Reinsdyrets øyne er som øynene til en katt – de reflekterer lys i mørket. Mange av oss har opplevd denne effekten når lyset fra lyktene på bilen treffer øynene til et dyr om natta.
Forskerne ved UiT Norges arktiske universitet har imidlertid oppdaget noe bemerkelsesverdig. Mens reinsdyrs øyne lyser gull-grønt om sommeren, skifter refleksjonen til dypt blått når vinterens mørke senker seg.
Man kan dermed godt si at Rudolfs øyne lyser blått til jul. Dette funnet er enestående, og man har ikke tidligere funnet noe tilsvarende hos andre dyr.
– Vår studie avslører at reinsdyrs øyne er spesielt tilpasset lysforholdene som særpreger høye breddegrader. Dette har aldri tidligere blitt oppdaget, fordi ingen har sett på dyr som opplever ekstreme lysforhold gjennom året, forteller professor Karl-Arne Stokkan.
Hos mange dyr kan man bak netthinnen finne en lysreflekterende overflate kalt tapetum lucidum, som er opphavet til begrepet “katteøye”. Tapetum reflekterer lyset slik at det får en ekstra mulighet til å stimulere de lysfølsomme reseptorene i netthinnen. Og det er denne strukturen som skifter farge i reinsdyrøyet når det nærmer seg mørke juletider.
– Det har seg nemlig slik at en cellepumpe pumper væske inn i øyet. Den eneste måten den væsken kan komme ut på er gjennom et fint dreneringssystem bak i øyet. Når det er mørkt og pupillene er kraftig utvidet, er det som om en gardin dekker dette dreneringssystemet. Da får dyret økt trykk i øyet. Forskjell i trykk mellom sommer og vinter er signifikant. Også mennesker har en svak økning av trykk i øyet om natta. Men det er blitt målt trykk i reinsdyrs øye på vinteren som er så høyt at det hadde vært skadelig for menneskeøyet, sier Stokkan.
– Fibrene i reinsdyrs tapetum kommer nærmere hverandre på grunn av dette trykket. Og dermed forandres fargen som reflekteres. Dette fører til at lysfølsomheten øker fordi blått lys spres mer enn gult lys, sier Stokkan.
Når blått lys reflekteres spres lyset sideveis inn i netthinnen og mange lysreseptorer stimuleres samtidig. Ulempen er at bildet blir uskarpt og billedsynet faktisk blir dårligere. Men fordelen er at dyrene blir betraktelig mer følsomme for skyggebevegelser om vinteren, og de kan derfor lettere oppdage rovdyr i mørket.
– Dette er et velkjent fenomen for reineiere. De kan fortelle at hvis man står helt stille et stykke fra en reinflokk om vinteren så ser de deg ikke, men med en gang man beveger seg, skvetter dyrene til og stikker av.
Samtidig har reinsdyrene større bruk for et godt billedsyn i de lyse sommermånedene.
Karl-Arne Stokkan ser på forskninga på reinsdyrøyet som nysgjerrighetsdrevet forskning, uten noen umiddelbar anvendelse.
Likevel er det såpass interessant at det britiske forskningsrådet tidligere har støttet forskningsprosjektet med to millioner kroner. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med University College London og tilhørende Moorfields Eye Hospital som er en av verdens ledende øyeklinikker.
Arbeidet er en videreføring av prosjektet som påviste at reinsdyr ser ultrafiolett lys. Reinsdyret var dermed det første store pattedyret som har fått påvist UV-syn.
– Med reinsdyrets skiftende øyenfarge påviser vi noe som også kan være tilfellet hos andre dyr. Men vi er de første med ideen, slik vi var først ute med å påvise ultrafiolett syn hos store pattedyr. Nå er det satt i gang omfattende forskning på dette feltet, og de innledende resultatene tyder på at det kun er mennesket og noen apearter som ikke kan se UV-lys. Alle andre dyr kan se det.
Funnene om reinsdyrets skiftende øyenfarge er publisert i det britiske tidsskriftet Proceedings of the Royal Scociety.
Kilder:
Stokkan K-A, Folkow L, Dukes J, Nevue M, Hogg C, Siefken S, Dakin SC, Jeffery G. 2013
Shifting mirrors: adaptive changes in retinal reflections to winter darkness in Arctic reindeer.
Proc R Soc B 20132451.
Denne nyhetssaken ble publisert første gang på uit.no i 2013.