UiT har utdannet sine første lektorer i kunst og håndverk

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Førstelektor i kunst og håndverk, Kari Doseth Opstad, var rørt og holdt stolt tale under åpningen av Masterutstillingen for

Fagdidaktisk master i kunst og håndverk.

- Det er første gang vi i Nord-Norge videreutdanner lærere i dette faget, og det gir en viktig kompetanseheving, sa hun i sin tale.

Utstillingen er den praktiske oppgaven av lærernes master.

- Det er høyt nivå på kunsten. Jeg har kjempet hardt for at vi skal vektlegge det praktiske. Det er det som er kjernen i faget vårt, ikke alt i akademia må være teori. Den utøvende praktiske delen er viktig i dette faget, sier hun.

Jobber for metallsløyd i skolen

Stig Riibe har fokusert på elektrolyse av kobber i sin master.

- Enkelt sagt er metallsløyden en fraværende ting i norsk skole, og på grunn av etsefare og HMS er det en god grunn til det. Ved å bruke elektrolyse bruker vi saltvann, og det er helt ufarlig, sier Riibe.

Han har tatt elektrolyseteknikken fra naturfag inn i kunst og håndverk-faget.

- Dette er mitt bidrag til metallsløyd i skolen. Jeg har testet det på skolen og elvene mine, og det gikk bare fint, sier han.

Eletrolyse kobber — Riibe finner kobber på bruktbutikker Foto: Lise Lotte Henriksen

Vil bevare kulturarven

Da Maria Norrie skulle velge tema fant hun fram gamle hekleduker. Hun ville forme og bevare dem, og begynte å lete etter riktig stoff for å best mulig få hold på dem.

- Jeg har fokusert på affeksjonsverdi av hekleduker. Jeg har jo liggende fra min familie og de er lagd med omsorg. Jeg måtte finne noe som kunne bevare dem så de ikke blir avglemt når de blir gamle eller får en flekk, sier hun.

I en tid hvor maskiner tar over for det meste av håndarbeidet, synes Norrie det er viktig å ivareta håndarbeid så vi ikke mister en del av vårt kulturpreg.

- Håndarbeid er en del av kulturarven vår, det er en av de tre tingene jeg har fokusert på i oppgaven. Videre var det viktig å skape hold i tekstilene, og framheve det tekstile særpreget. Jeg har testet mange tilsetningsstoffer for å finne det rette, sier hun og viser duker som er tilsatt blant annet gelatin, akrylmaling og trelim.

Gamle hekleduker med forskjellige tilsetningsstoffer Foto: Lise Lotte Henrikse

Å utforske og skape

Vivi-Ann Andreassen Sømhovd brukte tid på å søke etter eget uttrykk. Noe hun tenker er positivt å ta med seg inn i undervisningen.

- Jeg hadde en fornemmelse i magen, og måtte finne min måte å uttrykke det på. Gjennom arbeidet mitt og fotografiene jeg har tatt underveis viste det seg at det er «aldringstekstur» jeg følte på i magen. Jeg synes det er fint å ha utforsket tilnærming til metode, for det er jo det elevene gjør når de skal finne sin måte å uttrykke seg på, sier hun.

Utstillingen hennes består av bilder av aldrende materiale, deler av det har hun overført til tekstiler.

- Noe av det er jeg fornøyd med. Mest er jeg fornøyd med at jeg fikk finne mitt eget uttrykk og hva det handler om, og å kunne uttrykke det både visuelt og artikulert.