Hva skal inn her?
Vi går gjennom bjørkeskogen nedenfor UiT Norges arktiske universitet, og kommer ut på en smal grusvei. En kupert, enorm hage fylt av steiner og blomster i alle former åpenbarer seg. Fuglene kvitrer, været veksler mellom sol og duskregn, og besøkende tusler rolig forbi.
– Nå er blomstringen i Tromsø arktisk-alpine botaniske hage på topp, det er høysesong her, sier Arve Elvebakk og smiler.
Plasseringa på 69,40 grader nord gjør denne hagen til den nordligste av sitt slag i verden.
– Den er forskjellig fra nesten alle andre botaniske hager. De pleier å bestå av parklandskap, men her i Tromsø har vi store steinlandskap med digre fjellblokker og små, fargerike fjellplanter inni mellom disse, forteller Elvebakk.
Hagen er i stor grad fylt opp med lave, standhaftige, arktiske blomster. Lufta er frisk, og det er som om støyen fra den tungt trafikkerte Stakkevollvegen – som ligger rett ved – plutselig blir borte. Et steinkast unna ligger to digre cruiseskip ankret opp, med turister som ivrer etter å strekke på beina og besøke hagen etter lang tid om bord.
– Det beste tidspunktet å besøke hagen er ukene rundt sankthans. Det er definitivt da flest planter blomstrer samtidig, både fjellplanter fra andre verdensdeler og våre egne, norske viltvoksende arter, forteller gartner Kristian Nyvoll.
Hagen har blitt rangert som en av verdens ti vakreste, blant annet av den engelske avisa The Guardian, BBC og av Momondo så sent som i 2016. Den botaniske hagen i Tromsø er forholdsvis liten, men inneholder flere tusen planter.
35 av disse er svært sjeldne arter fra Nord-Norge og Svalbard. Den mest sjeldne av dem alle er en knallgul, lav smørblomst-art som bare finnes viltvoksende ett eneste sted på kloden. Her forteller Arve Elvebakk mer om denne:
Den spesielle polarnyresoleien trives i det som utgjør det nyeste landskapet i den botaniske hagen, et steinlandskap med to skråninger. Den ene vender mot nord, og i denne kjølige siden vokser polarnyresoleien sammen med andre arktiske planter. Bare ti meter unna, på den sørvendte, tørre og varme siden av skråninga, vokser planter fra Sør-Afrika, Tyrkia, Chile og Libanon.
Til tross for at det er svært lyst i Tromsø om sommeren, ligger ikke byen i Arktis. Takket være varme havstrømmer gir klimaet her boreal bjørkeskog opp til 400 meters høyde.
– De fleste blir overrasket over å høre at de vokser så nært hverandre, medgir Elvebakk.
Hvordan kan disse plantene fra ulike verdenshjørner vokse side om side? Hemmeligheten er for det første at bratte nord- og sør-skråninger i Tromsø gir vidt forskjellige vekstforhold. For det andre er plantene fra sørlige breddegrader fjellplanter, og kommer gjerne fra steder som har kaldere vintre enn Tromsø.
– Det er kaldt mange steder i verden, også i de høyeste fjellene i Sør-Afrika og på store områder i Sentral-Asia. Vi kan dyrke veldig mange planter som nesten er umulig å dyrke andre steder. Det er tørt flere av stedene disse plantene kommer fra, derfor må vi dyrke en del vanskelige planter i sprekkhabitat. Det gjør at de unngår fukt vinterstid, forklarer Elvebakk.
Den botaniske hagen inneholder 30 ulike arter fra Sør-Afrika som klarer seg gjennom de lange vintrene i Tromsø – uten beskyttelse mot snøen og kulda. Snøen virker tvert imot beskyttende på plantene.
Den botaniske hagen inneholder 25 temasamlinger med planter, blant annet primulaer og planter fra Himalaya. En av samlingene består av over 500 innsamlinger av hageplanter, alle med dokumentert historie fra Nord-Norge før 1940.
– Dette er en unik samling også med stor kulturhistorisk verdi, sier Elvebakk.
