Hva skal inn her?
Smart Senja er et innovasjonsprosjekt som gjennomføres av aktører innen energibransjen, i tett samarbeid med folket på Senja. Selv om linjenettet har vært modernisert de siste årene, har den positive utviklingen i sjømatindustrien ført til at grensen for kapasiteten i nettet nærmer seg. Spesielt under vinterfiskesesongen blir det synlig. På fem år skal aktørene derfor teste og innføre smarte energiløsninger for å løse kapasitetsproblemene.
Det er ikke første gangen Senja-samfunnet ligger helt fremst i utviklingen. Da Thomas Edison åpnet verdens første vannkraftverk i 1882, var Senja det neste samfunnet som stod for tur. Vannkraftverket forsynte Hamn Nikkelverk med strøm til belysning, og satte dermed øygruppen helt i front av den globale elektriske revolusjonen. Nå er de fremst i en grønn revolusjon.
Strømnettet på Senja går ikke i sirkel, men treffer på mange blindveier. Jo lenger ut på yttersida du kommer, jo svakere nett er det. Samfunnet står nå ved et veiskille.
– Skal de bygge ut det nettet som finnes, gjennom å bygge en ny land- eller sjøkabel? Eller skal de finne en smart måte å unngå overbelastning på med lokal fornybar energi, som solenergi, lokal vannkraft, vind og batteri, spør samfunnsgeograf Berit Kristoffersen.
Hun leder forskningsinnsatsen for UiT i Smart Senja ved Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC), et tverrfaglig forskningssenter.
Ingen smarte, tekniske løsninger er landet ennå, men mye testes ut. Kanskje ender det med at det bygges en ny linjetrase, men i mellomtiden prøver aktørene ut fornybare energiløsninger som kan være like bra.
– Potensialet for fornybar energiproduksjon kan være stort. Spesielt hvis man lager et hybrid energisystem med lokal vannkraft, solenergi, vind og batteri for lagring, påpeker Kristoffersen.
Når det både er en teknologisk, økonomisk, kommersiell og samfunnsmessig innovasjon, gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. De tekniske løsningene er bare halve puslespillet, ifølge forskerne på UiT. Det er like mye en sosial som en teknisk prosess. For å realisere et grønt skifte, er det viktig at omstillingen skjer i samarbeid med samfunnene. De må få utforme de løsningene de selv skal være en del av.
– På Nord-Senja skal vi bruke fem år på å gå fra en tradisjonell løsning til noe smartere. Da må vi huske på at det er en toveis relasjon mellom samfunn og teknologi. Det er en hel befolkning som skal tenke nytt, og det må vi bruke tid på. Derfor jobber vi tett med samfunnet og lokale aktører innenfor fiskeindustrien, sier Berit Kristoffersen.
For å finne de beste løsningene, har deltakerne i prosjektet engasjert lokalbefolkningen. De har blant annet arrangert energikafeer sammen med bygdelagene, møteplasser der lokalt næringsliv og innbyggerne kan møtes og gi innspill på hvilke løsninger som kan være bra.
– Vi tester, forankrer og får nye ideer på energikafeene. Det handler også om å skape rom for dialog og tillit. Nå må vi bare levere på det som skal skje, sier Kristoffersen.
I tillegg har skoleelever fått undervisning i strøm og fornybare energikilder. Skolene på Husøy og Senjahopen har også fått solcellepanel på bygningene.
– Dialogen med skolene har vært en stor suksess. Skoleelevene synes det er kult, de er opptatt av klima og engasjerte i det som skal skje i lokalmiljøet deres, sier hun.
I tillegg deltar fiskenæringen aktivt i prosjektet. Næringen er Senja-samfunnets bærebjelke og er svært energiintensiv. Brødrene Karlsen på Husøy vurderer solcelleanlegg på taket. Det kan komme batteriløsninger som kan lade om natta når det er god kapasitet på nettet. Når maskinene går for fullt på dagtid, kan det fulladede batteriet tas i bruk. Slik blir det mindre belastning på strømnettet.
