Hva skal inn her?
Petter Bjørklund
Visste du at kunstig intelligens (KI) kan bli et viktig verktøy på sykehusene våre i fremtiden?
Her snakker vi om maskiner som kan løse oppgaver og utfordringer på måter som ligner hvordan vi mennesker gjør det. Ofte til og med raskere og bedre enn vi selv kan få til.
Slik som ChatGPT kan hjelpe deg med skolearbeidet, kan KI nemlig hjelpe helsepersonell med mange oppgaver som tar lang tid å løse.
– Ved å bruke KI kan de som jobber med helse gjøre helsetjenestene bedre, raskere og tryggere, uansett hvor du kommer fra eller bor, sier Robert Jenssen.
Han er professor i KI på UiT. Han forsker på og utvikler KI-systemer som kan brukes i helsetjenestene.
Denne nyhetssaken er skrevet for barn og unge. Les flere slike saker om helse her: HELSE
Når du føler deg dårlig og må til legen, vil hen finne ut hva som feiler deg ved å undersøke deg. Det kan være å ta blodprøver, sjekke tidligere sykdommer du har hatt, eller å ta røntgenbilder.
Alt dette kaller KI-forskerne for «data». I de fins det mye nyttig informasjon som sier noe om hvor syk du er eller hvilken behandling du trenger.
Et problem er at det tar lang tid å gå gjennom alle disse dataene, selv for en erfaren lege. For eksempel bruker en røntgenlege flere timer hver dag på å undersøke røntgenbilder.
– For legene kan det være utfordrende å tolke disse store datamengdene for å finne sykdommer og stille riktig diagnose, forklarer Jenssen.
Her har KI en unik superkraft. Teknologien er nemlig spesiallagd for å gå gjennom store mengder data lynraskt. Med dette kan oppgaver som legene bruker flere timer på kortes ned til noen få sekunder.
Det byr på store fordeler, både for leger og pasienter.
– I motsetning til mennesker trenger KI verken å sove eller hvile. Ved å bruke KI som et hjelpemiddel kan legene finne sykdommer tidligere og behandle pasienter raskere, forklarer Jenssen videre.
Eksempelvis har han og forskere på UiT laget et KI-system som kan spare røntgenlegene for mye tid. Det har nemlig blitt supergod på å finne leverkreft på CT-bilder. CT-bilder er et type røntgenbilde.
Dersom slike KI-system blir tatt i bruk kan det kanskje redde flere liv.
– Forhåpentligvis kan teknologien bidra til å redde liv, forteller førsteamanuensis Kristoffer Wickstrøm, som er en av forskerne som har laget KI-systemet.
Alle mennesker er forskjellige og kan reagere ulikt på samme sykdom. Det betyr at behandlinger må være unike og tilpasset den enkelte.
Her byr også KI-ens lynraske superkraft på store muligheter.
– KI kan hjelpe oss å gi behandling som passer best til hver pasient, sier Jenssen.
KI kan nemlig brukes til å sammenligne pasienter med samme sykdom og se hvordan de reagerer på ulike medisiner og behandlinger.
Slik kan teknologien brukes til å finne ut hvilke behandlinger som fungerer best for den enkelte pasienten.
I dagens helsevesen er det stor mangel på leger. Noen steder i Norge er det også få leger og sykehus. Det byr på hektiske arbeidsdager for de som jobber med helse og lange ventetider for pasientene.
– For eksempel er det en mangel på røntgenleger, som kan undersøke røntgenbilder for å finne tegn på brystkreft eller beinbrudd, forteller Jenssen.
Kan KI være en «medisin» mot legemangelen?
Ja, svarer Jenssen.
– KI kan ta seg av enkle undersøkelser som i dag tar lang tid å gjennomføre på grunn av mangel på leger, sier Jenssen.
Dette gjør de allerede i Danmark.
– I København bruker de KI for å undersøke brystkreft på røntgenbilder. Det har gjort at ventelistene for røntgenundersøkelser har blitt kortere. De sier også at undersøkelsene gjøres på en bedre måte, sier Jenssen.
Maskinene blir smartere og flinkere for hver dag som går. Flere og flere sykehus tar i bruk KI-teknologi.
Betyr det at legene etter hvert vil bli byttet ut av roboter?
På ingen måte, forsikrer Jenssen oss. Uansett hvor god KI-teknologien blir, bestemmer legen alltid hvilken medisin eller behandling du trenger.
Slik som oss, kan KI nemlig også gjøre feil. Da er det fint med leger som kan dobbeltsjekke at maskinene har gjort oppgaven sin riktig.
– Det er viktig at legene tar de endelige avgjørelsene og sammenligner resultatene fra KI-en med sine egne vurderinger, understreker Jenssen.
Kilder til denne saken er: Robert Jenssen/UiT Norges Arktiske Universitet, uit.no/opplyst, ndla.no
KI-forskeren har en oppfordring til alle som er interessert i å gjøre helsetjenesten enda smartere i fremtiden.
– En ting er sikkert: Helsetjenestene vil ha stort behov for KI-kompetanse, så det kan være fint å studere og jobbe med det i fremtiden, avslutter han.
