Kvinner vil under kniven

Hvis du fikk spørsmål om du kunne tenke deg å forbedre utseendet ditt med et kirurgisk inngrep, ville du da svart ”Ja”? Da er du i godt selskap.

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 05.07.12 00:00 Oppdatert: 06.07.12 16:55

Brystforstørring er svært populært blant landets unge damer. Foto: www.colourbox.com

Det viser seg nemlig at halvparten av nordnorske unge kvinner er positive til å legge seg under kniven.

– Jeg er litt overrasket over at så mange ønsker kirurgiske inngrep, sier Iiná Márjá Jávo ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

Hun tok nylig en doktorgrad som tok for seg kvinners ønske om å forbedre utseendet sitt. Hennes forskningsresultat vekker oppsikt, for det viser seg at hele 49 prosent av kvinnene som deltok i studien faktisk kunne tenke seg en skjønnhetsoperasjon. 3,4 prosent av damene hadde allerede gjennomgått et inngrep.

Les Jávos avhandling her

Hvem ønsker å endre utseende?

Jávo mener interessen for kosmetisk kirurgi kan ha flere sammensatte årsaker utover lengselen om å endre utseendet.

– Jeg ønsket spesielt å kartlegge hvilke psykologiske og sosiale faktorer som kunne være forbundet med ens egen interesse i å gjennomgå kosmetisk kirurgi, sier Jávo.

Body Dysmorphic Disorder

Body Dysmorphic Disorder (BDD)
er en psykisk lidelse som kan
forekomme i alle lag av befolkningen.

Personer med BDD er veldig opptatt
av ideen om at det er et eller annet
aspekt ved deres utseende som er
lite tiltrekkende, deformert eller at
det er noe feil med en spesifikk del
av kroppen eller utseendet deres.
I virkeligheten er denne antatte
defekten ved egen kropp minimal
eller ikke-eksisterende.

Den antatte defekten gjelder som
oftest aspekter ved ansiktet eller
hodet, gjerne hud, hår eller nese.

I noen tilfeller oppstår
BDD i barndommen, men som oftest
oppstår det i ungdomsårene og utover.
 
Kilde: www.kroppsbilde.info

Hun sendte et omfattende spørreskjema til 3500 kvinner i alderen 18 til 35 år i Nordland, Troms og Finnmark. 1862 kvinner responderte på undersøkelsen. Ut fra disse svarene kunne Jávo se at de kvinnene som kunne tenke seg kosmetisk kirurgi var predikert av lavere utdanning, dårligere kroppsbilde og hadde «body dysmorphic disorder»-lignende symptomer (se faktaboks).

– Vi så også at kvinner som hadde blitt mobbet for utseendet, ønsket inngrep.

Analysene til Jávo viser at kirurgiske inngrep som mageplastikk var spesielt fristende for kvinner som hadde født barn.

Les også: Jakter på det perfekte

Flest ønsker fettsuging

Det som kvinner aller helst vil endre på, er brystene og kroppsfettet. Hele 25 prosent ønsket fettsuging, 15 prosent ønsket brystforstørrelser og 7 prosent ville endre på nesa si.

– Ved alle disse tre mest populære inngrepene så vi psykiske faktorer bak. 20 prosent av kvinnene i studien kom under kategorien spiseforstyrrelser, og over halvparten av disse kvinnene ønsket fettsuging, forklarer Jávo.

Dette tallet er nesten tre ganger så høyt som for kvinner uten spiseproblemer, der bare 18 prosent ønsker fettsuging.

Doktorgraden til Jávo viser for første gang i Norge en kobling mellom spiseproblemer og fettsuging. I spørreundersøkelsen måtte nemlig kvinnene svare på spørsmål om hvor fornøyde de var med spisevanene sine. De måtte krysse av på om de fikk dårlig samvittighet når de spiste, om de bedrev trøstespising, om de følte seg for tykke eller om de måtte kontrollere matinntaket ved hjelp av strenge dietter.

– Dersom man har en spiseforstyrrelse, skal det ikke løses med fettsuging. Da er det bekymringsverdig at så mange ønsker dette likevel, sier Jávo.

Les også: Fra spiseforstyrrelser til sorg

Stipendiat
Iiná Márjá Jávo Foto: Privat

Blir livet bedre etter operasjon?

Selv er Iiná Márjá Jávo 28 år, utdannet lege og hun tok forskerlinja under medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet. Da hun i 2004 skulle bestemme seg for et forskningsprosjekt, falt valget lett på kirurgiske inngrep.

– Grunnen var programmet ”Ekstrem forvandling” som gikk på TVNorge. Jeg la spesielt merke til en av deltakerne som etter å ha fått flere skjønnhetsoperasjoner uttalte: ”Nå føles det som om alle mine byrder er borte!” Jeg ble sittende og lure på om det virkelig kunne være slik. Forsvinner alle problemer bare man får endret på utseendet? Mine resultater viser at de som ønsker for eksempel brystforstørrelser har økt risiko for selvmord og de er gjerne deprimerte. En annen viktig faktor var at de som hadde et ønske om bedre forhold til foreldre, spesielt far, kunne tenke seg kirurgiske inngrep.

Les også: Spiseforstyrrelser blant menn øker

Sykelig perfeksjonisme

Siden det i dag er mer allment akseptert å ta plastisk kirurgi, viser forskningen til Jávo at kvinner lett blir lokket og anbefalt til å ta inngrep. Fokus på utseende ekspanderer, og dette kan ifølge ekspertene være bekymringsfullt.

Førsteamanuensis Gunn Pettersen ved Universitetet i Tromsø har i flere år forsket på spiseforstyrrelser. Hun ser at unge kan ha en overopptatthet av kropp, og de har ofte urealistiske og til dels sykelige kroppsidealer. For å belyse blant annet dette er hun nå i gang med en studie om folks forhold til perfeksjonisme.

– Samfunnet i dag har et stort fokus på utseende og perfeksjonisme. Noen ganger kan det være bra å fokusere på alltid å gjøre sitt beste, men perfeksjonismen kan gå over til å bli sykelig og ødeleggende, konkluderer Gunn Pettersen.

Les også: Drømmen om Brad Pitt

Kvinner sliter, menn er fornøyd

Statistisk sentralbyrå melder at når man måler egenvurdert fysisk helse, så sliter kvinner som har fått utført kosmetiske inngrep. Det er dobbelt så høy andel som vurderer egen helse som dårlig i denne gruppen, sammenlignet med kvinner generelt. Det ser også ut til at de som har gjort et inngrep, er en mer sårbar gruppe. Andelen kvinner som føler seg diskriminert eller forskjellsbehandlet av ulike årsaker, er høyere i denne gruppen.

For menn er det et omvendt mønster. Menn som har tatt kosmetisk kirurgi, rapporterer i mindre grad depressivt stemningsleie, sier at de har bedre helse og føler seg i mindre grad diskriminert enn menn generelt. Dataene viser med dette klare kjønnsforskjeller: Mens menn som har tatt et kosmetisk inngrep, ser ut til å være en helsemessig ressurssterk gruppe, er kosmetisk kirurgi blant kvinner forbundet med høy inntekt, men dårligere fysisk og psykisk helse.

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 05.07.12 00:00 Oppdatert: 06.07.12 16:55
Vi anbefaler