Nær samlingen med planter fra New Zealand finnes én av de to blomsterartene som vokser vilt i Antarktis. Denne heter Colobanthus quitensis og har uanselige blomster med selvbestøvning. Populasjonene i Antarktis øker nå på grunn av klimaforandringer, og arten er under overvåking.
Elvebakk forteller at de også har nesten alle de mest sjeldne artene fra Finnmark. En av disse, «Altaihaukeskjegg» kom til den botaniske hagen på spesialbestilling fra Fylkesmannen. Elvebakk fører oss til området i hagen, der denne vokser. Noen karrige blomster strekker seg opp av jorda i et felt som ligner en liten steinrasmark:
Spiselige planter i hagen:
· Kvann (Angelica archangelica) ligner på en miniversjon av Tromsøpalmen, og skal ha vært vikingkongen Sverres favorittplante. Den var en berømt plante som ble dyrket som en grønnsak og krydderplante i norske hager i vikingtida. Å spise unge deler av planten var populært i Norge fram til for noen tiår siden. I dag er planten blant annet en viktig ingrediens i franske likører.
· Seiersløk (Allium victorialis) er en stor plante med brede blader. Den har en god hvitløkssmak og er en utmerket krydderplante. Den botaniske hagen har samlet den inn fra gamle nordnorske gamle hager, mange i nærheten av gamle vikingfunn-steder.
· Rosenrot (Rhodiola rosea) er Norges egen ginseng. Rosenrot er en viktig urteplante i Norge, og kalles gjerne «arktisk rot». Den er veldig vanlig i Norge og blir gitt til kalver tidlig på våren som kosttilskudd. Den er en av få planter som hjelper kroppens immunforsvar til å bekjempe sykdom. Den skal være like effektiv som ginseng, men med færre bieffekter.
· Reinfann (Tanacetum vulgare) var tidligere veldig viktig i folkemedisin, og ble brukt mot orm i magen og for å stimulere fødsel hos dyr. Den ble muligens også brukt på kvinner.
Professoren mener den mest populære attraksjonen i hagen er den vakre, intenst blå himmelvalmuesøsteren (Meconopsis lingholm) og nærstående arter.
– De begynner å blomstre nå. Himmelvalmuesøsterens blåfarge sprenger alle fargeskalaer, og den er alle turistene begeistret over. Av og til kjøper de planten av oss, men den er omtrent umulig å dyrke for eksempel i tyske lavlandsområdet, sier han.
– Man kan spekulere i om det er sommertemperaturen i Tromsø som gir blomstene sterkere farger. Temperaturer som er langt kjøligere enn den jevne tromsøværing liker. Kanskje bidrar også det stadige sommerregnet, som kan ligne monsunen i Himalaya, skyter gartner Kristian Nyvoll inn.
I sommer lanserte Tromsø arktisk-alpine botaniske hage det nye tidsskriftet CASSIOPE. Her kan du lese første utgave, som handler om gamle nord-norske hageaurikler, fargerike planter som var vanlig i nordnorske hager før i tida, men som nå i stor grad er borte. Tidsskriftet vil komme ut som temanumre, et par ganger i året. Noen vil være på engelsk.
Den mest eksklusive planten i hagen akkurat nå er Meconopsis tibetica, en valmuesøster-blomst med farger i fargespekteret kardinalrød/okseblodrød.
– Den har vokst i hele sju år og blomstrer først nå. Det er ganske utrolig. Det kjedelige er at blomstringen er over om kort tid allerede, og da vil den dø. Men hvis vi er heldige får vi tørket frø fra planten og grodd 100 nye planter, sier Nyvoll.
Arten er fra Tibet, og vokser på østsiden av Mount Everest. Den er meget sjelden og ble først oppdaget og beskrevet i 2006.
Det andre turistene også etterspør er den beryktede, og av noen forhatte, «the tromsø palm».
– Enkelte forventer å se Hawaii-strender her, og blir skuffet når de forstår at Tromsøpalmen langt fra ser ut som et stort palmetre, sier Nyvoll og ler.
– Noen lurer på hvorfor vi ikke dreper den, fordi de vet den kan være et problem.
