UiT skal hjelpe forfulgte forskere
Flere akademikere rundt om i verden forfølges og fengsles på grunn av sine ideer, tanker og uttalelser. Universitetet ønsker derfor å bli en trygg havn for dem som nektes akademisk frihet i sine hjemland.
 |
| UiT er blitt invitert til å bli med i SAR og har takket ja. SAR jobber for akademisk frihet verden rundt. Foto: Colourbox |
Universitetet i Tromsø (UiT) har nettopp vedtatt å bli med “Scholars at Risk Network” (SAR), ett globalt nettverk av universiteter og høyskoler som jobber for akademisk frihet og menneskerettigheter.
Solidarisk universitet
SAR hjelper akademikere som trues i hjemlandet og bidrar til at de får fortsette sitt viktige arbeid ved en utdanningsinstitusjon i et annet land.
SAR gir forskere og intellektuelle et fristed i en viss periode, oftest ett år.
Til gjengjeld bidrar forskerne med forelesninger, forskning og andre aktiviteter ved sitt “gjestecampus”. For UiT betyr medlemskap i SAR at man tar imot en forsker av gangen og tilbyr en midlertidig stilling, slik at forskeren kan fortsette arbeidet sitt.
– Vi gjør dette fordi universitetet har som overordnet målsetting å være et solidarisk universitet. Vi som bor i en privilegert del av verden kan tenke og si det vi mener uten at vi blir forfulgt, trakassert, straffet og fengslet. Akademikere i andre land har en langt tøffere hverdag, sier rektor Jarle Aarbakke.
Risikerer livet
Akademisk frihet er noe UiT verner sterkt om, og er også en del av universitetets verdigrunnlag.
Akademisk frihet innebærer at forskere skal kunne formidle idéer eller fakta, også slike som er ubehagelige for myndighetene eller politiske grupperinger, uten å bli utsatt for noen form for sanksjoner i form av undertrykkelse, tap av arbeid, fengsling og vold.
Mange forskere rundt om i verden kan ikke delta i en fri samfunnsdebatt eller drive med uavhengig forskning. Å forske på for eksempel religion, økonomi eller politikk, er langt fra noen selvfølge i land med diktatur eller begrenset ytringsfrihet.
– All type forskning eller akademiske aktiviteter kan undertrykkes. Det gjorde for eksempel et sterkt inntrykk på meg den gangen jeg møtte studenter fra Colombia og Etiopia som fortalte at studentpolitiske aktiviteter, som vi tar som en selvfølge her i Norge, kunne føre til at man i deres hjemland ble drept, forteller Aarbakke.
Flere norske universiteter er med
Mange forskere drar hjem etter sitt utenlandsopphold, men dette er ikke en mulighet for alle. SAR hjelper til med å finne nye oppholdssteder dersom retur til hjemlandet fremdeles ikke er trygt.
Grunnlaget for SAR ble lagt i USA i 1999, og et internasjonalt nettverk ble etablert i 2001.
Medlemsinstitusjonene har i dag i hovedsak sete i USA, Storbritannia, Norge, Irland, Israel, Nederland og Canada.
En norsk SAR-avdeling ble etablert i mai 2011, og avdelinga har per i dag 17 medlemmer i tillegg til Universitets- og høyskolerådet (UHR) og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) som er assosierte medlemmer.
SAR minner på mange områder om Fribyordningen som hjelper forfatter som er truet eller forfulgt i sitt hjemland på grunn av sitt litterære virke. Tromsø er blant de norske byene som er en trygg havn for forfulgte forfattere.
