Nordlysvarsleren

Akkurat som laks og brevduer, kan oljebor og strømnett miste kursen under nordlys. Nordlysforsker Magnar Gullikstad Johnsen følger med på jordas magnetfelt og varsler når det er ventet sterke nordlysutbrudd

Nordlysvarsleren

Akkurat som laks og brevduer, kan oljebor og strømnett miste kursen under nordlys. Nordlysforsker Magnar Gullikstad Johnsen følger med på jordas magnetfelt og varsler når det er ventet sterke nordlysutbrudd



UiT logo liten
Tekst :
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT Norges arktiske universitet

Liten Uit logo
    Moe, Trude Haugseth ( Tekst )
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT Norges arktiske universitet

På Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT sitter Magnar Gullikstad Johnsen og kollegene hans og følger med på blant annet jordas magnetfelt og den øvre atmosfæren. 

Her er de rigget for å overvåke jordmagnetismen, som er nært knyttet til nordlys, og for å overvåke nordlyset i sanntid, som er nært knyttet til romværet – altså solas aktivitet.

– Romvær og endringer i magnetfeltet rundt jorda kan forstyrre mange ting. Vi vet at både laks og brevduer kan komme ut av kurs når det er nordlys, fordi de bruker magnetfeltet til å finne veien. Noen tror det også er derfor hvalen kan svømme på land, men det vet vi for lite om enda, forteller Gullikstad Johnsen ivrig.

– Vi har en observasjonsforpliktelse som går tilbake til da Nordlysobservatoriet ble etablert på 1920- tallet, forteller Gullikstad Johnsen.

Nordlysforskningas lange og stolte historie i Norge kan du for øvrig lese mer om i siste kapittel av denne saken. 

– Du kan si at vi følger med på “klimaendringene” til nordlyset og dets tilknyttede prosesser; hvordan det endrer seg over tid, forklarer nordlysforskeren. 

Observatoriet har 20 magnetometerstasjoner i Norge, blant annet på Dombås, Bjørnøya, Jan Mayen, Ny Ålesund og i Tromsø. Gullikstad Johnsen er vitenskapelig ansvarlig for magnetometernettverket. 

MGJ.jpg
forsker, Tromsø Geofysiske Observatorium, UiT Norges arktiske universitet
Nordlyset påvirker magnetometeret i oljeboret, og en feilboring kan katastrofale følger for naturmangfoldet
– Nordlysforsker Magnar Gullikstad Johnsen
Magnar Gullikstad Johnsen venter på skyss tilbake med et kystvaktskip etter å ha foretatt en såkalt absoluttmåling av jordas magnetfelt på Hopen. Foto: Privat
Magnar Gullikstad Johnsen venter på skyss tilbake med et kystvaktskip etter å ha foretatt en såkalt absoluttmåling av jordas magnetfelt på Hopen på Svalbard. Foto: Privat.

Hjelper olje-industrien til å bore riktig

Ved UiT har forskerne bidratt med sin kompetanse til olje- og gassindustrien i flere tiår, for å gjøre boringen i berggrunnen etter råolje og gass enklere og mer presis. Når man borer etter råolje, borer man gjerne horisontalt inn i reservoaret. Boret er utstyrt med et magnetometer, slik at man vet hvilken retning man borer i. Når nordlysaktiviteten er sterk, skjer det ofte at magnetfeltet endrer seg så mye at borene kan komme ut av kurs. Det kan være katastrofalt.
– Det er flere grunner til at varslinga er viktig, sier Gullikstad Johnsen.

Det ene er økonomisk – ved å bore mest mulig presist, vil man kunne øke utvinningsgraden av oljereservoaret. Man kan bore mange brønner i samme område og få ut mer olje.

– Men det viktigste er sikkerhetsmessig. Det gjelder å treffe og ha høy presisjon i boringa. Det er nesten som å finne nåla i høystakken, sier Johnsen.

Han mener beredskapen og kunnskapen i forhold til romvær i oljeindustrien burde vært bedre.