Andre planter igjen er mer velkomne, som de man kan spise:
I 2006 fikk Elvebakk og kollegene inn en plante under navnet Primula macrophylla. Den kom fra frø samlet inn på 5 500 meters høyde i India. Etter å ha dyrket den side om side med et eksemplar av Primula macrophylla, fant Elvebakk ut at dette i stedet var den oversette P. meeboldii, en art ingen hadde akseptert etter at to lokaliteter i Kashmir ble publisert av en tysker i 1906.
Tromsø arktisk-alpine botaniske hage har imidlertid flere oppgaver enn å vise fram flotte og til dels sjeldne planter. De ansatte skal også drive forskning, undervisning og engasjere seg i miljøspørsmål. Forskningen er det stort sett Arve Elvebakk som står for.
På ett av feltene nederst i hagen står tre arter ved siden av hverandre som hittil er ubeskrevet av vitenskapen. De stammer fra Argentina og Chile. Elvebakk har blant annet oppdaget at disse er i en fjellplante-slekt som ikke har blitt forstått godt nok av vitenskapen.
– Den er nydelig. Artene varierer i farge fra ildrød til hvit. Det er mye lettere å sammenligne slekten ved å dyrke eksemplarer side om side enn ved å studere herbarie-eksemplarer av tørre planter samlet inn i 1870 eller 1930, sier han.
– En fjerde art beskrev jeg i 2015, sammen med to chilenske kolleger, sier Elvebakk.
Denne arten fikk navnet Calandrinia ranunculus, og vokser kun på steppene i de sørlige delene av Argentina og Chile. Blomsten har en spesiell egenskap. Det blåser ekstremt mye på disse steppene, noe som gjør det vanskelig for insekter å pollinere planter som står langt fra hverandre. Derfor er hver enkelt blomst bare åpen én gang, i fire-fem timer. Andre nye blomster åpner seg neste dag hvis det er solskinn. På grunn av værforholdene driver plantearten i stor grad selv-pollinering, som er det tryggeste valget for dem.
Tromsø arktisk-alpine botaniske hage:
* Åpnet i 1994.
* Befinner seg på 69,40 grader nord i Tromsø.
* Er en del av Tromsø museum – Universitetsmuseet.
* Er gratis og åpen 24 timer i døgnet.
* Består av flere tusen planter i 25 ulike temasamlinger.
* Inneholder 35 svært sjeldne planter fra Nord-Norge og Svalbard som utgjør sikringsstyrker, i tilfelle noe skjer med bestandene i naturen.
* Er på 18 mål.
* Har 3,4 faste årsverk. Av dem er én vitenskapelig ansatt og 2,4 årsverk er gartnerstillinger. I tillegg kommer sommerhjelpere.
Å kultivere arter som hører til på 5 000 meters høyde i Asia har blitt en spesialitet for den botaniske hagen i Tromsø. Metoden går ut på å dyrke to planter som man mistenker er ulike arter ved siden av hverandre. På den måten får man et svært godt grunnlag for å sammenligne vekstene. Elvebakk forteller at dette var nøkkelen til å forstå fjellplante-slekta godt nok.
– Denne dyrkingssammenligningen kan ikke gjøres i Chile, for det er ingen hager høyt til fjells på den sørlige halvkule. Dermed kan ikke Chile dyrke sine egne fjellplanter.
Om høsten reiser Kristian Nyvoll ut til de nordnorske fjellene for å samle inn frø som skal sendes ut til alle verdenshjørner – mot frø i retur. Frølista består både av hagefrø og frø fra ville, norske arter.
– Vi samler også inn frø fra plantene vi har her i hagen, forklarer Nyvoll og peker mot den fargerike rododendron-samlinga bak seg.
– Hvert år må jeg gjette meg til hvilke arter som kan være godbiter for de andre botaniske hagene. Det er artig når jeg treffer, fortsetter han og humrer.
– De siste årene har vi blant annet byttet frø med botaniske hager i Russland, Japan og Sør-Korea og Israel. Vi er veldig interessert i å få inn nye arter, særlig primula- og saxifraga-arter. De utgjør spesialsamlinger som vi også bygger opp med særlig tanke på forskning, forteller Nyvoll.
Elvebakk lager hver uke et blomstringsvarsel for å prøve å oppsummere de kommende høydepunktene i hagen. Denne uka står rododendronen på topp.
