Hva skal inn her?
Verdens befolkning øker år for år. Derfor må vi finne nye matkilder, for å unngå sult og nød. I havet er det store mengder med bunndyr, fisk og plankton som vi aldri har høstet av. Forsker Andreas Langdal tror at vi må begynne å utnytte disse matkildene. Blant annet sjøpølse.
Før de nye artene kan høstes og bli menneskemat, må forskerne finne ut om de er bærekraftig å høste, sunne å spise og ikke inneholder stoffer som er farlige for oss.
Vi blir med forskeren til et mørk og kjølig rom i kjelleren på UiT Norges arktiske universitet. Her ligger brune sjøpølser i et kar med sjøvann.
De ligger helt stille, men Andreas forsikrer at de er i live og har det bra.
De er ikke først og fremst beregnet som mat, men som forskningsobjekter. Sjøpølsene skal blant annet undersøkes for å finne ut av om de er trygge å spise for oss mennesker.
– Sjøpølse er et bunndyr som ligger på havbunnen og koser seg for seg selv. I Norge har vi to ulike varianter som er vanlige, sier Langdal.
Han forteller at den brune, som han har forsket mest på, har fangarmer som den filtrerer vannet med for å fange seg mat. Den plukker det den har lyst på og fører det sakte, men sikkert til munnen sin og spiser det.
Det er slik den lever livet sitt.
– Vi tror at den kan være en fin kilde til de næringsstoffene vi mennesker er ute etter. Den inneholder både proteiner, vitaminer, mineraler og omega-3 som vi trenger.
Han forklarer at sjøpølsene er lett tilgjengelige, men i dag brukes de ikke til mat i Norge.
I Asia spiser de så mye sjøpølse som de kan få tak i. Der regnes den som en delikatesse.
Tørket sjøpølse kan minne litt om klippfisk, som de vanner ut og bruker i ulike gryter og i wok.
– De er nesten religiøst opptatt av den, og den serveres som en festmiddag. Sjøpølsa sies også å ha helbredende egenskaper som kan kurere både det ene og det andre, sier Langdal.
Det fins mye sjøpølse langs norskekysten, men vi høster ikke av den. På Island og i Canada derimot, er eksport av sjøpølse til Asia en milliardindustri. Det fiskes ikke store mengder, men prisen er svært høy for dette ettertraktede råstoffet.
– Når du snakker med de som ønsker å eksportere sjøpølse så sikter de mot priser på mellom 1000 – 2000 kroner for et kilo.
Andreas Langdal og hans kolleger forsker også på andre arter i havet som de tror kan bli menneskemat. Kongesnegle, laksesild, tang og tare finnes i store mengder og er næringsrike. Derfor bør vi undersøke disse med tanke på å høste de til menneskemat.
Som veganer er det en utfordring å få i seg nok proteiner fordi mange grønsaker og frukt inneholder mange viktige næringsstoffer, men lite proteiner.
Uten proteiner kan vi rett og slett ikke leve, og forskerne ved UiT ser nå på den røde algen som en mulig løsning fordi den har mange ganger proteininnholdet av vanlige alger.
Smaker sjøpølse godt?
– Ja, virkelig. Men noen av artene er jo litt nøytrale på smak, så man kan oppnå fantastiske kombinasjoner ved å tilsette ulike smaker. Jeg er meget optimistisk med tanke på framtidens mat, sier Langdal.
Det fins mange gode alternativer lavt i næringskjeden i havet.
– Når det kommer til sjøpølse, er den nok best som sushi eller i en god saus.
Han sier at han også har lyst til å smake på sjøpølse som friterte løkringer. Det er vanlig mange steder å spise slike friterte akkarringer som er laget av blekksprut.
Ofte tar det lang tid å endre matvaner, men ved hjelp av sosiale medier som TikTok eller Instagram kan nye ting raskt bli introdusert til mange. Kanskje har vi sjøpølse på det norske matbordet om 10 år?