– Feilboring og oljeutslipp kan få katastrofale følger for naturmangfoldet. Vi varsler romværet, men jeg mener oljeindustrien ikke har god nok beredskap dersom det skulle skje en feilboring. Sjansen er liten, men den er absolutt reell, sier Johnsen.

Nordlys varsles: både oljeindustrien, strømselskaper og romsenter varsles av Tromsø Geofysiske Observatorium når det er kraftig nordlys på vei. Nordlyset påvirker magnometeret i oljeboret, og feilboring kan få katastrofale konsekvenser.
Nordlys varsles: både oljeindustrien, strømselskaper og romsenter varsles av Tromsø Geofysiske Observatorium når det er kraftig nordlys på vei. Nordlyset påvirker magnometeret i oljeboret, og feilboring kan få katastrofale konsekvenser. Foto: Mostphotos.
Magnar Gullikstad Johnsen gjør en absoluttmåling på Bjørnøya med en landmålingskikkert. Absoluttmålingene brukes til å kalibrere magnetometerne forskerne har, slik at de også gir riktige verdier av magnetfeltet
Magnar Gullikstad Johnsen gjør en absoluttmåling på Bjørnøya med en landmålingskikkert. Absoluttmålingene brukes til å kalibrere magnetometerne forskerne har, slik at de også gir riktige verdier av magnetfeltet Foto: Privat.

Kan slå ut strømnettet

Strømselskaper og kraftforsyning er andre som trenger kunnskapen til nordlysforskerne. Når det er nordlys, dannes elektriske strømninger i bakken. De går inn i kraftnettet og kan gjøre stor skade på transformatorer og forårsake strømbrudd.

I 2003 mistet store deler av Malmø fylke strømmen i mange timer på grunn av en kraftig solstorm. Det har også skjedd i Quebec i Canada. Noen timer i mørket er kanskje ikke så farlig for hver og en, men dersom strømbrudd rammer sykehus og andre livsviktige funksjoner, kan det i verste fall få konsekvenser på liv og død.

Johnsen og kollegene følger med på solas utbrudd og får også varsler fra kollegaer i utlandet. Slik kan de varsle i forkant hvis noe alvorlig er på vei, slik at man kan sikre sårbar infrastruktur. De som trenger beredskap for å takle solstorm får rådgivning fra nordlysvarslerne.

– Vi bidrar til å redusere tida det tar å oppdage hva om er galt. Vi kan raskt identifisere dersom det er romvær som er årsaken til at noe går galt, forklarer Gullikststad Johnsen. 

Fortsatt i tidlig fase

Hva skjer om forskerne oppdager at en stor solstorm er på vei?

– Som regel kan vi oppdage at en større solstorm er på vei to-tre dager i før den treffer jorda. Vi kan også se fenomener som kan gi opphav til stormer i god tid, slik at de ikke kommer overraskende over oss. Da varsler vi våre kontakter i oljeindustrien, Statnett, Norsk romsenter og flere andre kanaler, forklarer Johnsen.


Selv om den har røtter tilbake flere hundre år, er utviklingen av romværvarsling fortsatt i en tidlig fase.

– Vi pleier å si at vi er nå der værvarslinga var for hundre år siden. Vi har ikke forsket like lenge på romvær som på annet vær, sier Johnsen.

Og legger til:

– Derfor er det så viktig med grunnforskning på dette. Jo mer vi forstår, jo mer kan vi utvikle varsling og forutsigbarhet av romvær, mener Johnsen.

Neste kapittel
Svimlende oppdagelser
Gjennom romradarer klarer forskerne å få øye på noe av det minste som eksisterer – elektroner – på opptil tusen kilometers avstand! Nå venter et nytt, enda mer avansert rom-anlegg. Det gir uante muligheter.
Les kapittel
Labyrint er et kunnskapsmagasin
fra UiT Norges arktiske universitet.

Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon – UiT
Kontakt: Karine N. Aarskog
Webutvikling: Lars Nordmo