Hva skal inn her?
Nettopp dette søppel-systemet og kidnappingen forsker Terje Johansen på. Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet.
Det var litt tilfeldig at Johansen og teamet hans kom over dette søppel-systemet i cellene våre.
– Vi hadde fått inn et nytt mikroskop, som gjorde at vi kunne se inn i levende celler. Noen proteiner oppførte seg rart der inne. Wow, hva er dette? Vi begynte å se nærmere på ett av disse proteinene, forteller Johansen.
Etter et par år ble det klart at de hadde oppdaget en protein-søppelrydder.
Denne søppeltømmeren fikk navnet p62.
p62 binder seg til skadde deler og utslitte byggesteiner i cellene våre, og frakter dette til en slags søppelplass. Det hele kan minne om kildesortering, hvor søppelet først blir ødelagt og senere resirkulert til noe nyttig.
Dette kalles autofagi. Ordet er gresk og betyr å spise seg selv.
Denne nyhetssaken er skrevet for barn og unge. Les flere slike saker om helse her: HELSE
I cellenes søppelryddings-system er proteinene våre helter, det er de som gjør alle jobbene i en celle. Man kan si at proteiner er arbeidere som finnes i alt som lever.
Hvis vi sammenligner en celle med en by som Tromsø, kan rådhuset være lik en cellekjerne. Der samles all informasjon og avgjørelser blir tatt.
De andre ulike yrkene i byen, kan sammenlignes med proteinenes forskjellige oppgaver. Deres oppbygning forteller oss en hel del allerede.
– Vi har for eksempel oppdaget et protein-politi, en protein-sykepleier og et protein med en annen jobb, sier forskeren.
– p62-proteinet gjør den jobben som søppelplassen tar seg av i Tromsø. Den er med i jobben som renser og fjerner giftig celle-søppel og skadde deler i cellene. Ellers kan de bli et stort problem og i verste fall føre til sykdom, som for eksempel kreft, forklarer Johansen.
Systemet er fantastisk, og derfor vil forskerne vite mest mulig om disse proteinene.
Hvis noen har kreft, samler det seg opp med dårlig protein i cellene. Hvis dette får utvikle seg, kan det bidra til kreften vokser enda mer. Derfor er cellenes søppelryddings-system kjempeviktig for å holde cellene friske.
– Problemer i cellene kan føre til endringer som i neste omgang fremmer kreft, forteller Johansen. Han viser oss et bilde hvor det for sent:
– Dette er inni en lever med masse kreft. Vi ser faktisk også p62-proteiner som har klumpet seg på søppelet inne i kreftcellene, men ikke klart å få det bort. Det har blitt for mye søppel rett og slett …
Med andre ord bør våre bittesmå søppeltømmere ha gode arbeidsforhold. Men det er ikke bare så enkelt, for søppel-systemet kan oppføre seg som både venn og fiende.
Fakta om kreft:
En type sykdom hvor celler deler seg på en unormal måte.
Kan oppstå i ulike deler i kroppen.
Får ofte navn etter hvor den oppstår, som for eksempel blodkreft og lungekreft.
Jo raskere den oppdages, desto større sjanser er det for å bli helt frisk.
Er en farlig sykdom, men ikke smittsom.
Behandles med operasjoner, cellegift, radioaktiv stråling, og en behandling som hjelper immunforsvaret å slåss mot kreften.
Hvis kreften sprer seg i kroppen, går noen av kreft-cellene fra den første kreft-svulsten inn i blodet og så ut i andre organer i kroppen.
De mest hissige kreftcellene begynner å ta over andre celle-områder rundt seg, for å skaffe mat og gjemme seg for immunsystemet i kroppen. Immunforsvaret er det systemet som jobber i kroppen for å kjempe mot sykdommer.
– Vi ser at kreftcellene ofte kidnapper cellenes søppel-system og gjemmer seg for immunforsvaret, som ellers ville ha angrepet dem. De slår også av søppel-systemet hos seg selv, for å skape dårligst mulig miljø hvor de kan endre seg fort og spre seg mest mulig. Det er skummelt, sier Johansen.
Han forklarer at kreft-celler dessuten kan ta kontrollen over helt friske celler for å spise næringsstoffer som søppel-systemet har gjort klart til gjenbruk.
Vanligvis er søppel-systemet i cellene bra for oss, men ved kreftsykdom kan det bli mer komplisert, dessverre. Professor Johansen sier at forskere jobber med å utvikle medisin, som kan fjerne sykt protein der det er hissige kreftceller i nærheten.
– Slik medisin finnes ikke i dag. Det må også gjøres mange sykehus-tester for å se hva som skjer hvis søppel-systemet blokkeres, samtidig som vanlig kreftmedisin brukes i en behandling, sier han.
Hva med mat og næring, er det noe som er lurt å spise for å holde søppel-systemet friskt og raskt?
– Bare alle de riktige tingene, som vi allerede vet er sunt: Fisk, frukt, korn, nøtter og grønnsaker, sier forskeren.
Det finnes for eksempel et molekyl som heter spermidin i denne type mat, som forskning har vist kan gi oss bedre til evner til å tenke, større språkforståelse og god fysisk og psykisk form.
På tross av gufne kreftceller og mangel på medisin, understreker Johansen at vi lever i en fantastisk tid.
Vi har utrolige verktøy og teknologien endrer seg hele tiden. Det bygges stadig nye og bedre mikroskop, som gjør at vi kan se og forstå mer av det som skjer i cellene våre.
– Vi trenger å se enda flere detaljer. Aller helst ønsker vi å se hvordan molekylene oppførere seg i cellene våre. Ja, det er flere barrierer som kan flyttes.
Hva vil du si til en tenåring som har lyst å gå inn i samme felt som deg?
– De som brenner for noe, bør gå for akkurat det! Jeg gjorde det selv, jeg brydde meg ikke om økonomi, trygghet eller hva som helst. Jeg bare durte av gårde med biologi. Mesteparten er uansett hardt arbeid, sier professoren.
I sommer ble Terje Johansen hedret med en stor pris som heter Kong Olav Vs kreftforskningspris.
