Beskyttet av menneskerettigheter

Fosen-saken handler ikke bare om uenighet om bruk av landområder, men også om menneskerettigheter.

 – Hvis inngrepet på reinbeiteland er så stort at det blir umulig eller veldig vanskelig å drive reindrift, ja da brytes menneskerettighetene til de samer som er berørte. Og derfor har Høyesterett, som bestemmer aller mest i Norge, slått fast at utbyggingen av vindkraftverk på Fosen er ulovlig.

 – Kan du forklare det nærmere?

 – Norge som stat har pålagt seg selv en plikt til å beskytte samene som minoritet. Derfor har vi lover som beskytter for eksempel beiteland til reindrifta. Slik er samene som minoritet og urfolk beskytta av menneskerettighetene.

 – Hva menes egentlig med at samene er et urfolk?

 – Samene har vært i det nordlige Skandinavia og på Kola i Russland og brukt disse områdene lenge før det ble bestemt hvor grensene til nasjonalstatene skulle gå. Arkeologene sier at samene kan identifiseres som en egen gruppe allerede for 2000 år siden. Og siden samene er et eget folk og urfolk, ble det på slutten av 1980 tallet etablert et sameting i Norge.  

Merker konsekvensene

Sametinget, som ligger i Karasjok, skal passe på interessene til den samiske befolkningen. Dette er ikke så ulikt den rollen Stortinget i Oslo har for alle i Norge. Og alle politikere er ikke alltid enig med hverandre og de kan ha ulike prioriteringer, slik det skal være i et demokrati.

 – Årsaken til at mange samiske politikere ikke liker vindkraft har en lang historie. Du har kanskje hørt om Alta-saken som handlet om utbygging av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark? I mange år har tradisjonelle områder brukt av reindrifta stadig minsket. Mange store kraftutbygginger ble gjennomført i forrige århundre. Alta-Kautokeinovassdraget ble bygd på begynnelsen av 1980-tallet, etter langvarige protester og konflikter.

 – Er det noen som er sinte for dette ennå?

 – Ja, fordi slike utbygninger skjer fortsatt. Det handler om at man fra samisk side kjenner til hva som skjer når det bygges ut i stor skala. Reindriften som fra gammelt av har brukt de aktuelle områdene, har kjent problemene og utfordringene direkte på kroppen. De som bygger ut, tenker ikke så mye på det som skjer på lang sikt. Reindriften og de samiske politikerne har erfaring med disse problemstillingene og vet hva som forsvinner, derfor er de ofte kritiske og imot vindkraft.

Kultur og reindrift

I samisk kultur er reindriftsnæringen meget viktig, selv om ikke så mange samer jobber med rein i dag. Reindriften betyr mye for samiske språk, og er ikke minst en kulturbærer også for samer utenfor reindriften. 

–  Kan du fortelle mer om hvorfor reindriftssamer er så skeptiske til vindkraft? 

 – Det er jo fordi de er avhengig av å ha land til dyrene sine. Og mange har opplevd at dette landet er tatt i bruk til mye annet, så bit for bit har områdene brukt til reindrift blitt mindre. Det kan være noen som vil bygge hyttebyer og vindmøller, noen andre planlegger flyplass, mens andre igjen ønsker å lage vei for å komme lett til fjells og så videre. 

 – Oi, det hørtes ut som veldig mye.

  – Ja, til slutt vil det bli lite plass til dyrene, det sier seg selv. Landet hvor du lever og har jobben din blir mindre og mindre. Alt dette påvirker dyrene negativt. Området der reinen kalver kan skades og flyttveier ødelegges. Det er noe som forstyrrer hele tiden, dessverre.

Må gjøre begge deler

Det er lett å se at reindriften mener at de mister mer og mer land, som de er avhengig av for å ha sitt levebrød. Men ønsker ikke de som protesterer et grønt skifte, altså at vi skal bruke energi som er bedre for jordkloden?

 – De er ikke imot et grønt skifte. Det handler mer om at noen er kritiske til hvordan et grønt skifte skal gjøres i praksis. Hvis det betyr at reindriftsamene mister land og områder dyrene er avhengig av, må myndighetene ta et steg tilbake og se på om det er mulig med utbygginger uten at menneskerettighetene brytes. 

 – Hva med generelle miljøhensyn?

 – Alle ser at det er nødvendig med grønn endring. Vi er alle bekymret for klimaendring. Men vi må ikke glemme dem som bor og lever i de aktuelle områdene, og samtidig må vi få til det grønne skifte. Vi må gjøre begge deler, sier forskeren og understreker:

 – Husk, såkalt naturmangfold er også viktig i en større klimasammenheng. Naturen over hele verden er under press på grunn av alt som skal bygges ut her og der. Vi må ikke miste mer natur som skog, vidder, myrer og rent hav. Dette må tas med i regnskapet og det er komplisert for oss alle.

Vil finne løsninger

Broderstad tror det vil komme løsninger på samfunnets energibehov. Men ikke alle vil være like fornøyde, slik det ofte er med vanskelige saker. Uansett må man høre enda bedre på hverandre, og samtidig ta hensyn til behovene til reindriften.

 – Tenk, Fosen-anlegget er det største vindkraftanlegget i hele Europa. I den saken har myndighetene våre brutt sine egne lover og regler. Vi må lete etter alternativer, selv om det kan være mindre lønnsomt for utbyggerne, mener Broderstad.  

 –  Men må ikke alle tilpasse seg litt?

 – Historisk sett har den samiske befolkningen vært flinke til å tilpasse seg, enten det har vært på vidda, i skogene, på havet eller i forhold til samfunnene rundt seg. Samene har alltid vært avhengig av naturen, og mange har klart seg ved å kombinere flere næringer, svarer Broderstad og understreker:

 – Vi må alle tenke gjennom om alt det vi ønsker oss er nødvendig. Er det mulig å gå videre med alle utbyggingsplanene på alle mulige områder? Kanskje må noen utbyggingsplaner kuttes ut, fordi det ikke er plass til alt, enten vi snakker om nye veier, hyttefelt eller vindkraftanlegg.