– Den har vært fantastisk i år. Vi har noen store busker som folk ikke hadde drømt om klarte seg så langt nord. Vi har over 80 rododendron-arter, forteller han.
Vi går sørover, mot kafeen i den botaniske hagen. Lukter fyller lufta og rundt oss hører vi stort sett fremmede språk. I fjor satte den botaniske hagen ny besøksrekord med 54 000 besøkende, og Elvebakk tror de er på vei mot atter en ny rekord.
· Den norske nasjonalplanten «Bergfrue» (Saxifraga cotyledon), finnes i den botaniske hagen.
· Den botaniske hagen inneholder cirka 30 ulike arter fra Sør-Afrika som klarer seg gjennom de lange vintrene i Tromsø – uten beskyttelse mot snøen og kulda.
· Blomsten «Polarflokk» (Polemonium boreale) er sterkt truet i Skandinavia. Den er vanlig noen steder på Svalbard, men på fastlandet er den bare kjent fra Bugøynes i Finnmark. Der vokser den på kirkegården og i bergskorter overfor, utilgjengelig for sauer. Forskning ved den botaniske hagen indikerer imidlertid at dette er to genetisk ulike planter, og dermed fortjener planta i Øst-Finnmark kanskje et nytt navn, ifølge Elvebakk. Blomsten finnes i Arktis-samlinga.
· Fossiler vokser i den botaniske hagen. Verdens eldste plante, «Skavgras» (Equisetum hyemale) er evgiggrønne, tette stammelignende planter som også vokste på jorda for 300 millioner år siden. Dermed kan dagens planter sies å være levende fossiler.
· Orkidéarten «Flekkmarihand» (Dactylorhiza maculata) finnes i samlingene. Denne planten har vært brukt som afrodisiaka.
Verden vet så visst om den botaniske hagen på nesten 70 grader nord – kanskje bedre enn tromsøværingene selv.
– Det skjer mye her for tida. I forrige uke var redaktøren for det største hagemagasinet i Russland på besøk for å skrive en artikkel om hagen. En svensk gruppe fra Uppsala botaniske hage var her også, og den nasjonale TV-kanalen fra Kroatia. Det går i ett, men er veldig artig, sier Elvebakk og smiler.
De siste årene har oppmerksomheten fra utenlandske medier økt, forteller Elvebakk:
Ifølge den daglige lederen er det langt fra bare tradisjonelle, kvinnelige hageeiere som finner veien til den hagen.
– De ivrigste fjellplantedyrkerne er ofte menn. Men ikke alle har hage, ganske mange unge kommer hit og ser på plantene. Det er jo et lite kunstverk når en plante står mellom sprekkene her, planter som sjelden kan ses andre steder enn i sitt naturlige habitat, sier Elvebakk.
Den botaniske hagen utgjør en oase i Tromsø. En oase som deler noe av overfloden sin med grøntanlegget på universitetsområdet. På den store, umiskjennelige haugen med blomster øverst på universitetsområdet holder to kvinner på å dra opp tulipaner. Det på tross av at plantene ser friske og fargesterke ut.
– På grunn av den kalde vinteren må vi dessverre fjerne tulipanene allerede nå, for å få plass til sommerblomstene. Men vi gir bort de vi tar opp av jorda, forsikrer Petra Nordgård, formann ved grøntanleggene ved UiT.
Akkurat nå jobber gartnerne her med sommerblomstene.
– De er veldig forsinket på grunn av den seine våren. Vi planter dem på de samme områdene som vi har tulipaner og påskeliljer, sier hun.
Tromsøpalmen gir også gartnerne på grøntanlegget hodebry. En av dem er dedikert til å jobbe med den standhaftige planten hele sommerhalvåret.
– Vi har klipt dem ned med kantklipper i mange år. Det gjør vi minst tre ganger i løpet av sesongen. Det er en evig runddans.
Gartnerne holder Tromsøpalmen i sjakk, men får den ikke vekk. Det er rett og slett for mange av dem.
Men den botaniske hagen rommer også planter som kan brukes som medisin:
I dag vokser et par hundre planter på den digre haugen på universitetsområdet. Slik var det ikke for noen år siden.
