- "We would not be Irish if we didn't have our art"
- Vi ville ikke vært irske om vi ikke hadde kunsten vår. Dette sa Irlands ambassadør i Norge, Gerald F. Ansbro, i forbindelse med åpningen av konferansen om og utstillingen av irsk kunst på UiT sist torsdag.
Ambassadøren sto for den offisielle åpningen av konferansen The Island and the Arts som ble arrangert ved UiT sist uke. Dette gjorde han sammen med ordfører i Tromsø, Arild Hausberg, samt UiT-rektor Jarle Aarbakke. De tre entes i sine taler om at det finnes klare likhetstrekk mellom Irland og Norge, og særlig Nord-Norge. Ambassadør Ansbro kom i sin tale med hilsener på tre språk. Han begynte på norsk, fortsatte på gælisk, og avsluttet med det han kalte Irlands andre språk, engelsk.
 |
Konferansen The Island and the Arts ble ledsaget av utstillingen Europe's Edge, den største utstillingen av irsk samtidskunst i Norge noensinne. Foto: Torjer A. Olsen |
På kanten av Europa
- Vi er begge land som befinner seg på kanten av Europa, sa Ansbo i sin åpningstale. Dette var noe som ble gjenspeilet både i foredragene under konferansen og i kunsten som for tida er utstilt på Universitetsbiblioteket i utstillingen Europe's Edge. Kunst og litteratur kan slik sett være på kant på flere måter. Flere av kunstnerne og forfatterne er da også opptatte av det som er på sida og det som utforder.
Den nobelnominerte forfatteren Paul Muldoon var en av hovedtalerne under konferansen. I tillegg hadde han en egen sesjon med høytlesing, der han leste fra den siste diktsamlingen Maggot (Makk, red.anm.), hvor det finnes dikt om temaer som er langt fra vanlig i litteraturen, som "Balls" og "@" om henholdsvis testikler og internett.
 |
Noen av kunstnerne, samt ambassadør og faglig koordinator: Fra venstre: Maurice Caplice, Paul Muldoon, Eamonn O'Doherty, Jay Murphy, Rita Duffy, Gerald Ansbro, Mick O'Dea og Ruben Moi. Foto: Torjer A. Olsen |
- Irland trenger kunsten
Den vitenskapelige konferansen ble i Tromsø ledsaget av utstillingen Europe's Edge på galleriet på Universitetsbiblioteket. Her stiller 13 kunstnere ut. Flere av dem var til stede på konferansen og utstillingsåpningen.
HSL-Nyheter var til stede og gjorde et intervju med ambassadør Gerald F. Ansbro. Ansbro hadde allerede i åpningstalen understreket hvor viktig litteraturen og dikterne er for Irland.
- Litteraturen blir en måte å takle en rekke spenninger på. Vi irer liker fortellinger uten begynnelse og slutt. Videre har vi et språk bak, gælisk, også når vi uttrykker oss på engelsk. Og det er i tillegg en lingvistisk spenning som går på at litteraturen bidrar til å finne ut hva det betyr å være irsk, å finne en irsk identitet og løse konflikter når geografien, kulturen og statsgrensene ikke alltid faller sammen. Republikken Irland dekker ikke hele øya Irland. Nord-Irland og republikken er begge Irland, men er ikke samme land, og er preget av langvarige konflikter, sa Gerald F. Ansbro under åpningen.
 |
Kunst og kunstnere under åpningen av utstillingen ved UiT. Foto: Torjer A. Olsen |
Også kontroverser og konflikter må reflekteres i kunsten
I intervjuet fulgte ambassadøren opp dette:
- Poetene har makt til å skrive folk inn og ut av embeter. Og de har en sterk posisjon i irsk historie. Dette går langt tilbake. Det er en stor glede å åpne en utstilling og en konferanse med fokus på irsk kunst og litteratur, forteller Ansbro.
- Er det en utfordring for deg som representant for det offisielle Irland at mange av kunstnerne som stiller ut her i dag er sterkt politiske i sin kunst, og at de stiller seg kritiske til det offentlige Irland?
- Vel, min jobb er å representere Irland. Å skyve fram det beste fra Irland er en del av dette. Og vi kan ikke benekte at det finnes sterke kontroverser og utfordringer for irske institusjoner. Dette gjelder både irsk økonomi, den irske staten og selvsagt den katolske kirka. Dette må reflekteres i kunsten, sier Ansbro, som selv har en universitetsgrad i litteratur.
 |
Artist trapped in a tricolour, av Maurice Caplice. |
- Et av bildene, av Maurice Caplice, viser en person fanget inn i en variant av det irske flagget. Hvordan vil du kommentere dette bildet?
- Vel, det kan jo ses på flere måter. Men det er en lang tradisjon i Irland at en kunstner kan kjenne seg fanget av Irland. Som James Joyce som måtte gå i eksil. Samtidig var Dublin fast i sjelen hans, så han ikke kunne gi Irland helt opp selv om han forlot landet fysisk. Så det er et konstant tema i Irland at vår politikk, vår religion, vår nasjonalisme og vår moral kan oppleves som trykkende slik at kunstnere kan føle behovet for å komme seg ut av det. Dette gjelder ikke bare kunstnere. Og det går andre veien. Samtidig som det er et trykk fra historie, kirke og nasjon. vil vi ikke bli presset i en bestemt retning, noen av oss. Ingen av oss vil være svøpt eller fanget i trikoloren vår, av kirka eller hva det er. Vi vil gjøre oss opp vår egen mening, sier Gerald F. Ansbro, mens han tenker seg nøye om. Og her er det kanskje nordnorske forskere og kunstnere som kan kjenne seg igjen.
 |
Ambassadør Gerald F. Ansbro understreker kunstens og litteraturens betydning for Irland. Foto: Torjer A. Olsen |
Økonomien knekker verken kunst eller forskning
- Et siste spørsmål: Med den økonomiske situasjonen i Irland nå om dagen, hvilke muligheter ser du for forskning og kunst til å spille en rolle?
- Forskning først. Det er en litt todelt i Irland. Bankene har overlånt, samtidig som vi har en sterk økonomi i bunnen. Forskning og vitenskap er en særdeles viktig del av Irlands moderne økonomi. Og forskningen må stimuleres og styrkes, noe som vil spille positivt inn på økonomien. Når det gjelder kunsten, er det slik at den kom veldig godt ut under de økonomiske oppgangstidene. Jeg er litt bekymret for hvordan dette skal gå framover. Det er mindre penger. Samtidig har kunsten alltid overlevd vanskelige tider, både 1930-tallet og 1950-tallet. Den skal nok overleve dette også. Vi hadde ikke vært irske uten kunsten vår, avslutter Ansbro.
 |
 |
|
| Fra utstillingen Europe's Edge | John Fitzgerald, koordinator og kurator for utstillingen, i samtale med kunstner Rita Duffy. Begge foto: Torjer A. Olsen |
Les mer om konferansen og utstillingen i en tidligere nyhetssak
