Hva skal inn her?
Alle har hørt at plast er dårlig for økosystemet i havet. Men visste du at det har direkte effekter på oss mennesker? Forskere har forsøkt å få et samlet bilde over hvilke effekter plast har på det marine økosystemet og de tjenestene som produseres der og som vi mennesker er avhengige av.
Her er sju grunner til hvorfor plast i havet har noe å si for deg.
Har du noen gang gått en tur ved havet, på stranda eller i fjæresteinene? En opplevelse som gjør godt for kropp og sjel. Det er ikke like deilig å gå seg en tur ved havet hvis stranda ser ut som en søppelplass.
– Mennesker som driver med friluftsliv og rekreasjon ved havet opplever oftere å se plastsøppel enn de som driver rekreasjon i skogen eller på fjellet, og det påvirker vår helhetsopplevelse, forteller Margrethe Aanesen.
Professor Margrethe Aanesen, ved UiT Norges arktiske universitet, har sammen med kolleger i England gått igjennom tidligere forskning som er gjort på plast i havet. De ser at det er en trussel for menneskers helse og velvære hvis vi fortsetter å forurense havet med plast.
Forskerne bak denne studien forteller at plast har en negativ effekt på rekreasjonsopplevelser. Ingen liker søppel på stranda, og forsøplede strender er en av de viktigste grunnene til at vi enten lar være å dra på stranda, eller bruker mindre tid når vi er der.
Studier viser at havet påvirker vår psykiske helse positivt, så lenge det er reint. Hvis det derimot er fylt av søppel så vil vi kunne oppleve det motsatte, at det får en negativ effekt på vår mentale helse og vårt humør.
Hvis det da blir sånn at folk lar være å dra til kysten fordi det er så mye søppel langs strendene og i sjøen, betyr det at vi mister en hel rekke økosystemtjenester, sånn som fysisk aktivitet, det å leke med barna i fjæra, og styrking av vår mentale helse.
Folk som jobber i maritime miljø eller driver rekreasjon ved havet kan også skade seg fysisk på skarpe ting, bli fanget i tau og garn, eller komme i kontakt med forurensede gjenstander som kan gjøre skade. Så plast og annet søppel ved og i havet er faktisk en helsetrussel.
Aanesen jobber nå med en studie som ser på hvor mye folk er villige til å betale for tiltak for å bekjempe plastsøppel, og gitt all oppmerksomhet som det er rundt dette temaet nå så tror hun den kan komme til å bli ganske høy.
Karismatiske dyr har en spesiell verdi i menneskers liv, og forskning viser at mennesker opplever velvære bare av å vite at marine dyr finnes og at de kommer til å være der i fremtiden, selv om de aldri får oppleve dem på nært hold.
Mange har et følelsesmessig forhold til karismatiske dyr som sjøfugl, skilpadder, hval og delfiner. Disse dyrene kan bli skadet av plastsøppel på flere måter; de kan vikle seg inn i tauverk og lide en langsom død, og de kan spise plast, noe som kan skade reproduksjon og bidra til økt dødelighet hos dyrene.
Selv en enkelthendelse som involverer et eneste dyr, kan skape redusert velvære for oss mennesker. Bare tenk på hvalen som døde på en strand på Vestlandet og som hadde 30 plastposer i magen! Det er ikke et hyggelig syn, og det skaper samtidig et stort engasjement hos oss mennesker.
Forskning har også vist at fisk kan spise plast eller få det i seg ved å spise byttedyr som har spist plast. Stoffer fra plast kan også samles opp i organismer høyere opp i næringskjeden, og til slutt ender det opp i maten som vi mennesker spiser og i verste fall gjør den giftig.
– Oppsamlingen av ulike stoffer i næringskjeden kan føre til svakere bestander av ulike fisk og sjødyrarter, fordi det kan skade reproduksjon og vekst. Mennesker som er helt avhengig av fisk som proteinkilde, er svært sårbare i denne sammenhengen, skriver forskerne.
For 1,4 milliarder mennesker kommer mer enn 20% av matinntaket fra fisk, skalldyr og annen sjømat, og det er hovedkilden for protein for millioner av mennesker. Endringer i kvantitet og kvalitet av fisk og sjømat, vil være svært negativt for disse menneskene. Dette kan selvfølgelig også påvirke oss i Norge som spiser mye fisk. Mange lever også av å høste fra havet.
Forskningen så langt viser at foreløpig er effektene på mennesker svært små, men det trengs mer forskning for å forstå akkurat hvor skadelig dette kan være for oss mennesker. Men det er en gang sånn at hvis man tror at det er veldig skadelig å spise sjømat, så vil man gjerne spise mindre av det. Det betyr at man kjøper mindre fisk og sjømat, som igjen betyr mindre inntekter til mennesker som lever av fiske og høsting fra havet.
Ansvarlige myndigheter i mange land anbefaler at vi bør spise mere sjømat av helsemessige årsaker. I tillegg er fisk og sjømat foreslått som en løsning for bærekraftig matproduksjon for fremtiden.