Da var dette bare et forferdelig stygt område med mye ugress og busker. Det var vanskelig å vedlikeholde. Derfor var planen først at haugen skulle dekkes med plen, men etter hvert ble vi enige om å lage den som en liten pilot av botanisk hage, forteller Nordgård.
– Vi la på plass stein hentet fra samme områder som steinene i botanisk hage. De ansatte her har vært veldig behjelpelige med mange av plantene. Når de tynner ut, skifter og endrer planter, får vi avleggerne, fortsetter hun.
Grøntavdelinga på UiT dyrker alt av sommerblomstene sine selv – på Tromsøya. Det er uvanlig ved universiteter, ifølge Nordgård.
– Det gjør at vi får blomstene vi ønsker til rett tid. Sesongen i Tromsø er så kort at vi synes sommerbedene skal være fine med en gang, sier hun, sier hun og smiler.
Arbeidsstokken på ti som sørger for å holde universitetsområdet pent og frodig er variert og fra hele verden, i likhet med blomstene i botanisk hage.
– Jeg har en fantastisk arbeidsstokk som jeg er veldig glad i. Tre av dem er fra Tromsø. De fleste har sommerjobb, men noen er ansatt fast på halvårsbasis. Flere er unge og lever litt omreisende, alternative liv. Folk kommer tilbake for å jobbe år etter år, alle er veldig dedikerte til jobben, forteller Nordgård.
Slovakiske Katja Jagacova og ektemannen er to av dem. De har jobbet på grøntanlegget ved UiT i sju-åtte år. På spørsmål om hva som er best med jobben, svarer Jagacova slik:
– Sjefen, og ler.
– Arbeidsmiljøet er veldig hyggelig. Det er ikke noe problem å være ute og jobbe selv om det er dårlig vær. Man må bare jobbe fortere, så blir man varm, fortsetter Jagacova og smiler:
Planter til medisinsk bruk:
- Den høye, vakre blomsten «Gulsøte» (Gentiana lutea), har blitt brukt som medisinplante i Alpene i over 500 år. Før arten ble beskyttet ble plantene plukket i store mengder og lagt på sprit. De ble tørket, og etter å ha blitt destillert to ganger ble 100 kilo av planten til sju kilo med «Enzian Schnaps». Alkoholen ble konsumert og brukt til mageproblemer (vokser også i Sør-Norge, og ble brukt på samme måte).
- En viktig medisinplante fra Himalaya er «Kutki» (Picrorhiza kurrooa). 50-300 tonn av planten blir hvert år gravd opp av befolkningen i Nepal og eksportert til India. Den blir brukt til å kurere mange sykdommer, særlig fordøyelsesproblemer.
- Swertia (Swertia perennis) har lenge blitt brukt i indisk urtemedisin for å kurere feber. Den har også blitt brukt i tibetansk folkemedisin.
Det er mye livsglede blant plantene og blomstene på UiT og i botanisk hage. Det er tydelig at de ansatte setter pris på jobbene sine. Petra Nordgård har jobbet på grøntområdene siden 1977.
– Det skjer noe her hele tiden, området endrer seg hele tiden. Jeg tror ikke det går an å få det bedre på jobb enn her.
Arve Elvebakk har en todelt stilling, og gjør mesteparten av forskningsarbeidet i vinterhalvåret. På sommeren innebærer stillinga hans mange praktiske gjøremål som daglig leder i den botaniske hagen. Om vinteren jobber han blant annet med å beskrive nye arter i en gruppe lav som finnes i Nord-Norge, men som har tyngdepunkt på den sørlige halvkule.
– Så egentlig har jeg to drømmejobber, sier han.
Av og til har Elvebakk det hektisk på kontoret, med mye byråkrati og mye som skjer samtidig. Da vet han hva han skal gjøre.
– Da forlater jeg bare kontoret og går ned i det sør-amerikanske dalføret i den botaniske hagen, som er rett på utsiden. Så blir jeg i godt humør med én gang. Jeg treffer en eller annen engelskmann, tysker eller tromsøværing som går rundt og er begeistret. Da er alt på topp, sier Elvebakk og smiler.
