Hva skal inn her?
På UiT er andreklassingene nettopp kommet tilbake fra en sju uker lang praksis. Nå venter to dager med seminar hvor de skal lære hverandre hva de lærte ute i felten.
Temaene spenner fra barn, skuldre og fallforebygging til bekken og sammensatte plager. Hvordan kan du lære et barn med krigstraumer som ikke har språk, hvordan det skal holde i en blyant? Kan grunnen til ryggsmerte egentlig være at pasienten har hatt en psykisk tøff periode? Hvordan motiverer du noen som har fått livet sitt snudd på hodet i en ulykke, til å trene?
Studentene holdt åtte seminarer bestående av både teori og praksis.
– Det er ganske likt slik vi jobber på skolen også. Først teori, så øver vi på teorien praktisk. En praktisk måte å lære på er nyttig siden det er en praktisk jobb, men vi glemmer fortsatt ikke teori-delen, sier Mikalsen.
Etter tre timer med seminar om sammensatte plager, får Kristoffer og resten av gruppa hans tilbakemeldinger fra studentene som har deltatt.
– Du blir opptatt av å lage et bra opplegg, og det er litt ut av komfortsonen. Men det er fint å kunne reflektere og drøfte sammen etterpå, sier han.
9. desember mottok Andrea Kulseng Norsk fysioterapeutforbunds studentpris. Det er fjerde gangen på de siste sju årene at prisen går til en student fra UiT.
– Det hadde jo sett litt dumt ut om UiT skulle vinne hvert år, så jeg ser jo hvorfor det ikke er sju av sju, sier studieleder for bachelorprogrammet i fysioterapi, Morten Nikolaisen spøkefullt.
– Neida. Men det er tydelig at noe gjøres riktig i nord, sier han.
Kulseng mottok prisen for bacheloroppgaven «Nært, men på avstand. Fysioterapi via telerehabilitering», en oppgave om dagens teknologi og mulighetene for å gi og motta behandling uten å være fysisk til stede.
Juryen begrunner tildelingen med at oppgaven «holder høy kvalitet, er nyttig, nytenkende og reiser nye spørsmål», i tillegg til å være godt skrevet og nyansert.
.jpg "DSC06471 (2).jpg")
Kulseng var nysgjerrig på hvordan dagens teknologi påvirker faget hennes. Det førte til prisen hun nå står med i hånda.
– Jeg hadde ikke forventet å få prisen, så jeg ble overrasket og kjempeglad da jeg fikk meldingen, sier hun.
Når hun tenker tilbake på sine tre år ved fysioterapeututdanningen trekker hun blant annet frem størrelsen på klassen.
– Nå har jeg ikke gått på noen annen skole, så det er vanskelig å si hvordan det er andre steder. Men siden vi ikke var så mange ble vi kanskje mer sett? Vi fikk et nært forhold til lærerne, og jeg var aldri redd for å gå og banke på døra om jeg lurte på noe. De var alltid villige til å gi svar, og det har vært viktig og nyttig å få den støtten underveis, sier hun.
I følge Studiebarometeret (en nasjonal undersøkelse som sendes ut til studenter) ligger UiT godt over gjennomsnittet sammenlignet med de tre øvrige institusjonene som tilbyr bachelor i fysioterapi.
– Vi ønsker at studentene våre utvikler ferdigheter og kompetanse, men også at de bygger en profesjonell identitet som gruppe, sier førstelektor Beate Ytreberg.
Hun drar fram det pedagogiske grunnsynet som en av grunnene til at undervisningen er lagt opp slik den er.
– Vi bruker ofte reelle og komplekse situasjoner, og bruker disse om igjen gjennom studieløpet. Slik utvikles studentenes forståelse over tid.
Hun trekker også fram nær kobling mellom teori og praksis i all undervisning.
– Fysioterapeuter skal kunne handle i praktiske situasjoner. Praktisk kunnskap kan bare læres gjennom relevante erfaringer, og derfor er studentenes egne praksiserfaringer det aller beste utgangspunktet for videre læring, sier Ytreberg.
– Hva er, etter din mening, suksessfaktoren for utdanningen?
– Det kan være mye. Vi har undervisning i team, altså med flere lærere sammen. Det er også nær sammenheng mellom undervisning, læringsmål og eksamensformer, det gir til sammen en god sammenheng i studiet, sier hun.
Hun legger til at de jevnt over har interesserte og motiverte studenter, som de krever mye av:
– De fleste studentkull utvikler en god samarbeidskultur, og det fører til god læringskultur.
Ytrebergs tanker om utdanningen samsvarer godt med det studentene selv forteller.
– Vi jobber tett sammen nesten hele tiden, og man blir godt kjent med hverandre. Jeg tror det er vanskelig å finne et annet studie hvor klassemiljø stiller så sterkt, sier Kristoffer Mikalsen.
Han skryter, i likhet med Andrea Kulseng, av lærerne.
– De er faglig dyktige med forskjellige styrker innenfor feltet. I tillegg får vi tett oppfølging, som er viktig for at ingen blir hengende etter.