– Hvis du spiser sjømat der du også spiser mageinnholdet til dyret, som for eksempel blåskjell og østers, da er det større sjans for at du spiser mikroplast, fordi plasten som disse dyrene har fått i seg havner i magen deres, forteller Ragnar L. Olsen, professor ved Norges fiskerihøgskole ved UiT.
Havet påvirker lufta vi puster inn, det tar imot kloakken fra toalettet ditt, det tar imot smeltevannet fra fjellet, det skaper regnskyer, det absorberer CO2 via alger.
Havet gir oss veldig mye som vi tar for gitt. 71% av jordas overflate er hav, så det bestemmer mye av jordas økologi og klima. Fordi havet betyr så mye for klimaet vårt, er det ikke bra å forstyrre balansen i det marine økosystemet, noe vi kan risikere å gjøre dersom vi fortsetter å fylle det med plast.
Plast i havet kan potensielt føre til dramatiske endringer i havet. Når man ser dette i sammenheng med klimaendringer, havforsurning og overfiske så kan vi skjønne at verdens hav er under et stort press.
– Hvilke veier vil slike endringer ta før de kommer til oss? spør Margrethe Aanesen.
Et konkret eksempel på hvordan plast kan føre til endringer i havet er at plast kan flyte rundt i havet mye lengre en naturlige gjenstander som tang og trebiter. Plast kan føre til spredning av bakterier og invaderende arter som fester seg til plastbitene og driver rundt på havet. I tropene har slike arter fordoblet sine muligheter for spredning, noe som kan føre til store økologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser.
Les også: Arktiske fiskearter kan utryddes av klimaendringer
Forskere, med Robert Costanza i spissen, har forsøkt å regne ut verdien av alle de økosystemtjenestene et rent hav som fungere optimalt bidrar med til menneskers velferd. Disse tjenestene omfatter for eksempel: karbonlagring, transport, mat, kulturelle og spirituelle opplevelser. Costanza & Co har regnet ut at økosystemtjenestene samfunnet fikk fra havet i løpet av ett år (2011) var ca. 49,7 billioner dollar! Det er mer enn verdien av alle varer og tjenester som blir produsert av mennesker i hele verden i løpet av et år.
– Vi får mange økosystemtjenester fra havet, derfor har havet stor verdi for oss mennesker. Vi har forsøkt å regne ut verdien av det vi taper dersom havet ikke kan gi oss disse tjenestene lenger, forteller Aanesen.
Trusler som kan sette produksjonen av disse tjenestene i fare kan føre til tap av mattilgang, tap av inntekt og god helse. Aanesen har forsøkt å regne ut hvilken økonomiske tap som er forbundet med at havene forurenses av plast.
– Vi har gått igjennom studier gjort på marin plast over mange år, og finner negative konsekvenser på nesten alle økosystemtjenestene vi får fra havet. I eksisterende forskning har Vi ikke funnet noe konkret anslag på hvor stort tapet av økosystemtjenester fra havet er som følge av plastforurensingen, og vi har derfor brukt et anslag på mellom 1-5%, og dette er et konservativt tall, mener Aanesen, tallet kan være mye høyere.
Med mellom 75 og 150 millioner tonn plast i havet i 2011, så regnet Aanesen & Co ut at hvert ekstra tonn plast som vi tilfører havet har en årlig kostnad på mellom 3300 og 33000 dollar i form av tap av økosystemtjenester som er viktige for mennesker. Dette er et gjennomsnitt per tonn, og forhold som hvor mye plast som allerede er i havet, hvor det blir sluppet ut, og størrelse på plasten og hvilken type plast det er vil påvirke dette tallet.
Studien har ikke sett på hvilke tjenester og goder vi potensielt kan få fra havet i fremtiden. Forskere jobber med å lete etter nye kreftmedisiner og erstatninger for dagens antibiotika, blant annet leter de i havet.
Omtrent 70 prosent av alle medikamenter som er godkjent siden 1981 har sin opprinnelse fra naturen. Tidligere har mye bioprospektering foregått på landjorda, som i regnskogen i Amazonas og i Kina.
– Kun én prosent av de godkjente medikamentene laget av stoffer fra naturen, er fra marine kilder, forteller professor Klara Stensvåg som forsker på dyr i havet som kan bli til medisiner.
En rekke dyr som blant annet sjøpung, kråkebolle, kongekrabbe og andre unike dyr screenes for ulike kjemiske forbindelser, og de har funnet stort potensiale mot en rekke multiresistente bakterier.
Les også: Rare dyr kan bli til medisiner
Havet kan være løsningen for en rekke av fremtidens sykdommer. Hvis vi fortsetter å forurense havet med plast, så kan vi i verste fall risikere at enkelte skapninger forsvinner før vi får undersøkt deres kjemiske potensiale og dermed går glipp av viktige medisiner.
Det økonomiske og helsemessige tapet vil da være enormt.
Les også: Slik fant UiT-forskerne molekylet som kan stoppe brystkreft