– Vi ønsker at dette prosjektet skal ha en overføringsverdi til andre steder, for eksempel fiskevær i vekst, slik det er på Husøy og Senjahopen. Vår ambisjon er at vi kan vise vei for andre steder i Norge og verden, sier Kristoffersen.
Nå har mange husstander fått installert et smart styringssystem i boligen sin, en såkalt «Jimmy-boks» – oppkalt etter den første pilotkunden på Senja. «Boksen» kan blant annet justere temperaturen på alle varmekablene i huset og i varmtvannstanken på ulike tidspunkt. Disse kan kobles ut når det trengs. Basert på pilotkundenes erfaring kan husstandene spare rundt 300 kroner på strømregningen i måneden når de senker temperaturen på natta.
– Det handler om å bevisstgjøre innbyggerne om at det ligger en gevinst i energisparing, både for miljøet og for lommeboka, sier Kristoffersen.
Prosjektlederne fikk seg noen overraskelser da de introduserte den smarte styringsboksen via de nye strømmålerne folk har fått i husene sine. De trodde innbyggerne på Senja ville være skeptisk til «overvåking», men de var mest opptatt av brannsikkerhet. Var det trygt å ha en boks i hus som sørger for lading av el-bilen om natta? Dette ville de ha mer kunnskap om.
Smart Senja
* Innovasjonsprosjekt som gjennomføres av aktører innen energibransjen, i tett samarbeid med befolkningen på Senja.
* Gitt voksende behov for strøm på Nord-Senja kommer det eksisterende strømnettet stadig nærmere grense for kapasitet. Det må enten bygges helt nye overføringslinjer, som er veldig dyrt, øker nettleien og har et betydelig fotavtrykk. Eller så må man tenke ukonvensjonelt for å finne smarte løsninger.
* Prosjektet ledes av Troms Kraft Nett AS, partnere er Troms Kraft Produksjon AS, Ishavskraft, UiT/ARC, Brødrene Karlsen, Nergård AS, Eaton Electrics AS, Enfo, Nodes AS og Powel AS.
* Senja har en stor fiskeindustri, som bruker enorme mengder strøm. Det gjør også industrien sårbar for overbelastning i nettet. Fiskeindustrien er sentral i prosjektet.
* ARC-senteret ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) forsker på endringene og bidrar med kunnskap inn i prosjektet med rundt 15 forskere involvert, inkludert fire stipendiater.
Inger Helene Svartdal er statsviter og skriver doktorgraden sin om prosjektet. Hun forteller at en vanlig måte å tenke om slike pilotprosjekter er at øysamfunn som Senja er en miniversjon av Norge. Mange forskere mener derfor at øyer egner seg godt til slike eksperimenter, hvor teknologien kan skaleres opp i neste omgang. Svartdal mener at det ikke har så stor betydning om øysamfunn er et mini-Norge eller ikke.
– Det vi ser så langt på Senja er at inkluderingen og samskapingen som skjer mellom forskere, prosjektaktører og lokalsamfunn er den viktigste suksessfaktoren. Lokalbefolkningen vet at de bor på et værutsatt område på enden av nettet og at risiko for strømbrudd er høyere. Derfor er de allerede motivert for å få bedre energiløsninger. For bedriftene er det mer akutt, de trenger strøm til både produksjon og vekst, sier Svartdal.
Når et helt samfunn skal få helt nye energiløsninger, må innbyggerne få tid til å bli kjent med ideen. De må finne ut hva de får ut av det, for så å ta stilling til de ulike alternativene. I starten var mange skeptisk, men etter hvert begynte de å se mulighetene.
– De så at for eksempel solcellepanel kan være lurt, fordi de da kan selge den strømmen de ikke bruker. Et solcellepanel vil ikke løse alle problemene, men er et element i det større systemet, sier Svartdal.
Omstillingen er en sosial revolusjon også, der ny teknologi forandrer måten vi lever på.
– Selv om teknologien er driveren, er det sosiale like viktig. Vi jobber med samfunnet på Senja for at de nye energiløsningene skal være relevante for det livet vi lever, påpeker Svartdal.
