Hva skal inn her?
Lyset signaliserer at det er vår, og naturen gjør seg klar til å våkne til liv. Men fortsatt ligger store mengder med snø på bakken mange steder, og snøen daler fortsatt.
Hvordan påvirker dette planter og dyreliv? Biologi-professorene Elisabeth Cooper og Rolf Ims forklarer hva som skjer ute i naturen nå.
Fuglene og dyrene skal vi komme tilbake til. Men først skal vi få vite litt om hva som skjer helt nede på bakken.
– De tidligste plantene som dukker opp av bakken er de som er under det tynneste snølaget, sier Elisabeth Cooper. Hun forteller at plantene som er eviggrønne kan begynne med fotosyntese med en gang, mens andre trenger å la blader få vokse fram først ved å bruke sine energilagre som de har under bakken.
– I noen situasjoner her i Tromsø dannes det en luftlomme mellom snøen og bakken, og her kan det være milde temperaturer. Hvis snøen ikke er for dyp, så kan lys skinne gjennom snøen og planter kan begynne å gro under snøen, hvis bakken der de har røtter ikke er frossen, forteller Cooper.
Hun forklarer at det på Svalbard er ganske annerledes fordi bakken er helt frossen hele vinteren, så plantene må vente til snøen smelter og bakken tiner før de kan begynne å vokse.
For de fleste nordlige plantearter er ikke en sein vår noe problem. Likevel kan det oppstå problemer for noen.
– Med en seinere start på våren, får plantene en kortere vekstsesong og kan risikere at de ikke rekker å produsere frø før høsten kommer. Det er en delikat balanse mellom temperatur, fuktighet og lys, som skal til, forteller Cooper.
– Noen insekter har allerede vært ute lenge, andre overvintrer i jorda eller i planter på bakken, og kommer ut når snøen over dem smelter, sier Elisabeth Cooper.
– Mange insekter er derfor enda i dvale og får bare en senere start på våren, uten at det får store konsekvenser for dem, sier Rolf Ims.
Ims forklarer at det er verst for insekter hvis det blir varme, slik at de våkner eller begynner sin utvikling, som etterfølges av kulde. Da kan de bli massedød.
– Vi opplevde det i 2004. Da hadde både 7. og 8. mai dagtemperaturer over 20 grader, mens temperaturen droppet til flere kuldegrader bare 4 dager senere, sier Ims.
Han forteller at det resulterte massedød av insektlarver som var kommer godt i gang med utviklingen sin. Det nyutsprungne bjørkelauvet, som kom ved rekordtidlig lauvsprett, visnet også dette året.
– For de fleste dyr er ikke en sen vår noe spesielt problem, mener Rolf Ims.
– Det som har ankommet av trekkfugler har ikke startet med hekking enda, slik at kaldværet ikke går utover egg eller unger, sier han.
Ims forklarer at de fleste av trekkfuglene som har ankommet nå finner næringa si helt nede i fjæresonen, hvor det er en remse med land som har smeltet av.
– Her på Håkøya hvor jeg bor vrimler det av troster, snøspurver og vadefugl langs sjøkanten, sier Ims.
Han forteller at de mest spesialiserte insekt-eterne blant fuglene har heller ikke ankommet enda (f. eks. fluesnappere, sangere, svaler og gjøk).
– Det er nok viktigere for disse hva som skjer senere i mai og begynnelsen juni. Er det fremdeles kaldt da, kan hekking bli svært forsinket. De som starter hekking kan da også få problemer med å finne insektmat til ungene, sier Ims.
Ims forklarer at mange av fugleartene her i nord normalt ikke legger egg før i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Dette gjelder også rypene som for tiden bare har sitt spill og kurtise.
– Og mye kan ha skjedd innen den tid, selv om våren har fått en kald start, sier Ims.
Les også: Vil bruke sang for å redde rypene
– Blant pattedyrene klarer de fleste en litt sein vår, eller kanskje rettere sagt en lang vinter, bra. De små, som spissmus og smågnagere, er under snøen enda - uten noen særlige problemer, sier Rolf Ims.
– Verre er det nok for de store planteeterne som må finne beiteplantene sine helt i marksjiktet, mener han.
– Verst kan det være for tamreinen her i Nord-Norge som har har vanskelige vintre med mye snø og hardt skarelag, sier professoren.
Ims forklarer at en sen og snørik vår på toppen av en slik hard vinter kan være en svært uheldig kombinasjon. Og kalvingen er svært nært forestående.
– I forhold til klimaendring, så er den generelle trenden at snøen smelter tidligere enn vanlig, sier Elisabeth Cooper som er professor i planteøkologi, og forsker på hvordan planter responderer på klimaendring.
– Men det er store regionale forskjeller, som også inkluderer områder med mere snø, sier hun.
Hun forklarer at det er også en klimatrend som peker mot mere nedbør, særlig om vinteren, og dette kan komme som regn eller som snø. Og at klimaendring også forårsaker mer ekstremvær og endringer i høytrykk og lavtrykk, som også påvirker været, sier Cooper.
