Hva skal inn her?
Knølhvaler er blant de aller største pattedyrene i verden. Voksne knølhvaler er omtrent 15 meter lange og kan veie 40 tonn. Det er omtrent like mye som 30 biler til sammen!
De store dyrene svømmer 18000 km hvert år, fra Arktis til tropiske Karibien, for å pare seg eller føde barn. Så snur de og svømmer hele veien tilbake for å spise seg tjukke og feite igjen i nord. Det er den lengste reisen et pattedyr gjør.
Forskere fra UiT Norges arktiske universitet merket en knølhval med en satellittsender.
Satellittsenderen festes i huden til hvalen og sender signaler opp til satellitter i verdensrommet hver gang hvalen er i overflata. Da får forskerne vite hvor i verden hvalen er.
Forskerne gav hvalen navnet Theresia og fulgte henne et helt år. De oppdaget faktisk at Theresia var gravid.
Lurer du på hva hun fant på i løpet av året?
Hvalen Theresia startet året med å spise store mengder med sild utenfor Nord-Norge. Det var her forskerne merket henne.
Knølhvaler lever vanligvis bare i nord om sommeren og høsten for å spise veldig mye for å kunne svømme den lange reisen sørover.
En gravid hval spiser trolig 2-3% av sin egen kroppsvekt per dag. Dersom Theresia veide 30 tonn, så måtte hun da spise mellom 600 og 900 kilo sild om dagen. Det er så mye som 4500 sild per dag!
– Gravide hvaler trenger ekstra mye energi både til den lange reisen og til å amme den nyfødte hvalbabyen de føder i tropiske farvann. Derfor så spiser de ekstra mye mat og er de siste som drar fra spiseområdene utenfor Nord-Norge om vinteren, forteller professor Audun Rikardsen.
Han leder forskningen på disse hvalene.
På grunn av den uvanlige sildespisinga i Nord-Norge og den lange reiseveien, ønsket forskerne å vite hvor fort Theresia svømte og når hun ankom parings- og fødeområdene.
Da Theresia startet reisen mot sør, så forskerne at hun svømte ekstra fort. De tror hun gjorde det for å ta igjen den ekstra tiden hun beitet på sild i Nord-Norge.
– Fordi hurtig svømming fører til høyere energiforbruk, lurte vi på om hun fortsatt kunne gjennomføre den lange reisen og samtidig komme tilbake i tide til sildesesongen starter igjen i den arktiske sommeren, sier Lisa Elena Kettemer.
Hun er en av forskerne som har fulgt Theresia og den som har studert dataene hennes mest.
Plutselig bremset Theresia opp. Midt i Nord-Atlanteren.
– Fordi hvalen plutselig bremset opp, tror vi at Theresia fødte kalven sin midt i det åpne havet, sier Kettemer
Etter fødselen slakket hun noe ned på farten før hun nådde det varme og lune vannet i parringsområdet.
– Da hadde hun jo en liten hvalbaby på slep, sier forskeren.
Hun forklarer at Theresia og kalven hennes brukte færre dager på hvile enn det de egentlig ville trengt. Hvalmammaer andre steder bruker kystområder, nært land, til å hvile og amme kalvene sine. Men hvaler som Theresia må krysse Nordøst-Atlanteren, langt fra enhver kystlinje.
– Dette er første gang forskere kan funnet ut at en hval varierer svømmehastigheten gjennom året for å følge tidsplanen sin, og hvordan en hvalmamma kan tilpasse seg når hun reiser med en kalv, sier Lisa Kettemer.
Forskerne fant ut at mesteparten av reisen krysser hvalene det åpne hav, langt fra land. Dette er et område av havet vi vet lite om selv om det dekker omtrent to tredjedeler av alt hav i verden. Det åpne havet langt fra land er foreløpig ikke vernet eller passet på av noen myndigheter og er derfor sårbart.
Det er fordi det ikke er innenfor landegrensene til noen land.
For å beskytte disse havområdene trengs det en internasjonal lov, for å beskytte alle dyrene i havet, inkludert knølhvaler. Det er nemlig mange dyr som bruker tiden sin langt til havs.
– Det er derfor viktig at man alle land blir enige om en lov for å beskytte det åpne havet så snart som mulig for å passe på dyrene som lever der er trygge, sier Kettemer.
