Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Klimaendring forandrer hjemmet til dyrene i havet

Når klimaet på jorda blir varmere, så blir det også varmere i havet. Det kan skape problemer for dyrene som lever der.

Klimaendring forandrer hjemmet til dyrene i havet

Når klimaet på jorda blir varmere, så blir det også varmere i havet. Det kan skape problemer for dyrene som lever der.

UiT logo liten
Tekst :
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT

Liten Uit logo
    Bludd, Ellen Kathrine ( Tekst )
Kommunikasjonsrådgiver ved Seksjon for kommunikasjon, UiT

Vi mennesker deler planeten med mange fine og rare dyr. Mange av disse bor i havet. Havet er verdifullt fordi det er hjemmet til så mange dyr, men det er også viktig for oss mennesker. Vi får mat og drikkevann fra havet, og strømmer i havet sørger for at temperaturen på jorda er i balanse.

I tillegg gir havet oss mye av oksygenet som vi puster.

Når du puster, kommer oksygenet i annet hvert pust fra havet.
– Rolf Gradinger

– Når du puster, så kommer oksygenet i annet hvert pust fra havet, sier Rolf Gradinger.

Han er marinbiolog ved UiT Norges arktiske universitet og forsker på dyr og planter som bor i det kalde havet rundt Arktis. Dette havet kalles Polhavet. Der forsker han spesielt på alger, de bittesmå plantene som alle dyr i havet får maten sin fra.

Alt henger sammen

De små algene blir spist av små dyr, som er mat for fisk, fisken blir spist av sel, og selen blir spist av isbjørn. På den måten henger alt sammen i økosystemet. Det som skjer med algene, det skjer også med fiskene og med dyrene som spiser fisken.

I havisen i Arktis så fins det over tusen forskjellige arter av alger. Disse trues nå av klimaendringene.

Rolf Gradinger.jpg
Professor i arktisk og marin biologi, UiT

Klimaendringene er størst i Arktis. Det skjer fire ganger raskere der enn i resten av verden, forteller professoren.

Rolf Gradinger og de han jobber med prøver å finne ut hva det vil ha å si for plantene og dyrene som bor der. Om det fins en plass der sel og isbjørn kan leve om 50 år.

isalger
Alt henger sammen. Isalgene vi kan se på dette bildet produserer oksygen som vi puster inn, og er mat for små dyr som er fiskemat. Disse algene er forstørret i mikroskop. Foto: Rolf Gradinger

Fisk som flytter

Noen fisk og dyr har allerede begynt å flytte på seg. De flytter fra hav i sør til hav lengre nord. Før var havet kaldere, og da kunne bare de Arktiske fiskene bo der fordi de var vant til kulda. 

Men når det blir varmere, så kan andre fiskearter komme.

Da kan det bli konkurranse mellom fiskene om maten. Kanskje vinner fiskene fra sør over fiskene fra nord. Kanskje klarer ikke fiskene fra nord å overleve lengre, og fiskene fra sør tar over.

Derfor er det noen Arktiske fiskearter som begynner å slite nå.

Å spise junkfood

De bittesmå dyrene vi kaller dyreplankton, har også begynt å flytte på seg. Hvis en fisk eller en sjøfugl spiser dyreplankton fra Arktis, så får de i seg mat full av sunt fett.

– Hvis de spiser dyreplankton fra sørligere hav, så er det mer som å spise junkfood, sier Gradinger.

Det er fordi de ikke inneholder så mye sunt fett.

polartorsk under isen
Små dyr spiser alger de finner i isen. Så kommer polartorsken og spiser de små dyrene. Her kan du se polartorsk under isen. Foto: Rolf Gradinger

Viktig å forske

Det er veldig viktig å forske i disse områdene for å se hvilke planter og dyrearter som fins der. Forskerne må dra ut med forskningsskip, på det de kaller et tokt – en slags forskningsreise.

– Man kan ikke måle fra en satellitt hvilke dyr man finner i havet. Vi må faktisk ut på havet og se hvem som bor der, sier Gradinger.

 

forskningsskip i isen
Det er viktig at forskere drar på ekspedisjon til isen i Polhavet for å se hvilke dyr som faktisk fins der. Dette er UiT sitt forskningsskip som heter Kronprins Haakon. Foto: UiT

Forskerne må også se om dyrene er i god form og får i seg god næring. Hvis dyrene ikke er i form, så kan det hende at de ikke klarer å reprodusere og få barn. Det som skjer et år, påvirker hvordan det går med dyrene neste år. Derfor må man forske flere år på rad, for å se hvordan det går med dyrene.

Det koster mange penger å dra på tokt. Men det er veldig viktig for å gi god informasjon om hva som skjer i havet, til forskerne og til politikerne som skal bestemme ting om havet.

Aldri for seint å gjøre noe

Professoren forteller at Polhavet kan være isfritt innen 2050. Det har vi aldri opplevd før. 7 millioner kvadratkilometer forsvinner. Det er nesten like stort som hele Europa.

Men han sier at det er aldri for seint å gjøre noe for å minske klimaendringene og slippe ut mindre CO2.

Vi kan ta buss, sykle eller når vi skal noe.
– Rolf Gradinger

– Vi kan ta buss, sykle eller gå når vi skal noe, sier Gradinger.

Det er også viktig at vi bruker fornybar energi som vind, sol og vannkraft. Vi er heldige her i Norge som har mye vannkraft. Politikere må fortsette å jobbe for at andre land som USA og Kina kan slutte å bruke kull.

Vi trenger også unge, smarte folk som kan studere og jobbe med både biologi, teknologi, ingeniørfag, og politikk.  

– Vi kan alle gjøre litt, for alle har et ansvar, sier professoren.

Labyrint er et kunnskapsmagasin
fra UiT Norges arktiske universitet.

Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon – UiT
Kontakt: Karine N. Aarskog
Webutvikling: Lars Nordmo