UiT faller på rankingen
Universitetet i Tromsø faller fra 227. til 280. plass på Times Higher Educations prestisjetunge ranking av universitetene.
 |
| Prorektor for forskning og utvikling Curt Rice understreker at det ikke er et mål i seg selv å komme høyt opp på internasjonale rankinger. Foto: Torbein Kvil Gamst. |
Universitetet i Tromsø er blant de 400 universitetene i verden som hvert år rangeres av Times Higher Education (THE). I år faller UiT hele 53 plasser i forhold til fjorårets ranking, da universitetet var det andre beste norske universitet på lista. I år forbigås UiT av de tre andre norske breddeuniversitetene.
Prorektor for forskning og utvikling, Curt Rice, innrømmer at det hadde vært hyggelig å komme opp på rankingen. Men han understreker at dette ikke er noe som man bygger en strategi på.
– Vi styrer med det mål om å bli et bedre universitet etter våre egne kriterier, ikke med det mål å komme opp på rankinger, sier Rice.
Selvrapportering
Undersøkelsen til THE deles inn i fem kategorier med ulik vekting: Undervisning, forskning og siteringer vektes med 30 prosent hver, mens internasjonaliseringvektes med 7,5 prosent og finansiering fra næringslivet vektes med 2,5 prosent. All statistikk i undersøkelsen har universitetene rapportert inn til THE selv.
I hver av de fem kategoriene kan man oppnå maksimalt 100 poeng. UiT oppnår mest poeng på internasjonalisering - 63.5 poeng - og minst på forskning – 14,4 poeng.
– Vi har noen veldig gode forskningsmiljøer, men må satse på å få enda flere. Og det gjør vi uavhengig av rankingen. Vi må satse på de miljøene som presterer best og heve de forskerne som gjør det bra til et enda bedre nivå. Det gjør vi allerede med de ressursene vi har.
Samtidig som UiT skårer dårlig på forskning, så skårer man forholdsvis godt på siteringer av forskingsresultater publisert av UiT-forskere.
Amerikansk dominans
Også i år dominerer amerikanske universiteter lista over de beste universitetene i verden: syv av ti topprangerte plasser går til amerikanske læresteder. På toppen finner man California Institute of Technology som vipper Harvard av fjorårets topplass.
– Jeg tror at den amerikanske dominansen skyldes i stor grad at det er veldig mye penger i omløp der. Samtidig er det et annet arbeidsmønster blant forskere i USA. Utdanningsinstitusjonene tjener godt på et system der forskere må produsere mye for institusjonen, ellers så kan de miste jobben. Presset på den individuelle forskeren på sin side blir ekstremt stor, og det spørs om det er noe å trakte etter, forteller Rice.
