Vil ha mer forskning på tvang
– Det har vært en mangelfull forskning på temaet tvang i psykisk helsevern her i landet. Jeg har aldri forstått hvorfor.
Tekst: Jørn Mikael Hagen
 |
| Tvungent psykisk helsevern er blant de mest inngripende tiltak mennesker i det norske samfunnet kan utsettes for. Foto: www.colourbox.com |
Det sier leder for Tvangsforsk, Georg Høyer ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Høyer var den første i Norge som tok doktorgrad innenfor dette temaet.
– Årsaken til mangelfull forskning ligger nok i at tematikken er komplisert, omstridt og ubehagelig. I tillegg er det store metodeproblemer knyttet til forskning på tvang. Begge deler bidrar antakelig til at feltet har hatt så lite forskningsmessig oppmerksomhet.
Tvangsforsk, som er et nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, er lokalisert på Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Deres viktigste oppgaver er å plante ideer i forskermiljøet og oppmuntre til forskning på temaer der det er behov for mer kunnskap om bruk av tvang.
Les også: Tvang kalles frivillig i psykiatrien
Ønsker kontakt med brukere
I tillegg til Georg Høyer arbeider også seniorrådgiver Leif Martin Haugen og prosjektkoordinator Connie Nilsen ved Tvangsforsk.
Per i dag er det 15–20 forskere som samarbeider i Tvangsforsks regi. Hovedsakelig er det forskere med helsefaglig bakgrunn, men de ser for seg en fremtid der de kan knytte til seg flere medarbeidere med annen faglig bakgrunn, som for eksempel sosiologer, kriminologer og jurister.
Tvangsforsk ønsker også å ha god kontakt med brukere, da det er de som først og fremst føler tvangen på kroppen, og sitter inne med viktige erfaringer som bør følges opp med forskning.
Tvangsforsk ble opprettet i 2008 og er finansiert av Helsedirektoratet. Tvangsforsk skal ikke selv gjennomføre forskning på tvangsfeltet, men primært være “fødselshjelper” for personer eller forskergrupper som har ideer eller ønsker om å forske på dette området. Tvangsforsk kan bidra med faglig og økonomisk hjelp til å utvikle gode ideer til gode forskningsprosjekt.
Tvangsforsk |
|
Følgende områder faller utenfornettverkets ansvarsområde:
- Russektoren, utenom ved dobbeltdiagnosernår pasientene utsettes for tvang innenforpsykisk helsevern - Eldreomsorgen, (sykehjemsbeboere,hjemmetjeneste) samt ved kun demens hoseldre innen psykiatrie - Psykisk utviklingshemmede - Barnevern Kilde: www.tvangsforskning.no |
Norge bruker mest tvang
Et utgangspunkt for Tvangsforsk er at Norge er blant de land i Europa som ser ut til å bruke mest tvang i behandlingen av pasienter i det psykiske helsevernet. Ifølge statistikken ser tallene ut til å øke snarere enn å minske, men Høyer tviler på at vi reelt sett bruker mer tvang enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med.
– Det gjennomføres cirka 10.000 innleggelser på tvang årlig ved psykiatriske sykehus i Norge. Sammenlignet med andre land er dette høyt, men forskjellene mellom ulike land påvirkes blant annet av kvaliteten på de data vi har og hvordan vilkårene for bruk av tvang er utformet i lovverket
En av Tvangsforsks viktigste oppgaver er å utvikle kunnskap som bidrar til at omfanget av tvang går ned.
– Det er et tankekors at det nå i mange år har vært en klar målsetting for helsemyndighetene å redusere tvang, mens det i realiteten skjer det motsatte. Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2006 utgitt to handlingsplaner for redusert og riktig bruk av tvang, og det er i seg selv et forskningsprosjekt å finne ut hvorfor de tiltakene som er foreslått ikke ser ut til å ha ønsket effekt.
Høyer understreker at det ved noen tilfeller er nødvendig med tvangsbruk, men forskning fra andre land tilsier at det bør være mulig å redusere tvangsbruken i vesentlig grad.
Les også: – Sykehuset tok feil
Alvolig tema
– Tvangsforsk er blant annet involvert i et større prosjekt om tvang uten døgnomsorg i sykehus, to prosjekt om beslutningsprosesser ved bruk av tvang og et prosjekt om etiske refleksjonsgrupper knyttet til bruk av tvang.
Tvangsforsk mener feltet stiller en rekke interessante problemstillinger både av faglig, etisk og samfunnsmessig karakter. Samtidig er bakteppet alvorlig. Tvungent psykisk helsevern er blant de mest inngripende tiltak mennesker i det norske samfunnet kan utsettes for. Mange blir sterkt preget av slike inngrep i ettertid. Bedre kunnskap kan forhåpentligvis bidra til at færre sitter igjen med slike negative opplevelser.
