Hva skal inn her?
Vi hører mye fra foreldre og andre om at vi bør spise sunt og være aktive. Men hvorfor er det så viktig da? Og må vi bry oss når vi er unge og friske?
– Å bli syk handler ofte om flaks og uflaks. Men hvis du lever sunt, da har du mye mer å gå på for å håndtere den uflaksen. Da har du på en måte mye mer på kontoen, sier professor Sameline Grimsgaard.
Sameline har forsket på helsa til folk i Tromsø i 30 år.
Denne nyhetssaken er skrevet for barn og unge. Les flere slike saker om helse her: HELSE
Hun forklarer at det også er mange sykdommer det er mindre sjans å få ved å leve sunt.
For eksempel hvis noen får lungekreft når de er eldre, så handler det sannsynligvis om at de har røyket tidligere i livet. De som får hjerteinfarkt har ofte noen i familien som har hatt det samme, men hvis du røyker så har du mye større sjans for å bli syk.
Så ja, vi må tenke på det når vi er unge. Helsa vi har når vi blir eldre formes av alt vi gjør i livet.
– Derfor er lurt å lage seg gode vaner. Da bruker vi ikke så mye energi på det. Da er det mye lettere å gjøre de sunne tingene, sier forskeren.
Sameline jobber i et stort forsknings-prosjekt som heter Tromsøundersøkelsen.
– Tromsøundersøkelsen er på en måte som en helsestasjon for voksne. Vi har invitert de voksne som bor i Tromsø til denne helsestasjonen flere ganger i løpet av 50 år nå, sier forskeren.
Hun forteller at noen av de som kommer til dem snakker om det som om de skal på EU-kontroll. Akkurat som man må sjekke at bilen er i orden med jevne mellomrom, så sjekker de helsa til de voksne som kommer innom.
– Da får vi en oversikt over helsa til den voksne befolkningen gjennom mange år.
Mange er i god form, men noen som kommer til Tromsøundersøkelsen er ikke i så god form.
– Hvis blodtrykket er for høyt, da får de beskjed om at de bør gjøre noe med det, sier Sameline.
De får beskjed om alt som er viktig for helsa deres. Og hvis det er veldig alvorlig da må de rett inn på sykehus.
Forskeren forklarer at gjennom mange år så dukker noen sykdommer opp. Og noen forsvinner. Noen vaner slutter vi med. Og noen starter vi med.
Røyking var veldig vanlig før i tida. Nå er det ikke så vanlig. Sykdommen magesår var veldig vanlig før. Nå er den ikke så vanlig.
– Nå er det mye mer stillesitting. Det er skjermer. Hele tiden. Det er vi ikke laget for, sier Sameline.
Kostholdet vårt er også forandret de siste tiårene.
– Vi blir mye større enn før. Det gir en del plager, sier forskeren.
Hun forklarer at det er lett å dra på seg noen kilo, men vanskeligere å få dem av igjen.
Flere har sluttet å røyke, og noen av disse legger på seg.
– Vi har også flere med alvorlig fedme. Der spiller arven en rolle. Hvis du har med deg denne tendensen i genene dine, da kan det være vanskeligere å si nei til ting, sier Sameline.
Problemet med dette er at det fins mye mer tilgjengelige søtsaker, snacks og andre kaloritette ting. At disse tingene er så lett tilgjengelige, gjør det veldig vanskelig å stå imot.
Likevel kan en del foreldre være bekymret for å snakke for mye om kosthold med barna sine.
– Jeg tror vi er litt redde for å snakke om det. Redd for at noen skal få spise-forstyrrelser som anoreksi og bulemi. Men vi må snakke om det for å håndtere det bedre, sier Sameline.
Hun forteller at hun selv snakker en del med barna sine om mat.
Men kan det ikke bli for mye fokus på det å være sunn?
– Vi har en grøft der det er null struktur og alt flyter, så går vi over i den andre grøfta hvor sunnhet blir alt-oppslukende, sier forskeren.
Hun tenker at det kan bli for mye fokus på å leve sunt.
– Det er nok fint å finne den gylne middelvei, for den er ganske gylden. Man må kunne unne seg litt godt innimellom, mener Sameline.
Men la oss si at man har levd ganske usunt i livet, og så har man lyst til å bli litt sunnere. Går det an?
– Hvis man er omtrent 50 år, slutter å røyke og blir litt mer aktiv, da lever man noen år lengre. Det er aldri for seint. Det viser vår forskning, sier Sameline.
Noen som kommer til Tromsøundersøkelsen, sier:
– Vi er mennesker, vi klarer ikke å gjøre alt på en gang, forteller forskeren.
Hvis man faller av … Da er det viktig å huske at man kan hente seg inn igjen. Og man kan gjøre en ting om gangen.
Man kan tenke: Dette kan jeg klare nå. Jeg klarer ikke alt på en gang. Men jeg kan klare dette.
– Vi ser at mange av de som er med klarer det bra en stund, så skjer det noe og så klarer de det plutselig ikke lengre og da tenker de at da er det ingen vits. Men prøv igjen og ikke gjør alt på en gang, sier forskeren.
Så hvor hardt må man egentlig trene for å holde seg sunn og frisk?
– Det viktigste er å være i bevegelse. Finn noe du liker, sier Sameline.
Det er veldig fint å bli litt andpusten. Gå i motbakke, det er godt for hjertet. Også er det kjempebra for barn å leke ute.
– Ut i verden, opp i trærne, sier hun.
For det å være aktiv forebygger sykdommer, og gjør oss bedre rustet hvis vi blir syke.
Men en annen ting er at det påvirker hjernen vår. Det gjør at vi har bedre oppmerksomhet, føler oss bedre og blir mindre stresset.
– Styrketrening er også veldig viktig, spesielt når vi blir eldre. Det hjelper også beinbygningen, så vi ikke blir beinskjøre – det vil si at skjelettet vårt kan bli svakt og beina kan brekke lett.
Nå når du vet så mye om hva som skal til for å leve et godt liv, hva ville du sagt til dine egne barn da de var små eller hva ville du sagt til deg selv da du var barn?
– Mine barn er aktive av seg selv, så det trenger jeg ikke si så mye om. Kanskje noe om at gode venner er kjempelurt … Men er det noe som er kjempeviktig, så er det dette med søvn. Pass på å få sovet nok, sier Sameline.
Skjermbruk fører jo til mer stillesitting, men det fører kanskje også til dårligere søvn.
Og dette med skjermbruk angår ikke bare barn og unge.
– De voksne er også mobilavhengige! Også de som er eldre og pensjonister.
