Foto: Mats Ericson

Dyr og planter er klare for vår!

Snøen laver fortsatt ned her i nord, og mange av oss lengter etter vår. Men det fins håp; i både plante- og dyreriket er det vårtegn å spore.

Dyr og planter er klare for vår!

Snøen laver fortsatt ned her i nord, og mange av oss lengter etter vår. Men det fins håp; i både plante- og dyreriket er det vårtegn å spore.


Tekst :
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT

    Bludd, Ellen Kathrine ( Tekst )
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT

Lyset signaliserer at det er vår, og naturen gjør seg klar til å våkne til liv. Men fortsatt ligger store mengder med snø på bakken mange steder, og det laver ned.

Hvordan påvirker dette planter og dyreliv? Biologi-professorene Elisabeth Cooper og Rolf Ims forklarer hva som skjer ute i naturen nå.

– Jo, det er den seineste våren jeg har opplevd her siden jeg flyttet til Tromsø i 1999, sier Rolf Ims, professor i økologi ved UiT.   

Men midt i snøværet synger både rødvingetrost og enkeltbekkasin det har jeg hørt. Er det fuglesang - er det håp!
– Professor Rolf Ims
hus dekket med snø
Store mengder snø ligger fortsatt på bakken både i Tromsø og mange andre steder, og mengder med nysnø falt denne uka både i Nord-Norge og lengre sør. Foto: David Jensen

Fuglene og dyrene skal vi komme tilbake til. Men først skal vi få vite litt om hva som skjer helt nede på bakken. 

Kan vokse under snøen

– De tidligste plantene som dukker opp av bakken er de som er under det tynneste snølaget, sier Elisabeth Cooper. Hun forteller at plantene som er eviggrønne kan begynne med fotosyntese med en gang, mens andre trenger å la blader få vokse fram først ved å bruke sine energilagre som de har under bakken.

– I noen situasjoner her i Tromsø dannes det en luftlomme mellom snøen og bakken, og her kan det være milde temperaturer. Hvis snøen ikke er for dyp, så kan lys skinne gjennom snøen og planter kan begynne å gro under snøen, hvis bakken der de har røtter ikke er frossen, forteller Cooper.

gule blomster
Noen planter kan til og med begynne å vokse under snøen, hvis snølaget ikke er for tykt og det kommer lys igjennom. Tro det eller ei, dette bildet er faktisk tatt 13.mai i år på UiT campus i Tromsø. Foto: Jonatan Ottesen

Hun forklarer at det på Svalbard er ganske annerledes fordi bakken er helt frossen hele vinteren, så plantene må vente til snøen smelter og bakken tiner før de kan begynne å vokse.

For de fleste nordlige plantearter er ikke en sein vår noe problem. Likevel kan det oppstå problemer for noen.

– Med en seinere start på våren, får plantene en kortere vekstsesong og kan risikere at de ikke rekker å produsere frø før høsten kommer. Det er en delikat balanse mellom temperatur, fuktighet og lys, som skal til, forteller Cooper.

Elisabeth+Cooper.jpeg
Professor, Institutt for arktisk og marin biologi
krokus i snø
Plantene som er under det tynneste snølaget kan begynne å vokse først. Bildet er tatt 13.mai i Tromsø. Foto: Jonatan Ottesen

Insekter i dvale

– Noen insekter har allerede vært ute lenge, andre overvintrer i jorda eller i planter på bakken, og kommer ut når snøen over dem smelter, sier Elisabeth Cooper. 

– Mange insekter er derfor enda i dvale og får bare en senere start på våren, uten at det får store konsekvenser for dem, sier Rolf Ims.

Ims forklarer at det er verst for insekter hvis det blir varme, slik at de våkner eller begynner sin utvikling, som etterfølges av kulde. Da kan de bli massedød.

– Vi opplevde det i 2004. Da hadde både 7. og 8. mai dagtemperaturer over 20 grader, mens temperaturen droppet til flere kuldegrader bare 4 dager senere, sier Ims.

Han forteller at det resulterte massedød av insektlarver som var kommer godt i gang med utviklingen sin. Det nyutsprungne bjørkelauvet, som kom ved rekordtidlig lauvsprett, visnet også dette året. 

RolfIms.jpg
Professor, Institutt for arktisk og marin biologi

Fuglene finner næring i fjæra

– For de fleste dyr er ikke denne noe sene våren noe spesielt problem, mener Rolf Ims. 

