere skatter for følelsene våre. Ved sjokoladespising får du nemlig i deg stoffet anandamid, og det påvirker hjernen på samme måte som cannabis. Anandamid gir deg en avstressende reaksjon. Du kan oppleve lykkefølelse og smertelindring.

– Riktignok må du spise 12 kilo sjokolade for å oppnå hasjrus, men sjokolade inneholder de samme cannabislignende stoffene som vi allerede har i hjernen.

Sjokoladeavhengighet

Noen føler avhengighet til sjokoladen. Ravna forklarer at også det har sin naturlige forklaring, for sjokolade inneholder koffein. Alle kaffeentusiaster vet at man lett kan føle et sug etter kaffe, og at koffein kan føre til abstinens. I tillegg inneholder sjokoladen magnesium. Får man et lavt magnesiumnivå i kroppen gir det oss faktisk PMS-symptomer.

– Det kan forklare hvorfor menstruerende kvinner vil ha sjokolade. Kanskje de rett og slett trenger magnesium?

Les også: Selvkontroll er viktigere enn intelligens

Sjokolade som medisin

Det var Columbus som innførte sjokolade til Europa. Han kom over en kano med kakaobønner i Sør-Amerika, og tok skatten med seg hjem. I følge Ravna ble dette svært populært blant kongehusene, og kakao var dyrt.

– Sjokoladen ble sett på som en medisin, og man mente sjokolade kunne kurere enhver sykdom. Sjokolade ble raskt hoffenes mest foretrukne drikk, og ble ekstra populært da spanjolene kom på å tilsette sukker.

Siden sjokolade inneholder mye sukker, blir vi ekstra tiltrukket av den. Sukker blir sett på som kroppens egen morfin. Konsumering øker endorfinnivået i hjernen og vi føler velbehag.

– Søtsaker er ikke sunt, men jeg vil ikke fraråde folk å spise sjokolade. Mitt tips er å spise små mengder, ikke hele sjokoladeplata, og kjøp mørk sjokolade. Den inneholder de samme virkestoffene, men mye mindre fett og sukker, avslutter Ravna.

Sjokolade bra for hjertet

Visste du forresten at sjokolade også er bra for hjertet ditt?

Ifølge Helsefaks hjertespesialist, Maja-Lisa Løchen, viser nyere forskning at sjokoladekonsum gir redusert risiko for koronarsykdom – altså hjertesykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets blodårer.

Sjokolade inneholder antioksidanter og antiinflammatoriske egenskaper som gir gunstig effekt på hjertehelsen.

Fem studier publisert i British Medical Journal viser nemlig at de forsøkspersonene som rapporterte det største sjokoladeinntaket hadde 37 % lavere risiko for koronarsykdom og 29 % lavere risiko for hjerneslag, sammenlignet med dem som spiste minst sjokolade. Det var heller ingen sammenheng mellom sjokolade og hjertesvikt.

Stor etterspørsel etter sjokolade

Sjokoladehungrige kunder strømmer til Tromsøs største sjokoladedisk på Sweet Heart. I jula er sjokoladebitene ekstra ettertraktet.

– Før solgte vi mest melkesjokolade, men nå begynner flere og flere å interessere seg for den mørke sjokoladen. Ingenting er jo så godt som mørk sjokolade, sier eier av Sweet Heart Mette Mack i et tidligere intervju med uit.no.

Hun var ukjent med sjokoladens innvirkning på hjernen, men hun merket tidlig at voksne folk har et sjokoladesug.

– Vi har mange stamkunder. Når de kommer inn, så vet vi hva de vil ha. Noen kommer hver eneste uke for å kjøpe sjokolade, andre kommer hver dag!

Sweet Heart er en stor godtebutikk med mange søte fristelser for små barn, det nye nå er at innehaveren av butikken registrerer at barn i større grad enn før ønsker seg sjokoladebiter fra sjokoladedisken.

Julesjokolade

I julesesongen merker Mette Mack og kollegaene ekstra stor pågang. De jobber intensivt med å fylle på i sjokoladedisken.

– Vi merker en sterk økning nå mot jul. Sjokoladen går fort unna, så vi sliter ikke med at varene blir gamle, ler hun.

Det vi sjokoladeelskere ønsker aller mest nå i jula, er i følge sjokoladeselgeren: Sjokoladetrøfler!


Kilder
  • Avena NM, Rada P, Hoebel BG: «Evidence for sugar addiction: Behavioral and neurochemical effects of intermittent, excessive sugar intake», Neuroscience & Biobehavioral Reviews (2008) 32:20-39
  • Burleigh R: «Chocolate – Riches from the Rainforest», Harry N. Abrams (2002) New York
  • Kuwana E: «Discovering the Sweet Mysteries of Chocolate», Neuroscience for Kids Staff Writer (2010)
  • Lippi D: «Chocolate and medicine: dangerous liaisons?», Nutrition (2009) 25:1100-3
  • Miracle VA: «Chocolate: The Health Food», Dimensions of Critical Care Nursing (2010) 29:108-9.
  • di Tomaso E, Beltramo M, Piomelli D: «Brain cannabinoids in chocolate», Nature (1996) 382:677-8
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 12.12.12 00:00 Oppdatert: 12.12.12 09:47
Vi anbefaler