Om Mohnprisen

Den internasjonale Mohnprisen for fremragende forskning relatert til Arktis (Mohnprisen) er opprettet i samarbeid mellom Academia Borealis - Nord-Norges vitenskapsakademi (NNVA), Tromsø forskningsstiftelse. (TFS) og UiT Norges arktiske universitet (UiT).

Prisen, som er på 2 millioner kroner, deles ut hvert 2. år. 


"Fram" i isen ved Svalbard. Foto: Geir Gotaas

Hvorfor en arktisk pris?

I over 100 år har det vært drevet nordområdeforskning i Tromsø. I snart 50 år har forskningsmiljøene i Tromsø vært ledende i forskning på natur og levekår i Nordområdene. UiT Norges arktiske universitet (UiT) har en helhetlig tilnærming til utdanning, forskning og kunnskapsutvikling i og for nord. Denne innsatsen har også styrket UiTs rolle i internasjonal forskning. Et direkte resultat av denne innsatsen er at Tromsø i dag er et internasjonalt tyngdepunkt innen Nordområdeforskning/arktisk forskning. I 2013 ble Tromsø også valgt som permanent sete for Arktisk Råds sekretariat, og senere har også sekretariatet for Arktisk økonomisk råd og Arktisk råds urfolkssekretariat etablert seg i Tromsø.

Den internasjonale interessen for Arktis er i vesentlig grad motivert av de rike naturressursene i regionen. Et dristig anslag er at inntil 25 % av verdens olje- og gassreserver finnes her. Regionen har rike forekomster av verdifulle metaller i ulike bergarter. Arktis har verdens største hvitfiskbestand som gjennom internasjonale avtaler er regulert på et bærekraftig nivå. Pelagiske arter forvaltes innenfor velregulerte og bærekraftige system i regionen. Det gjelder også lokale fiskestammer i fjordområdene og i vassdragene i innlandet. Flere steder danner lokale fiskeressurser grunnlaget for tradisjonelle levevis. De siste årene har det vært sterk vekst i oppdrett og sjømatproduksjon Nord-Norge og det forventes ytterligere vekst i årene som kommer. Regionen har gjennom denne utviklingen fått økt strategisk og økonomisk interesse nasjonalt og internasjonalt.

Reindrift, jordbruk og småskala fiske er viktige næringer i urfolkssamfunn i hele den arktiske regionen, som har rike urfolkstradisjoner der tradisjonelle levemåter fortsatt har en sterk stilling. Nordområdene rommer en rik flora av urfolksspråk. I det samiske samfunnet alene snakkes flere ulike dialekter og språk. Flere av urfolksspråkene i Arktis hører til blant de mest truede språk i verden. Økt internasjonalt fokus på Nordområdene aktualiserer behovet for større oppmerksomhet mot levekår og framtidsutsikter for befolkningen i hele regionen. Store landområder i Arktis er under ulike nasjonalstaters jurisdiksjon, men rent folkerettslig har flere av urfolksgruppene forvaltningsretten til store fastlandsområder gjennom lang tids bruk. Dette bidrar til interessekonflikter - særlig knyttet til utnyttelse av naturressursene. I årene som kommer er det ventet at konfliktpotensialet vil bli større, snarere enn mindre.

I denne situasjonen er det viktig at forskningsmiljøene ser helhetlig på fremtiden til regionen. Urfolksamfunn med sin særegne historie og tradisjon med å høste sårbar natur i Nordområdene utgjør en viktig del av den arktiske regionens identitet. I flere av de internasjonale forskningsmiljøene som er opptatt av klimaendringer samarbeider forskere med utøvere av tradisjonelle livsformer. Slik forskning foregår i hele det sirkumpolare nord, og det er økende internasjonal interesse for denne forskningen. Moderne forskningsmiljø innenfor teknologi, medisin, jus, samfunnsvitenskap og humaniora som setter dagsorden er sentrale premissleverandører i det moderne globale samfunn. Vekst og utvikling i den arktiske regionen forutsetter at vitenskapssamfunnet er lydhørt overfor andre kunnskapstradisjoner i nord.


UiT Norges arktiske universitet feirer sitt 50-årjubileum i 2018,  tilbyr studier på 10 studiesteder i Nordland, Troms og Finnmark - samt på Svalbard - og bidrar til å bygge kompetanse av regional, nasjonal og internasjonal betydning. 

Selv om det ikke var en selvfølge at det skulle etableres et universitet i Nord-Norge, har arktisk forskning en historie i Nord-Norge som strekker seg langt tilbake i tid, og som universitetet står i stor gjeld til den dag i dag. Tromsø museum, etablert i 1872, og Nordlysobservatoriet, som ble etablert i Tromsø i 1928, men som hadde sin oppstart på Haldde-toppen utenfor Alta i 1899, er i dag deler av UiT. Vervarslinga for Nord-Norge - en annen sentral kunnskapsinstitusjon i nord - ble opprettet i 1920. Den mangeårige innsatsen Tromsø museum har gjort for å dokumentere samisk kultur og samiske tradisjoner har også blitt videreført ved at UiT har et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling

Disse lange historiske linjene ble forlenget ved Stortingsvedtaket i 1968 om å opprette UiT - et vedtak som har hatt stor betydning for landsdelen, for nasjonen Norge, og for det internasjonale polarforskningssamfunnet. Det at Tromsø over år hadde bygd opp tung og bred polarforskningskompetanse var avgjørende for at Norsk Polarinstitutt i 1993 ble vedtatt flyttet fra Oslo til Tromsø, og Tromsøs rolle som et internasjonalt tyngdepunkt for polarforskning var en viktig faktor da det i 2011 ble bestemt å legge Arktisk Råds permanente sekretariat til Tromsø. 


Academia Borealis Nord-Norges Vitenskapsakademi (NNVA) har som formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet i Nordområdene og forståelse for vitenskapens betydning i samfunnet. Akademiet ble grunnlagt i 2001, og for tiden ca. 170 medlemmer - både ansatte ved de ulike vitenskapelige institusjonene i Tromsø, og korresponderende medlemmer ved andre forskningsinstitusjoner utenfor byen.


Tromsø forskningsstiftelse (TFS) ble opprettet av Trond Mohn i 2007. Stiftelsen har som formål å støtte forskning og forskningsfremmende tiltak ved UiT. TFS deler ut penger til rekruttering av yngre toppforskere, til infrastruktur, og til rettede satsinger mot eksisterende infrastruktur.  




Ansvarlig for siden: Tommy Hansen
Sist endret: 29.06.2017


  • Mohnprisen
  • c/o UiT Norges arktiske universitet
  • Pb. 6050 Langnes
  • 9037 Tromsø
  • info@mohnprisen.no