– Det som har ankommet av trekkfugler har ikke startet med hekking enda, slik at kaldværet ikke går utover egg eller unger, sier han.

Ims forklarer at de fleste av trekkfuglene som har ankommet nå finner næringa si helt nede i fjæresonen, hvor det er en remse med land som har smeltet av. 

– Her på Håkøya hvor jeg bor vrimler det av troster, snøspurver og vadefugl langs sjøkanten, sier Ims.

Han forteller at de mest spesialiserte insekt-eterne blant fuglene har heller ikke ankommet enda (f. eks. fluesnappere, sangere, svaler og gjøk).

– Det er nok viktigere for disse hva som skjer senere i mai og begynnelsen juni. Er det fremdeles kaldt da, kan hekking bli svært forsinket. De som starter hekking kan da også få problemer med å finne insektmat til ungene, sier Ims.

Ims forklarer at mange av fugleartene her i nord normalt ikke legger egg før i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Dette gjelder også rypene som for tiden bare har sitt spill og kurtise. 

– Og mye kan ha skjedd innen den tid, selv om våren har fått en kald start, sier Ims.

fjellrypestegg
Fjellrype som en art som er vel tilpasset kalde vårer. Foto: Geir Vie

Verst for reinen

– Blant pattedyrene klarer de fleste denne litt seine våren, eller kanskje rettere sagt lange vinteren, bra. De små, som spissmus og smågnagere, er under snøen enda - uten noen særlige problemer, sier Rolf Ims.

Lemen på snø
Lemen er tilpasset et liv i snøen. Foto: Rolf A. Ims

– Verre er det nok for de store planteeterne som må finne beiteplantene sine helt i marksjiktet, mener han.

– Verst er det åpenbart for tamreinen her i Nord-Norge som har hatt en svært problematisk vinter med mye snø og hard skarelag, sier professoren. Han håper at den storstilte foringen som staten har subsidiert lindrer noe av dette problemet.

Ims forklarer at en sen og snørik vår på toppen av en slik hard vinter er absolutt en svært uheldig kombinasjon. Og kalvingen er svært nært forestående.

– Fersk vegetasjon er svært sannsynlig forsinket på grunn av store mengder med snø i år. Mange reinsdyr er veldig sultne nå og det er fortsatt fare for at de kan bli utsultet, sier Cooper.

reinsdyr
I år har myndighetene bidratt med foring av rein på grunn av de store snømengdene. Foto: David Jensen

Klimaendring gir mer nedbør og ekstremvær

– I forhold til klimaendring, så er den generelle trenden at snøen smelter tidligere enn vanlig, sier Elisabeth Cooper som er professor i planteøkologi, og forsker på hvordan planter responderer på klimaendring.

– Men det er store regionale forskjeller, som også inkluderer områder med mere snø, sier hun. 

Hun forklarer at det er også en klimatrend som peker mot mere nedbør, særlig om vinteren, og dette kan komme som regn eller som snø. Og at klimaendring også forårsaker mer ekstremvær og endringer i høytrykk og lavtrykk, som også påvirker været, sier Cooper.

Rolf Ims forteller at de siste 30-døgn i Tromsø tross alt bare er omtrent en halv grad kaldere enn 1960-1990 normalen. Ser du på kurven som viser differansen mot normalen for de siste 30 døgn er det bare den siste uka som peker seg noe særlig ut. Det som er mer spesielt er at dette kommer i kombinasjon med mye nedbør i form av snø.

– Denne våren virker ekstrem sammenlignet med de siste vårene vi har i minnet, som vi må huske stort sett har vært tidligere enn normalt. Men manns minne er jo som kjent kort, sier Rolf Ims.

figur over temperatur i Tromsø

 Figur: Rolf Ims/Data fra Meteorologisk Institutt

 

 

Kurve som viser temperatur-differanser for de siste 30 døgn i Tromsø, mot normalen for årene 1960-1990. I gjennomsnitt over alle 30 døgn er ikke avviket mer enn 0.4 grader kaldere enn normalen. Men for de 12 dagene i mai er avviket større -  minus 1.6 grader. Det som er mest spesielt er at disse kalde maidagene har kommet i kombinasjon med mye nedbør i form av snø.

Labyrint er et kunnskapsmagasin
fra UiT Norges arktiske universitet.

Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon – UiT
Kontakt: Karine N. Aarskog
Webutvikling: Lars Nordmo