Foto: Audun Rikardsen

Slik fikk Norge så stort hav – og ble rikt

Det meste av Norges rikdom kommer fra havet vårt. Det er seks ganger større enn landet vårt! Hvordan fikk vi rettigheter til så stort hav?

Slik fikk Norge så stort hav – og ble rikt

Det meste av Norges rikdom kommer fra havet vårt. Det er seks ganger større enn landet vårt! Hvordan fikk vi rettigheter til så stort hav?

UiT logo liten

Publisert: 19.09.2022
Sist endret: 06.01.2023
Tekst :
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT Norges arktiske universitet

Liten Uit logo
    Moe, Trude Haugseth ( Tekst )
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT Norges arktiske universitet

Hvis Norge var en person, ville vi vært Bill Gates – som er den fjerde rikeste personen i verden. Kun tre land er rikere enn Norge per innbygger, ifølge FN. Norge har i dag over 12 tusen milliarder kroner på sparekontoen vår (også kalt Oljefondet).

– Vi kan takke havretten for at Norge er blitt så rikt, sier Ingvild Ulrikke Jakobsen, som er professor i havrett på UiT.

Havrett er lover og regler for verdens hav. Lovene skal styre hvordan vi mennesker og de forskjellige landene bruker havene. De skal også beskytte livet i havet.

Så hvordan har havretten gjort oss rike?

Ingen selvfølge at vi skulle få så stort hav

De fleste nordmenn tar for gitt at Norge eier et så stort havområde og at vi har rett til å høste rikdommer av det. Men det var faktisk ingen selvfølge at Norge skulle få dette. Det ble først bestemt for førti år siden, i 1982. Da fikk vi FNs havrettstraktat.

FNs havrettstraktat kalles for «havets grunnlov» fordi den regulerer alle aktiviteter i havet og hvilke land som har rett til hva og hvor i verdens hav.

Da alle landene som er med i FN skulle forhandle om dette, spilte Norge en sterk og aktiv rolle.

– Norge var ikke bare heldige, vi var dyktige, sier Jakobsen.

Ingvild U. Jakobsen 003cr.jpg
Professor i havrett og leder for Norsk senter for havrett ved UiT Norges arktiske universitet.
Havet og havretten har gjort Norge rikt. Foto: Mostphotos

En dyktig minister hjalp Norge

På 1970-tallet hadde Norge en egen havrettsminister som het Jens Evensen. Han var ekspert på lover, regler og forhandlinger.

På den tiden hadde Norge et ganske lite hav. Oljeressursene de hadde begynt å oppdage lå utenfor havet vårt. 

Evensen og staben hans klarte å forhandle fram at Norge – og andre land som ligger ved kysten –  skulle ha rett til en mye større sone i havet utenfor landet sitt. Sonen skulle gå hele 200 mil ut i havet rundt landet. Dette ble en del av FNs havrettstraktat, "havets grunnlov".

Dermed fikk Norge rettighetene til all oljen, gassen og fisken i et havområde som er seks ganger større enn landområdet vårt. Uten denne regelen ville alle land hatt rett til å utnytte verdiene utenfor Norges kyst. 

Illustrasjon: kart. Havretten regulerer bl.a. hvilke land som har lov til å drive med næringer som f.eks. olje- og gass, fiskeri og fornybar energi i havet. Norskekysten med fiskebåter og oljeplattformer.
Norge fikk rettighetene til en økonomisk sone på 200 mil (gul linje) utenfor kysten vår i FNs havrettskonvensjon. Det har gjort oss rike. Ill.: Siri Jachlin/UiT

Ville ikke fått ressursene fredelig 

Det er lite sannsynlig at lille Norge hadde fått disse ressursene på en fredelig måte uten denne avtalen.

– Så vi kan takke havretten for oljefondet, fiskeriene, all rikdommen vår og velferdsstaten, sier Jakobsen. 

Oljerigg og måse
FNs havrettskonvensjon gjorde at Norges rettigheter til oljen utenfor kysten vår er avklart. Foto: Mostphotos

Folket skulle få pengene

– Norge har også tatt vare på rikdommene på en god måte, og det er like viktig, mener Jacobsen.

Evensen og folkene rundt ham mente nemlig at verdiene fra naturen tilhører hele folket. Derfor arbeidet de for at det var staten Norge – altså alle innbyggerne–  som skulle eie og få inntektene fra oljen i havet vårt. Hvis ikke, kunne private eller utenlandske oljeselskaper fått mesteparten av pengene fra oljen. 

Slik gikk det til at Norge fikk rettighetene til et så stort og rikt hav. Det har i stor grad bidratt til at Norge ble verdens Bill Gates. 

 

Kilder: Ingvild U. Jakobsen/UiT Norges arktiske universitet, snl.no, FN.no, bloomberg.com

Labyrint er et kunnskapsmagasin
fra UiT Norges arktiske universitet.

Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon – UiT
Kontakt: Karine N. Aarskog
Webutvikling: Lars Nordmo